Å oppsummere et helt år, er ingen enkel sak. Jeg som knapt husker hva jeg gjorde forrige helg, kan ikke tro at jeg klarer å huske hva som skjedde for 364 dager siden. Der kommer facebook inn. Facebook husker for meg.

Jeg har gått igjennom alle statusoppdateringene mine på facebook i 2009. Nå skal det oppsummeres. Bare så du vet det -  dette er en uendelig selvopptatt preikete lang post, og det er godt mulig det kun er interessant for en person i denne verden, nemlig meg. Dette blir en lang post, altså. Dessuten blir den nok ikke særlig bra språklig – det blir en salig blanding. Jeg tror jeg skal lage en post til, som jeg kan publisere rett etter denne, så ingen føler seg forplikta til å lese hele. Lykke til!

I januar prøvde jeg “å få oversikt over norskoppgaver jeg ikke har skrevet enda…” – det viste seg å være en større jobb enn man opprinnelig trodde. Jeg trodde også at arbeidsløsheten skulle ta meg da jeg fikk vite at jeg ikke fikk jobb året som kom, så “lurer på om jeg skal bli togkonduktør nå som jeg snart er ferdig utdannet lærer…”. I tillegg var jeg “bustete på håret.”.

I februar “fryser jeg på tittil, tottil, tillerot, næglefru og stooore gubben hæsten!” og jeg skrev at jeg “oppdaget Yiruma”. Det var enda godt, slik at jeg hadde noe å grine til i mars. I tillegg var jeg litt opptatt av at “det heter pc-en, ikke pc’n/pc’en/pcen. PC-EN!”

For i mars ble det mye “er trist”, “synes ting er litt for vanskelige om dagen – ja takk til sommer og sol og smil og utepils og venner og bekymringsløse dager”. Dette var fordi min siste bestemor døde (“har sagt farvel til bestemor i dag”) og fordi Beauty, min 12 år gamle hund døde (” tror ikke noe på at Beauty er borte for alltid.”), begge i mars. Det ble en tårevåt, kald og dritkjip måned.

Så kom april, hvor jeg var “råsjinn på hosom” (betyr våt på sokkene på dialekt). Plutselig befant jeg meg på en fotballstadion hvor jeg “sitter i billettluka på Åråsen.”. I tillegg var det påske, og da “skjønner ikke hvorfor lillesøster ble så gammal at pappa slutta å lage påskeegg! Søss, bli yngre, je vil ha påskeegg!”. Vi får bare påskeegg og annen knask til minstemann er 18 år, omtrent. Sukk.

Mai kom og jeg “leser til eksamen: etnolekter, homografer, homonymer, meronymer, kollokasjoner, konotasjoner, prefikser, suffikser, leksemer, idiomer…er det noe rart at det stokker seg for en stakkar?”. Med andre ord: eksamensperiode. Da kom også “jeg er ikke dum, jeg har bare litt uflaks når jeg tenker…” og “synes det er klunnersamt om dagen”. I tillegg “er jeg blakk og sinna på vårrengjøringa i Oslo…”

Mai var en måned da facebook ble brukt mye til distraksjoner. Husker at det var litt vanskelig å konsentrere seg om lesing, bare se: “observerer at de har begynt å skrive på engelsk på IFA-pastillesken. Snedig.” og “synes Criminal Minds er skremmende fascinerende”. I tillegg “anbefaler dere ikke å gå seg vill på internetten når trehundreogfem oppgaver bør skrives… Hjelp!”. Man “ender nok på en liten snurr i kveld!” og “er jobbsøker” også. For en måned.

Etter hvert kom juni hvor jeg “har lyst på mammas pænnekaku”, “har plutselig jobb til høsten!! :D” og hvor siste eksamener skulle skrives; “lurer på om noen har lyst til å skrive litt om didaktikk og tilpasset opplæring for meg? Snälla, snälla? Jeg har en Magdalena på armen og er så sliten, så sliten!”. Jeg fant en annerledes taktikk: “sitter i kantina på høgskolen og smiler til alle som går forbi i tilfelle en av de er sensor på muntlig eksamen om noen uker… Alle monner drar, right?” – før jeg “innser at det forrige jeg skrev her viser nettopp hvor lite forberedt jeg er til eksamener i ukene som kommer, sitte og smile til eventuelle sensorer i kantina på høgskolen er det jeg satser penga mine på, mæssom…”.

I stedet for å smile, “har jeg jobbet med høgskoleting og skrevet: 21 + 18 sider, 4426 + 5786 ord, 36198 + 28450 tegn. Nå er jeg så sliten i hodet at jeg trenger kalkulator for å regne ut hvor mye det blir til sammen…”. I tillegg “har signert jobbkontrakt for neste skoleår og levert en eksamensmappe, burde man ikke egentlig være letta og glad?”. Jeg “har vært på sommeravslutning for mine kommende elever i kveld, hilst på foreldre som synes jeg var litt ung. Fine elever – fine foreldrer – tenker det blir et fint år! Gleder meg.:)”. Plutselig kom dagen da “i morgen kl. 12.45 er jeg (forhåpentligvis) en utdannet lærer!”

Så kom sommerferien, og jeg “skulle gjerne eid en gresk øy og et privatfly.”

I juli “har jeg tatt opp igjen blogging, men har flyttet litt på meg”. I tillegg “tror jeg at jeg jobber med PR og reklame plutselig.”. Ikke nok med det, men jeg “har jobbet som målfotograf i dag, og fått dagens lønn i cash. Man føler seg mye rikere når man har cash enn et plastikkort.”. Dermed kom også “Startbilen ruller om tre minutter.”. Jeg tok ferien med knusende ro, fordi jeg fant ut at “toppen av latskap er å sjekke været på yr.no når du sitter på sofaen med et vindu to meter unna.”. Jeg “synes det er fantastisk å ha impulsive venner som tar i mot besøk på kort varsel!!” da jeg dro på impulstur til Bø i Telemark, hvor jeg “siterer min gode brevvenn Gunnvor: Piperensere kan brukes til så mangt.”.

I juli jobbet jeg med mye rart, blant annet “har lært mer CSS, PHP, FTP og andre snedige bokstavekombinasjoner som man kan bruke når man lager en webside. Webmaster Plosiv at your service.”. På hyttetur lærte jeg at jeg “er ekstremt dårlig til å spille gitar, det er bekreftet av flere. Jaja, en kæn jo itte få tæll ælt hæll.”. I tillegg ble det “spontant bestilt tur til Tyrkia i slutten av juli. Yeey, varme!”.

August startet pertentlig: “Det heter kjempefint, ikke kjempe fint. Og kjempestor, ikke kjempe stor. Kjempesøt, kjempemyk, kjempegod. Alltid sammen. Okå? Puh, godt å få det ut av systemet. Takk for oppmerksomheten.”. Etter litt krangling med dusjdøra “sa det kræsj, så eksploderte glassdusjdøra i tusenvis av bittesmå glassbiter utover hele badet…”. Det var fremdeles litt ferie igjen, så “prøver å finne på noe morsomt, snedig og underholdende å skrive her, men orker ikke tenke.”.

Plutselig kom den nye hverdagen, og “Sommerferien er over og jeg har jobbet med temaplaner, fagplaner, møteplaner, årsplaner, periodeplaner, ukeplaner og timeplaner i dag. Føler jeg meg vaksin nå gitt…”. Det var valg, og jeg “lurer på om politikerne prater for mye og gjør for lite…?” Jeg fortsatte å “Hate. Dusjdøra. Veldig. Intenst.”.

I august “strekker ikke til som lærer“, så da begynte jeg å “sitte og tvitre med kunnskapsministeren Solhjell om læreryrket. Ikke kom her og si at twitter ikke er praktisk!”. Jeg lærte at jeg “er verdens dårligste på å lukeparkere.”, og at jeg “er heldig som kommer hjem til ferdiglagd middag.”.

I september endra jeg profilbilde, fordi jeg “er voksen, bare se på voksen-profilbildet mitt. Håh!” og dermed måtte jeg “prøve å være smart.”. Som lærer kom det utfordringer som “har prestert å få 8-gangen på hjernen. Gangesanger er no herk – lala uhhaaa – 8-16-24, lala uhhaaa – 32-40…” – svineinfluensaen kom på skolen, og jeg “har ingen planer om å bli grisesjuk nå, men kjennes ut som om de søte små barna har smittet meg med et eller annet…”. Jeg lærte elevene mine “ukas dialektord for elevom mine: Bæta. Forslag til neste ukes? Vurderer huggugælin…”. Jeg “ble matmor for vesle Aira, en finsk lapphund” i september.

I oktober “har jeg jobba så mye i det siste, at jeg har bestilt seg en tur til Thailand i påsken. Luksusbungalow på stranda, her kjæm je!”. I tillegg “synes det er fint at desto flere dager som går, desto nærmere kommer vi sommer. Yey! (fryyyser på tærom mine.)”.

November kom, og jeg fant ut at “Aira tror hun er en fuglehund, nærmere bestemt en andehund.”. Hun løp etter ender langs Akerselva. Jeg “anbefaler ingen som trenger å få rammet inn bildene sine å besøke The Flying Framer på Grønland.”. Så vet du det.

I desember fikk jeg “kjøre løypemaskin på Oslo skisenter”. Jeg “dræg på seg hosor, hosobænn og vaier ut i kulda”. Jeg konstanterte også at jeg “ersågladogsøtathunikkeorkermellomrommellomordenesineidag”.
Hvis du vil lese de mest populære postene mine fra 2009, kan du klikke her.

Liknende poster: