Hvis jeg kan være halvparten…

Disclaimer: Dette er ikke en bloggpost om min perfekte familie, men om det jeg har valgt ut å fokusere på, nemlig hvilke sterke sider de har. Jeg har ikke besteforeldre lengre, de er borte, men jeg har den nærmeste familien og de setter jeg høyt. Noen av grunnene til at jeg setter dem høyt, kan du lese om her.

Av en eller annen grunn får jeg alltid behov for å skrive etter at jeg har pratet med mamma. Hun er reflektert, min mor. Hun tenker mye, hun mener mye og hun er flink til å dele det hun tenker med meg. Nå i jula har vi flere hatt sene kvelder sammen, alle andre har lagt seg etter kilosvis med ribbe og lefsebusser – så sitter vi der, hun stryker meg på ryggen og forteller meg ting om livet. Ting om mormor jeg ikke visste, ting om livet jeg trenger påminnelser på. Hun vet akkurat hva jeg trenger å høre. Mamma er reflektert, modig og klok. Hun har en varme jeg ønsker at jeg kan kopiere, og hvis jeg kan ha halvparten av varmen og omsorgen mamma har, så er jeg fornøyd.

Av en eller annen grunn får jeg alltid behov for å være i fysisk aktivitet etter at jeg har vært sammen med pappa. Gå på en fjelltopp, gå en tur eller sykle kanskje. Man kan ikke ligge på sofaen og dra seg hele dagen, og det trenger jeg påminnelser på. Akkurat i det jeg var i ferd med å sove middag her om dagen tok han initiativ til å gå tur. En 25-åring som sov til kl. 10, daffer hele dagen og så vil sove middag går ikke an. Særlig siden hun hadde spist enorme mengder julemat og sjokolade og drukket hjemmebrygd juleøl hele dagen. Man trenger å komme seg opp og ut. Jeg tror ikke pappa vet hva dørstokkmila er, og jeg elsker han for det. Pappa er omsorgsfull, han er direkte og han er ikke redd noe i hele verden. Hvis jeg kan være halvparten så tøff som han er, så er jeg fornøyd.

Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst til å gi andre komplimenter etter at jeg har vært sammen med lillesøster. Å fortelle en fremmed hvor fin hun er på håret eller noen jeg kjenner hvor mye jeg setter pris på dem. Lillesøster er utrolig god på å gi andre ros, på å se hva folk er god på. Før lillesøster kom til verden og ble småvoksen (10 år kanskje) tror jeg nesten ingen i min familie hadde sagt “jeg er glad i deg” til hverandre. Klemming var heller ikke helt vanlig. Men lillesøster innførte både klemmer og glad-i-deg-er. Lillesøster tar vare på folk, hun ser hva andre er gode på og hun er ikke redd for å si det. Hvis jeg kan vise halvparten så mye kjærlighet som lillesøster gjør, så er jeg fornøyd.

Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst til å ta opp en ny hobby etter at jeg har vært sammen med den yngste storebroren min. Han utforsker og prøver stadig nye ting, radiostyrte bensinbiler, fisking, kjøre-Audi-dritfort-på-skogsbilveier, fart og spenning, han er alltid med på det som er gøy og han tar utfordringer på strak arm. Han er den som aldri sier nei til å være med å spille spill istedenfor å se tv, og han er morsom å være sammen med. Broren min er initiativrik, behagelig og morsom. Hvis jeg kan være halvparten så utforskende som den yngste storebroren min, så er jeg fornøyd.

Av en eller annen grunn får jeg alltid lyst til å lære noe nytt etter at jeg har vært sammen med den eldste storebroren min. Han kan så utrolig mye rart, og han finner opp så mye rart. Han skal helst bygge en gadget som kan fjernstyre gardinene, han er utrolig smart og lur, og han finner på utrolig mye rart. Vi har tidligere jobbet sammen, og jeg har ikke tall på hvor mange latterkramper jeg har fått av hans gode ideer. Broren min er oppfinnsom, smart og kreativ. Hvis jeg kan være halvparten så lur som den eldste storebroren min, så er jeg fornøyd.

Jeg håper de vet hvor fine de er, denne familien som jeg setter så stor pris på.

 

Liknende poster:

    Ingen funnet

2 Comments

  1. Så heldig du er som har dem, Plosiv! Og så heldig de er som har deg! Et varmt og rørende innlegg.

    Fortsatt god jul til deg og dine. :-)

    PS. Jeg har også en sånn pappa. Som drar en ut av sofaen for å gå en tur. Og så er det jo så deilig når man først har kommet seg ut! Bare synd han nå bor på en annen kant av landet, pappaen min. Men vi jobber hardt for å rekruttere han hjem igjen! ;-)

  2. Ble utrolig rørt av dette innlegget ditt! <3

    Får nesten lyst til å blogge selv. *ler*

Leave a Comment.

CommentLuv badge