Et menneske mindre i verden

Plutselig er den der, Fields of gold. Jeg er ikke forberedt. Hver gang jeg hører den,tenker jeg på deg.

Jeg tenker på måten du levde på, og måten du døde på. Ender opp tilbake i den regntunge dagen i oktober, hvor sangen ble spilt på p4 i venterommet på sykehuset, utenfor rom 434. Eva Cassidy sang svakt, tårene hadde gjort kinnene mine våte og øynene hovne. Vi var der for å vente på at du skulle dø, det var virkeligheten vi måtte forholde oss til.

Tåka lå tykk på utsiden av vinduet. Vi hadde kjørt fort for å komme til sykehuset, vi ble fortalt at vi måtte kjøre fort dersom vi skulle rekke det. Vi måtte dra fra jobb, vi måtte dra fordi du skulle dø. Jeg hadde på meg rosa skjorte, og jeg tenkte at det var dumt å ha rosa skjorte den siste dagen i ditt liv.

Klokka nærmet seg tolv på natta. Vi satt der, på de harde stolene, vi ventet. Du pustet sakte. Klokka nærmet seg ett. Klokka nærmet seg to. Klokka nærmet seg tre. Fem over tre. Ti over tre. Kvart over tre. Jeg tenkte at du burde slippe å ha det vondt, og det var uansett ingenting vi kunne gjort. Vi ventet. Du ventet. Tiden gikk sakte, du pustet sakte. Halv fire.

Jeg var 19 år, jeg hadde akkurat begynt på lærerhøyskolen den høsten. Jeg holdt deg i hånda. Du pustet tungt. Jeg holdt deg i hånda. Du pustet tyngre. Jeg holdt deg i hånda. Hånda ble slapp. Du pustet ikke lengre. Just like that. Et menneske mindre i verden. Et viktig menneske mindre i verden.

Da vi kom ut av rommet og alt var over, spilte p4 Trains Drops of Jupiter, og jeg tenkte at verden aldri kom til å bli det samme igjen.

Liknende poster:

    Ingen funnet

30 Comments

  1. Så rart å lese, i dag er det akkurat eitt år sidan eg snakka med bestemor mi for siste gong, noko som har prega dagen ein del. Det er aldri greitt når nokon ein er glad i går bort. Sjølv om tida går er det ikkje mykje som skal til for å minne om korleis ting var.

    Eg burde kanskje avslutta med “men det går bra til slutt, tiden leger alle sår” eller noko sånt. Men eg trur ikkje eg vil det i dag. Innimellom må det vere greitt å kjenne på sorgen òg.

  2. Petrine: Det var moren til min daværende samboer. Vi hadde vært sammen i 3-4 år da moren hans gikk bort.

    Marte: Trist å høre om bestemoren din. Det er veldig trist når noen man er glad i går bort.
    plosiv sin siste, kule, flotte blog post ..Et menneske mindre i verden

  3. Pingback: Bloggermagasinet
  4. Pingback: Bloggermagasinet
  5. Å sy er faktisk overaskende enkelt.
    Da jeg sydde den første genseren (den eneste jeg har sydd, og en av de første gangene jeg brukte symaskin) trodde jeg aldri i verden at det skulle gå bra. Nå føler jeg at jeg begynner å bli ganske avansert alt! Så det anbefales å prøve. Dessuten hjelper det jo mye å ha et nettforum hvor man kan spørre om ALT da.
    IsaCathrine sin siste, kule, flotte blog post ..Bosu- rydding og- ehm

  6. Jeg må si jeg blir trist av å lese denne teksten:( Off.. det skjer så mye trist og urettferdig hele tiden.. Man lurer på hva er meningen med alt? På ett sekund så er det over..
    Ainur sin siste, kule, flotte blog post ..Advent!

  7. så trist, men utrolig rørende! jeg fikk en liten følelse av å være der selv. Men er litt vanskelig når jeg nesten ikke har opplevd det heller. Gruer meg til den gangen jeg må gjennomgå noe slikt. Uff… fælt å miste noen man er glad i :'( <3

  8. En nydelig tekst om et trist og alvorlig tema.
    Jeg kjenner igjen det med sangen. Den dag i dag klarer jeg ikke å høre Celine Dions My heart will go on etter at den ble spilt i min beste venninnes begravelse da jeg var 17…
    Tenker på deg! *klem*
    Gullfiskbollen sin siste, kule, flotte blog post ..Luke nummer 3- Refleksrebusløp

  9. Pingback: Woop, woop |

Leave a Comment.

CommentLuv badge