Varmen fra et bål

Posted by plosiv in Personlig, Populære | 0 comments

Jeg husker en natt, en kjølig, mørk natt da sommeren var på vei til å bli høst, og vi bestemte oss for å nattbade. Ved et stille tjern langt fra billyder og bråk duppet jeg i vannkanten, mens han sto helt stille med tærne i vannet. Hvem takker man for naturen når man ikke tror på Gud?

Jeg er forelsket i varmen fra et bål, varmen og lyset fra bålet i kontrast med kulden og mørket overalt ellers. Forelsket i kuldedraget som gjør at jeg kan gjemme meg i en romslig jakke, betatt av de desperate flammenes dans mot himmelen, trollbundet av fargene og lukten som setter seg i klærne og blir der i flere dager. På en slik kveld satt jeg i armene hans for første gang. Slik satt jeg med en trygg arm rundt skuldrene, smaken av jordbær på tunga. Det er slike dager det går an å tenke, det er slike dager man løser alle problemer (kanskje fordi det ikke finnes noen?). Det er slike dager man trenger.

Det er slike dager jeg tenker tilbake på hver gang han holder rundt meg. Jeg kan puste, smile, og verden lukter bål. Jeg savner sommeren.

Liknende poster:

• Mørket tok opp mer plass en det burde
• Ved veiskille
• Follow the heartlines in your hands