Alle mennesker opplever å miste noen. Mennesker dør, blir borte, og de som sitter igjen savner, sørger og trenger trøst. Det gjør vondt. Jeg har funnet mye trøst i dette ordtaket, som jeg vil dele med dere. Jeg vet ikke hvem som har skrevet det, jeg vet bare at det har hjulpet meg mye å tenke på det.

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet
med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt
til trekantenes spisser er avslitt og det bare
er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.
Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.
Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,
hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte
vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,
overskygger savnet av det du har mistet, når du vet
at du aldri villet unnvært det du har tapt,
selv om du var klar over at du en gang
kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser
avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Kanskje det kan hjelpe deg også.

Liknende poster:

• Bak tallene er det mennesker
• Noen tanker om kroppsøving
• Hvordan var din favorittlærer?
• Søk, og du skal få svar
• Tanker om mobbing og avisskriverier