Jeg vil fortelle alle om deg.

Jeg vil fortelle dem om hvem du egentlig er.
I tilfelle noen skulle passere deg uten å se din grasiøse varme, din styrke og din skjønnhet.

Du har stått ved meg som en bauta, du har smeltet mine isfjell som de skulle være fragmenter av is i strålen av en sol.

Ingen har fått meg til å si slikt, ingen har fått meg til å føle slikt.

Noen ganger, når jeg våkner før deg og kikker på deg lurer jeg på om du er virkelig.
Om du bare var livets illusjoner som fortalte meg at det var håp. Jeg lurer på noen har sendt deg, noen som brydde seg.

Når jeg ser deg husker jeg alt det jeg burde være. Jeg kan lett gripe han og gjøre det som skaper vekst og harmoni.

Jeg hører sanger når jeg tenker på deg. Jeg drømmer, smaker smaker, kjenner alt som en rus.

Du er min gale venn.
Du er min trygge samboer.
Du er min vakre orkidè.
Du er min alt.

Gjesteblogget av Mannen.

Liknende poster: