Å være lærer, eller å la være å være lærer

Jeg vurderte å ikke ta et nytt vikariat som lærer etter mitt første arbeidsår. Jeg søkte på og var i finaleintervju til en helt annen jobb, en jobb der jeg ville sittet bak en pc-skjerm, hatt faste, stabile arbeidstider og fornuftige arbeidsoppgaver.

Til tross for at jeg har de flotteste elevene en kan ønske seg, til tross for at foreldrene har tillit til meg, behandler meg bra og synes jeg er dyktig og til tross for at teamet mitt samarbeider godt, vurderte jeg å slutte.

Rett før sommerferien hadde jeg storyline-prosjekt med elevene mine. Styringsfaget var matematikk – temaet geometri. Vi lagde kafé. Elevene var ufattelig kreative – lagde trekantstoler, sirkel-bord, kvadratisk kafédisk med peis inni og sirkelformet heis. De var fantastiske – og de var selvstendige. Jeg bare veiledet og smilte.

Likevel vurderte jeg å slutte.

Før vi tok ferie hadde vi sommeravslutning. Jeg fikk gaver, klemmer og rosende ord. Alle foreldrene takket varmt for alle timene jeg hadde lagt inn i løpet av skoleåret. De fortalte at elevene har respekt for meg, men at de også vet at jeg er glad i dem. De vet hvor grensene går, og de liker at det er klare grenser. Foreldrenes ros ga meg en følelse av at alle de ekstra timene jeg har lagt igjen ved pulten min har vært verdt det. Foreldrene var takknemlige.

Likevel vurderte jeg å slutte.

På sommeravslutningen framførte damene på teamet mitt og jeg “Vi er tre små fine damer” (revidert tekst fra vi er to små fine damer) for foreldre og elever. Vi lo så vi gråt da vi øvde, og vi smilte stolt etter vi hadde vært uhøytidelige. Vi samarbeider godt, de tar vare på meg, de veileder og hjelper meg. De er fantastiske.

Likevel vurderte jeg å slutte.

Jeg får slike hilsninger i skoledagbøkene:

Likevel vurderte jeg å slutte som lærer.

Papirhaugene vokser og vokser. Møtene tar mer og mer tid. Alt skal dokumenteres – dersom jeg har gitt muntlig tilbakemelding til en elev, bør det dokumenteres skriftlig i tilfelle eleven en dag finner ut at han skal saksøke skolen. Kopimaskina har papirstopp, og vi har bokløs matematikk, altså må alle matteoppgaver vi skal gjøre kopieres fra en bok. Man har ryddeuke på et kjøkken man slett ikke bruker. En del arbeidsoppgaver er fullstendig irrellevante. Lønna er forholdsvis lav (og ja, den er lavere for nyutdannede i Oslo enn utenfor Oslo).

Man bruker så mye tid på møter, papirer, vurdering, dokumentasjon, vasking, trøsting, kopiering, flytting, rydding og tull at jeg ikke rekker å planlegge timene mine. Når jeg har gjort alt det rare jeg skal gjøre, har jeg gjerne mindre enn en time på meg til å planlegge 4 klokketimers undervisning – og gjerne rette en del lekser.

Jeg rekker ikke gjøre alt jeg vil. Jeg rekker ikke lage det kjempekule engelskopplegget jeg lærte om på lærerhøgskolen. Jeg har ikke tid til å lage naturfagsoppgaver som jeg lærte om på kurset “Forsterket lærerutdanning”. Det er ingen tid til å finne opp nye metoder, det er ingen rom for å spørre kolleger om råd (selv om de garantert ville hjulpet meg om jeg hadde spurt).

Det er ingen tid til å gjøre det jeg virkelig ønsket meg da jeg utdannet meg – nemlig å undervise barn. Å se glede i øynene deres da de har lært noe nytt. Å høre dem resonnere rundt et emne, å diskutere med dem, å leke med dem slik at de lærer – slik at de kan møte fremtiden med god basiskunnskap.

Derfor vurderte jeg å takke for meg som lærer etter bare ett år.

Liknende poster:

    Ingen funnet

18 Comments

  1. Du skriver “vurderte”, kan man da anta at du valgte å bli?

    Når jeg leser dette innlegget og ser hvor mye ekstra og unødvendig man må igjennom, skal du ha utrolig mye ros for å i det hele tatt ha kommet deg igjennom dette året. All ære til deg, Plosiv! Eller Ingvild :)
    .-= Maria sin siste, kule, flotte blog ..Karbofri uke: Statusoppdatering etter dag 3 =-.

  2. Takk for at du deler disse relevante tankene med oss. Jeg håper du blir i skolen, vi trenger slike ståpålærere som deg. Jeg har stor respekt for deg. Jeg tror på deg! Håper klasserommet er din arbeidsplass i årene framover. Elevene er heldige som har deg!

  3. Tor
    Takk! Tiden bør brukes der vi er flinkest, nemlig med elever og i arbeidet for å bli flinkere med elever.

    Maria
    Ja, jeg valgte å bli iallfall ett år til. Fikk 20% stilling som digital veileder og 80% kontaktlærer, så håper jeg kan få brukt de 20% mer fornuftig enn 20% møtetid.
    Tusen takk for kjempefin kommentar, varmer godt. Det har ikke vært bare dårlig, men det kunne vært bedre med små grep (og da ting jeg ikke har kontroll over).

    Liv Marie
    Tusen takk for varm og god kommentar – settes stor pris på. Fortsetter iallfall ett år til, så får vi se hva som skjer etter det. Men takk. :)

  4. *sukk* Jeg kjenner meg igjen. Jeg varte ikke engang ut lærerskolen. All ære til deg for å fortelle dette – flott skrevet!

  5. Eg er veldig glad for at du vel eit år til. Ja, det er mykje papir og møte i skolen i dag. Noko må vi nok rekne med at den moderne advokatmat-verda må ha, men noko må vi kunne finne enklare løysningar på. Frå verda mi, som rektor, ser eg at papirmøla og administreringa bare blir verre og verre og tenkjer av og til at den nye jobben, for ein eller annan, burde vere å lage gode datasystemer som fletta saman all den informasjonen vi matar inn slik at vi slepp å gjere alt opp til fleire gonger i alle fall.

    Stå på – vi skal greie å skape den beste skolen i verda – trass i politikarane!
    Aud Venke sin siste, kule, flotte blog post ..Der sjela får ro

  6. Jeg hadde en lærer i første på barneskolen som jeg tror må ha vært mye som deg. Entusiastisk, flink, hyggelig, oppmerksom, og alt som kan tenkes av godt. 28 år senere (hjelp! Det er lenge siden jeg gikk på barneskolen gitt!) husker jeg fremdeles eventyrene hun fortalte om, og til oss i klassen. Dessverre for oss sluttet hun som lærer etter bare ett år, sannsynligvis pga. lignende årsaker.

    Det er trist at skoleverket gjør sitt (mer eller mindre) beste for å drive vekk de som virkelig har så mye å gi som lærere. Jeg kan veldig godt forstå at du vurderer/vurderte å slutte, men jeg håper at du ikke gjør det.

  7. Kjempeflott en tekst, den tar opp en problemstilling som mange nye lærere og lærere kommer bort i. Jeg håper det kommer mer lærer(og elev-)vennlige måter å håndtere alt det ekstra på, slik at en faktisk får fokusert på det som er viktig. Nemlig elevene og undervisningen.

    Min samboer skal selv ut i lærerjobb fra høsten av, jeg håper det ordner seg, og ikke blir så tungt for han. For vi trenger gode lærere i skolen, sånne som deg!
    Monica sin siste, kule, flotte blog post ..Alle har vel fått med seg at det er fotball-VM i Sør-Afrika for…

  8. Tenkte mykje det same etter fyrste året. Tenkte mykje det same etter andre året og. I år fann eg dette: http://www.dalstroka-innafor.net/2010/05/18/klasseromsmilj%C3%B8/

    ….og eg tenkjer; “kva om dette er løysinga?” Verdt å nytta eitt år til for å finna ut tenkjer eg. Men når hausten kjem skal ein ikkje sjå bort i frå at byråkratana har nytta sumarferien godt og funne på endå meir origamifri papirgymnastikk me lærarar kan nytta elevanes tid til. Men la oss håpe at vi slepp nettopp det!

    Enn så lenge drøymer eg om dei flotte elevane eg fer til hausten, alt dei kjem til å læra, korleis dei kjem til å imponera meg, eige val av digitale verkty, opne standarar osb.
    Torger Åge Sinnes sin siste, kule, flotte blog post ..Musikkisum(ar)

  9. Mammaen min har jobba som lærer i over 30 år, og skal pensjoneres om ikke så mange år. Men ho har flere ganga sagt at ho aldri hadde blitt lærer i dag hvis ho skulle ha utdanna seg nå. Pga alt det som gjør du har vurdert å bytte jobb.

  10. Det er bra du lufter ut, og det er bra du blir. Med fare for å sitte i glasshus, selvfølgelig. Jeg tror jeg skjønner at det er frust med møtetider og alt det kjipe som følger, men øy! (og jeg veit du veit dette) de meldingene du får i lekker 3-klassehåndskrift er helt fantastiske. Klump i halsen-stemning. Jeg misunner deg det.
    thomas røst stenerud sin siste, kule, flotte blog post ..Flyktningregnskapet 2010

  11. Nå ble jeg veldig nysgjerring på avgjørelsen din!
    Men er ikke dette ditt første år? De sier jo at det er et sinnsykt slitsomt år! Og at det blir bedre andre året :) Du høres virkelig ut som en lærer som trengs i skolen! Så dumt at alt dette unødvendige ødelegger for det en faktisk ønsker å gjøre!

  12. Kjenner meg bare SÅÅÅÅÅÅÅÅÅ godt igjen her Plosiv!!!
    Fantastisk skrevet (som alltid!!) og jeg fikk helt klump i halsen av den penskriftsboka du hadde der:-) Nydelige elever og fantastiske foreldre er det som gjør jobben verdt å ta vare på – å fortsette å være den flotte læreren man er ! (man må jo ha tro på seg selv:-))
    Jeg begir meg nå ut i mitt fjerde hele skoleår til høsten, og selv om det er mye jobb, så klarer jeg ikke slutte. Elevene mine betyr for mye for meg merker jeg.

    Dessverre har skolen jeg jobber på vært utsatt for mye avisskriverier (lokalpressen) i det siste, mange mobbesaker. Foreldre går ut og sverter skolen og lærerne og forteller usannheter og løgn… Det er ikke noen av mine elever det er snakk om her heldigvis, men jeg ser hvor lett det er å bli stemplet som “udugelig” lærer av enkelte foreldre… Disse lærerne har jobbet r… av seg for at disse barna skal ha det bra på skolen, men allikevel går foreldre ut i pressen. Det gagner verken elevene eller lærerne…

    Å være lærer er ingen lett jobb – det er nok noe av det tøffeste yrket nå til dags…

    Lykke til videre Plosiv – stå på!!!

    Stor og god klem fra størstepia
    Størstepia sin siste, kule, flotte blog post ..Jeg bare elsker

Leave a Comment.

CommentLuv badge