Det er januar…

Det er januar, og jeg setter opp trådløs router på egenhånd. Jeg klarer det ikke først, så jeg blir forbanna og går på trening. Svetter ut frustrasjonen over SSID og DHCP og IP og TKIP og AES og pre-shared key på 64 bokstaver/tall. Kommer hjem etter trening, klikker litt her, skriver litt der – og voila. Det funker!

Det er januar, så jeg går på tweetup og Girl geek dinner og snakker med mange kjente og noen ukjente, det klemmes og skåles, og latteren sitter løst.

Det er januar, og jeg drar til Gjøvik for å feire mammas bursdag. På vei hjem skal jeg innom ei venninne på en kort visitt. Klokka blir tre på natta før jeg får dratt derfra. Når jeg kjører hjem til Oslo på tomme veier midt på natta med høy musikk på, er jeg lykkelig.

Det er januar, og jeg drikker øl og vin og vann og te med folk jeg ikke kjenner, som jeg kjenner likevel.

Det er januar og jeg leser Ida Jacksons bloggpost Hva ingen fortalte meg om voksenlivet, og tenker at å rydde 5 minutter er bedre enn å ikke rydde i det hele tatt, så jeg rydder og tar oppvasken. Jeg grubler litt på dette voksenlivet, mens jeg tenker at folk velger de riktige tingene for seg selv, ut fra sin situasjon og sine forutsetninger, det er noe man må respektere. Og at kvinneguiden forum har svar på det aller meste.

Det er januar og jeg bor på Grünerløkka.

Det er januar, og vi får en anerkjennelse større enn vi kunne håpet på. Vi kommer også til å få en mulighet som kaster oss i rakettfart fram i tid, hvis vi velger riktig. Den muligheten skal jeg fortelle om senere, den kommer i februar.

Det er januar, og jeg går lange turer i Oslos gater. Finner roen med klassisk musikk på øret, kommer hjem med iskalde lår.

Det er januar, og det føles ut som om det er for mange store beslutninger som skal tas. Når man blir matt av de enorme beslutningene, er det enklere å fokusere på de små tingene. Trådløse routere, trening, oppvasken og kalde lår.

Det er januar, og jeg har lyst på en klem.

Det er januar og jeg har lært meg til å rette meg opp i ryggen når jeg går.

 

Liknende poster:

    Ingen funnet

19 Comments

  1. Ikke bare skal du få en virituell klem, men du skal få en IRL klem neste gang vi sees – OG du skal få med deg et kompliment inn i januars siste dag; For en FINT innlegg å lese, Ingvild! Nesten som et dikt, veldig nært og ekte – og ikke minst; veldig gjenkjennelig! Heier høyt og tydelig på deg og dere, helt her fra Nesodden, håper det når frem!

    Så, den virituelle klemmen; *klem*
    AstridVU sin siste, kule, flotte blog post ..Når ting faller på plass. Riktig plass.

  2. Åe, dere er så fine – tusen takk for fine, fine kommentarer! Og selvsagt klemmer tilbake til dere alle, gjerne både en og to ganger. :)

  3. Voksenlivet er ikke alltid så rosenrødt som man kanskje drømte om da man var liten. Rart med det der. Hvordan voksenlivet plutselig forandrer seg og forandrer oss.
    Du kan forresten få så mange klemmer du vil ha. <3

  4. Gleder meg til å høre om hva som skjer videre i februar. Og klemmen får du i helgen :)

    Ha en fabelaktig fin uke!

    – Helene

  5. Kjære vene, så mykje januar kan vere. Det er vakkert å lese det. Det verkar til at du har hatt nok å henge fingra i, utan at det har tatt knekken på deg. Veldig fint å lese.
    Eg skal bli flinkare til å kommentere bloggen din, for eg er her ganske ofte. Eg likar å lese det du skriv. Det er så lettlest, men likevel tankefullt.

    Eg er rett og slett glad for at du blogger!

    Klem frå meg òg!

  6. Fant innlegget via Sukkerspinneriet og legger igjen et spor om at jeg har vært her, og fant det nettopp via henne. :) Spor er viktig, men viktigst er slike spor som innlegg som dette setter. Fikk et godt smil på ansiktet av å lese innlegget ditt. Ert smil fordi jeg kjenner meg igjen.

    Nå er det Februar og jeg ønsker deg lykke til med både store og små beslutninger :)

  7. Pingback: Verdens ondskap
  8. Stor klem til deg!! Selv om januar nå er gått over i februar! *klemmemassepå*

  9. Pingback: Verdens ondskap «

Leave a Comment.

CommentLuv badge