Dreaming through the noise

Posted by plosiv in Personlig, Populære | 3 comments

Oktober, kaldt, tidlig morgen, onsdag. Jobb. På med jakka, knyte joggeskoene, kollektivkortet i jakkelommen. Mobilen i hånda, headphones på. Play.

It’s so beautiful here, she said. This moment now, in this moment now. Går gjennom gården. Åpner den røde porten, svinger til høyre, flanel and satin, vandrer gatelangs, gjennom parken, forbi butikken. Han står der i dag igjen. “Har du lighter?” Dessverre ikke. No room at all for any other thought.

Går videre, ned Tøyenbekken, tråkker hardt på asfalten. And I know I don’t want this, oh I swear I don’t want this. Alle går forbi, alltid forbi. There is a reason not to want this but I forgot.

Tung kropp, trege skritt, motvillig, vil ikke. Må, har lovd, skal, er forpliktet. Alltid forpliktet. (…) and she dreams through the noise. Tenker på året som har gått, månedene, ukene, dagene. Puster tregt, går tregt, tenker tregt. Alt er tregt når det er morgen og kaldt og alt er forpliktelser. Face pressed into the corduroy grooves.

Maybe it means nothing.

But I’m afraid to move. Trikken, trikken er treg, alltid treg, jeg er kald på nesa og har vondt i tærne. …who are you, taking coffee, no sugar?

Trikken kommer, den er varm og jeg setter meg på setet, setet der noen har sittet og varmet det opp, setet med noen andres varme. Who are you.

Oh words, like rain, how sweet the sound. Jeg sitter feil vei, trikken drar meg baklengs, oppover, bakover, jeg lukker øynene. I’ll see you around.

…
da jeg kom på lærerjobben denne dagen i oktober, leverte jeg oppsigelsen min, og nå går jeg inn i 2011 som gründer, så og si uten faste inntekter, men med mye frihet og få forpliktelser. Takket være en idé som Mannen fikk da vi gikk fjelltur sammen med foreldrene mine på Synnfjell sommeren 2009, skal jeg nå stå stødig på egne bein, og det er arbeidsinnsatsen, ideene, kompetansen og strukturen som skal være inntektsbringende. Heldigvis har vi allerede gode case og bra resultater å vise til. I dag hører jeg på feelgood musikk mens jeg kjenner at avgjørelsen er riktig. Klikk deg gjerne inn på facebook og “lik” siden min, hvis du vil.

.

.

Tidligere skrevet om lærergjerningen:
-  Å være lærer eller å la være å være lærer
- Følelsen av å ikke strekke til

Liknende poster:

• Ved veiskille
• Det jeg skriver…
• På kanten