I jula tok jeg med meg Mannen (som kommer fra en annen kant av landet) ut på byen der jeg gikk på videregående. Jula er tiden da alle kommer hjem, og jeg traff gamle kjente. På det ene utestedet i det lille tettstedet, er det bare en herredo og en fruedo, og da Mannen skulle på do, var det lang dokø. Han kom selvfølgelig i snakk med en fyr, og da Mannen ble spurt hvem han var der med, sa han meg.
Ih, det var ikke en særlig god idé. Han hadde nemlig fått høre historier fra tiden da jeg var mellom 16 og 19 år. Jeg var en vimsete rånefrøken, jeg fikk gode karakterer uten å gjøre lekser og jeg gjorde mange rare ting. Fortrengte minner.
Jeg vet nå hva jeg er kjent for fra videregående. Jeg var hun som alltid satt bakerst i klasserommet. Jeg er hun som ved flere anledninger satt med discman i timen, og begynte å synge høyt.
Jeg husker en gang da jeg hørte på Celine Dion mens norsklæreren snakket om Ibsen og hans ripsbusker, hvor fru Dions stemme gikk fra discmanen, inn i mine øre og ut gjennom min munn. Hodet mitt var på konsert mens kroppen var i klasserommet. Jeg gaulet høyt og tydelig “Aaaall by myself, Don’t wanna be, All by myyyyself, Aaanymore…” – så kikket jeg opp og innså at alle så på meg. Det var tyst. Jeg tror hjernen min har fortrengt klassens reaksjoner til denne hendelsen.
Det bør nevnes at jeg ikke har en særlig god sangstemme.
-
-
Det er kanskje ikke så rart russenavnet mitt ble Lille Ville…
He he ! Om det er noen trøst – du er ikke førsteman! Blir sikkert ikke den siste!
Uansett gode minner. Ta de med deg!
Hahahha, så herlig! Sånne minner er gull verdt, spør du meg :)
Maria sin siste, kule, flotte blog ..Oy vey…
Per
Det er enda godt å høre. Har du gjort det også?;) Det er helt sant, gode, og pinlige minner.;)
Maria
Hehe, du sier så, men du har nok rett.:)
Haha! Jeg ser det for meg, virkelig. :P
Ane sin siste, kule, flotte blog ..Te
Hehe, ja nesten sånn er det;)
Sånn som den synginga kjenner jeg meg igjen i, virkelig:p Det er virkelig ikke lett å la være om man virkelig kommer inn i sangen og stemninga;) Veldig fin blogg du har forresten:)
Lill-Helén sin siste, kule, flotte blog ..Et spiseproblem..
Høres svært fornøyelig ut :D
Lise sin siste, kule, flotte blog ..August – Desember 2009
Kan se det levende for meg og må smile litt. Håper det har gått fra tragisk til tragikomisk for deg, som mange slike minner heldigvis gjør. Det er merkelig å tenke på at vi lever et helt annet liv i andres hukommelse – de husker oss som noe(n) vi kanskje aldri var, eller husker ting vi allerede har glemt. Egentlig eksisterer vi sånn sett i hundrevis av utgaver :-)
ziarah sin siste, kule, flotte blog ..Tredje bok: Sult
haha.. høres ut som en gøy tid, og enda gøyere å være medelev i din klasse ;P
ps. jeg er mest kjent for å være den stille.. dagdrømte mest enn å følge med i timene…
Hehe! Å du er nå fortsatt like søt nå, som du var på høgskolen i allefall! Ler godt og koser med med blogginnleggene dine! :)
Kan forresten informere om at frk. Plosiv var ei super sprudlende og fantastisk frk på høgskolen! Og hu var nok fortsatt litt vill der også! ;) Er viktig det, å ikke slå seg helt til ro!
Ane
Jeg er håpløs.;)
Lill-Helén
Hehe, så bra jeg ikke er alene. Slipper å være ensom.;)
Lise
Fornøyelig for de andre enn meg…;) Nå er det et fint minne da. Et rart, fint minne.
ziarah
Ja, det er et morsomt minne. Det var bare pinlig der og da, men jeg kjente heldigvis alle godt, sånn at de visste at jeg var litt snodig fra før av.;)
daisiblue
Dagdrømming er deilig. Det gjorde jeg litt av også.:)
Kine
Hehe, søt, også kjent som rar.;) Synes folka på høgskolen var gromme, en fin gjeng. Og du bidro veldig til det. Man må jo være litt vill og gal…;)
Plosiv sin siste, kule, flotte blog ..Beboerparkering