Et oppgjør med notifications

Jeg har begynt å skrive med penn og papir igjen.

Etter at vi solgte firmaet og etter at jeg ble singel, bestemte jeg meg bevisst for å bruke mer tid på meg selv. Egotid. Det var en god beslutning, men det har ikke gått helt som jeg hadde regnet med. Mye tid har gått med til ingenting, så nå tar jeg det til det neste nivået. Jeg har begynt å sjekke Facebook og mail sjeldnere og Twitter, Instagram, Pinterest, Thumb etc. enda sjeldnere. Et varsel plinget inn på telefonen eller desktopen min og jeg følte en trang til å sjekke hva det var.

Det var først da jeg slo av alle varslene jeg forsto hvor enormt stort tidssluk det var.

Det finnes så mange distraksjoner og så mye informasjon, over alt til enhver tid. Jeg husker stadig mindre av det jeg har gjort, lest og snakket med andre om fordi jeg stadig lar meg selv avbryte av ulike distraksjoner. Det føles som om jeg har mistet evnen til å fokusere på én ting mer enn 10 minutter fordi det til stadighet poppet opp et eller annet varsel jeg har en trang til å følge opp.

Tiden flyr, jeg multitasker stadig mer og mer og husker stadig mindre og mindre. Hva gjorde jeg forrige tirsdag? Husker ikke. Hva handlet det siste kapitlet av Good Omens jeg leste for 4 timer siden? Husker vagt. Hva er planene mine på søndag? Husker ikke, bare vet at det er noe. Jeg har lest flere forskningsartikler om multitasking den senere tida, og det er ingen tvil i at jeg må kutte ned. Jeg vil være til stede i min egen hverdag og det innebærer å multitaske mindre.

Jeg vil påstå at jeg er eksepsjonelt god på multitasking. Jeg får ting gjort, gjerne flere ting samtidig – dette var noe jeg har øvd inn over mange, magne år. Både da jeg hadde 5 jobber mens jeg studerte til å bli lærer, da jeg var lærer og startet opp bedriften og da bedriften tok av uten at vi hadde en god plan på hvordan vi skulle håndtere arbeidsmengden. Det har fungert frem til nå, men nå fungerer det ikke lengre.

Jeg klarer ikke å si nei. Nei, vent. Jeg har ikke klart å si nei tidligere.

CecilieTS har inspirert meg. Hun jobber med kommunikasjon og tidsbruk. En av tingene jeg bet meg ekstra merke i da jeg leste Dagbladet-artikkelen om henne, bedriften hennes og tidsbruk, var dette avsnittet:

– Ei venninne sa: «Du jobber med tidsbruk, men du har ikke tid til meg». Jeg har ikke flere timer i døgnet fordi jeg driver med tidsbruk, jeg er bare mer bevisst. For tre år siden ville jeg kastet alt jeg hadde i hendene og sagt beklager til henne. I stedet ventet jeg med å svare. Og jeg sa ikke unnskyld.

Her er det mye å lære, gitt.

 

“It seems only the old are able to sit next to one another and not say anything and still feel content. The young, brash and impatient, must always break the silence. It is a waste, for silence is pure. It draws people together because only those who are comfortable with each other can sit without speaking. This is the great paradox.” – Nicholas Sparks

 

Så jeg har tilpasset noen av Cecilies råd om tidsbruk (slik jeg har forstått dem) til min egen hverdag. Dette er da hverdagen etter jobb, altså etter at jeg har sittet på jobb med mail og sosiale medier gjennom arbeidsdagen. Jeg har dog blitt flinkere på å skille jobb og privat, og sjekker sjelden private ting gjennom jobbhverdagen. Dette har vært viktig for meg.

– Har slått av alle varsler på macen, iPhonen og iPaden. Nå må jeg aktivt åpne appene og mailene og sidene og profilene dersom jeg ønsker å sjekke dem. For en lettelse.

– Sjekker Twitter, Pinterest, Thumb, Instagram, RSS-feeden min, Google+, blogg, Tumblr, Path, Linkedin, Yelp, WhatsApp, Foursquare, Keek og hva de nå alle heter maks en gang om dagen. Ca. en gang i helga. Kanskje sjeldnere. Det betyr at om noen tar kontakt med meg via de kanalene, tar det lengre tid å få svar. Sånn er det.

– Ryddet opp i RSS-feeden og fjernet støy.

– Sjekker Facebook og mail noen ganger hver ettermiddag/kveld og i helgene. Har lyst til å kutte ned til en eller to ganger maksimalt etter jobb. Ikke helt kommet dit, men har det som mål.

– Når jeg skal fokusere, slår jeg av lyden på telefonen og legger den i et annet rom. (Ja, jeg må faktisk legge den i et annet rom for å ikke falle for fristelsen for å kikke på den). Jeg begynte med leseøkter på 15 minutter med fullt fokus, og jobber meg oppover.

Jeg vet at det kanskje høres rart ut å kun klare å lese 15 minutter før jeg fant en måte å avspore meg selv på, men sånn var det.

– Når jeg er sosial, er målet å ikke fikle med telefonen i det hele tatt. En kompis med samme problem lærte meg et bra triks: Alle legger telefonene sine samlet, og den første som ikke klarer å motstå fristelsen og ser på telefonen sin, må spandere en runde øl/kaffe/kokosboller.

– Si nei. Nei, jeg har dessverre ikke tid til å ta en kaffe akkurat nå. Nei, jeg kan dessverre ikke lære deg om promotion guidelines etter jobb. Nei, når du ikke tar tak i ditt eget liv kan jeg ikke være klagemuren din lengre. Jeg er veldig takknemlig for at de rundt meg har forståelse for denne prosessen.

Det har vært overraskende tøft å gjennomføre, men det sier vel bare noe om at ønsket om å stadig holde seg oppdatert hadde gått for langt. På tide å senke skuldrene, få vekk stresset, fokusere på færre ting og gjøre de godt.

Kanskje jeg sender deg et brev i posten en dag.

.

Hvis du vil høre mer fra meg enn det du gjør på denne bloggen om dagen, finnes det en Facebookside jeg oppdaterer oftere. Du kan også følge min private FB-profil her.

Liknende poster:

    Ingen funnet

13 Comments

  1. Det høres ut som om vi har kommet til ca samme konklusjon ca samtidig – snedig! Jeg har foreløpig et mål om maks 1 time laptoptid etter jobb om dagen. I og med at jeg ofte ikke er hjemme fra trening før halv 7 er det fortsatt veldig mye, men et sted må man begynne. Jeg har også en masse bøker liggende som jeg gjerne vil lese, en sterkt neglisjert symaskin som jeg har lyst til å vie mer oppmerksomhet, og tegneboken likeså. At man har fått en liten puddelfrøken som også krever en del oppmerksomhet har nok også bidratt til at jeg har blitt mer bevisst på hva det er jeg faktisk velger å fylle dagene mine med.

    Hva er det egentlig som lider under det nye regimet, så langt? Bare bloggen, men hver gang jeg tar meg i å tenke “uff, nå burde jeg skrevet noe til bloggen snart” så spør jeg meg selv “..Hvorfor det, egentlig?”. Også kommer jeg frem til at det kanskje var mer en burde-burde enn en har-lyst-til, også skrinlegger jeg det litt til. Det kjennes i alle tilfeller godt å ta mer grep om hverdagen :)

  2. Ah, har mye å hente på en lignende opprydding, ja. Altfor fort gjort å bli fanget av notifications. “Skal bare” er blitt en gjenganger blant oss voksne. På tide å ta tak. Flott at du deler av din erfaring. :-)
    Liv-Inger sin siste, kule, flotte blog post ..En real bitch på en dårlig dag!

  3. Jeg har full forståelse for det du skriver, og det er bra skrevet ;)

    For litt over ett år siden skrev jeg selv følgende (utdrag av et litt annerledes vinklet blogginnlegg) :
    “Sosiale medier MÅ komme litt lenger ned på prioriteringslista. Vi kan ikke gi bort kontrollen over egen tid.
    Velg dine medier med omhu og unngå sosial hyperaktivitet.
    Pass deg så du ikke blir usosial sosial”

    Du drar den ennå litt lenger, og jeg må vel innrømme at jeg har gått i fellen selv ;)
    Jeg har klart å velge bort FB, Google+, LinkedIn, Path og egen blogg, men sliter fælt med Twitter.
    Jeg har vært inne på tanken å legge på et foreldrefilter på egen pc, men jeg har jo telefonen så da er jeg like langt :p

    Jeg har bare på varsling om DM på Twitter, resten måtte jeg slå av helt, det ble uutholdelig å se alle varslene hele tiden.

    I jobbmøter og sosiale treff utenom arbeidstid har jeg klart å legge vekk telefon, men må innrømme at jeg er kjapp til å sjekke den når jeg er på vei hjem ;)
    Kanskje jeg bør ta meg selv i nakken å innføre Twitter-tid jeg også.
    Du har iallefall gitt meg noe å tenke på, takk, og lykke til videre i prosessen 8=)

  4. Du Plosiv, du Plosiv. Du er alltid så motiverende! (håper du ikke leser denne kommentaren før om en uke – tidligst)
    Maria sin siste, kule, flotte blog post ..Det om maten

  5. Fint å lese! Jeg går rundt med slike tanker selv. Jeg har et annet utgangspunkt med veeeldig mye færre ulike nettprofiler å holde styr på, men jeg har for eksempel begynt å la PC-en være av en mye større del av døgnet. Facebook og nettaviser kan jeg sjekke kjapt på mobilen, og da blir jeg ikke sittende å kikke på alle mulige detaljer på facebook, jeg blir heller fort ferdig og kan gå videre til å gjøre bedre ting – men uten å gå glipp av ting jeg gjerne vil ha med meg. :)
    Ane sin siste, kule, flotte blog post ..Et lite livstegn

  6. Kjære, kjære søte vakre frk Plosiv – takk for at du skrev dette! Før sommeren hadde jeg som mål å kutte ut alle tidstyver I løpet av ferien. Det gikk ikke. Jeg ble hekta på Instagram og dokumenterte vel fire uker ferie nesten 100%. Dagen før jeg skulle på begynne å jobbe igjen, slettet jeg hele Instagram. 1500 bilder rett ut i intet (men selvsagt backup på pc`n) og et stooort kontaktnett som brått ble kuttet. Jeg tok meg selv i å sitte med nesa i telefonen hele tiden, det er jaggu meg rart jeg ikke har blitt skilt!

    Nå prøver jeg å begrense meg. Jeg har sneket meg inn på Instagram igjen, men har uskrevne regler – som at jeg bare skal “henge der inne” når jeg busser frem og tilbake til byen. Eller når jeg har “friminutt” på jobben. Twitter sjekker jeg også stort sett bare på bussen. Facebook henger litt igjen enda, men skal bli flinkere der også. Bloggen får også lide, men det vil jeg ikke at den skal – for er det noe jeg LIKER så er det jo å skrive og formidle noe, enten det er fjas eller alvor.

    Man får velge sine apper med omhu! Det er viktig å være tilstede iRL også – og det med telefonene i en haug når gjengen møtes skal jeg adoptere! Det er alt for ofte at gjengen blir sittende med hver sin telefon fordi vi “skal bare”. En uting! Og faktisk litt frekt og ufint også – mot de som IKKE sjekker telefonen. “Hvor interessant er jeg liksom?”

    TAKK igjen!
    Jeg skal herme etter deg.

    Klem <3
    Fru Perez sin siste, kule, flotte blog post ..Fru Smil i hjertet

  7. Så flott @plosiv.

    Jeg tok meg selv i å ikke klare og lese hele posten din ferdig, før det poppet opp en notification fra Facebook. Jeg prøvde igjen, for så å bli avbrudt av en mail.

    For min del begynner det å bli ganske ekstremt, og jeg må konsetrere meg om “å være tilstede” under sosiale settinger. Det er en bittersøt følelse når iPhonen går tom for batteri, uten tilgang til strøm. Befriende å kunne koble av å nyte nuet og livet. Bli oppmerksomme på sansene våre, lukter, lys, farger og energi fra andre.

    La oss hjelpe hverandre <3

  8. Jeg er på det punktet hvor ‘tidsbruket’ kommer i veien for jobb. Altså, jeg får det gjort, men jeg bruker mye lengre tid, da konsentrasjonen min er helt andre stedet. Facebook for eksempel. Burde nok ta et lite oppgjør selv, men, åh… må bare sjekke Facebook først. Og instagram. Og mailen. Og…

  9. For ett flott innlegg, Ingvild! Denne likte jeg veldig godt.
    Jeg er en av de som har latt sosiale medier ta ett godt grep om livet mitt. Jeg kjeder meg fortere enn før, og jeg har endt opp med å la disse mediene ta opp det tomrommet.
    Heldigvis har jeg ikke på noen notifications, dit har jeg ikke kommet enda, og jeg har som mål å ikke komme dit heller. Jeg vil være nødt til å åpne applikasjonen, slik du nå også må. :) Det hjelper.
    På kvelden pleier jeg å se serie på macen. For bare noen måneder siden hadde jeg åpen webleseren med facebook, blogg og twitter pålogget samtidig, slik at jeg kunne sjekke det underveis i serien. Serier som varer i 20 minutter! Er det mulig?! Det har jeg sluttet med. Jeg logger ut av det meste hele tiden, slik at det skal være litt “vanskeligere” å sjekke det. Og det er så godt, fordi jeg har jo ikke all verdens med tid til å sløse bort på internett slik jeg har gjort. Dette innlegget gav meg en ekstra dytt, og i dag skal jeg faktisk logge ut av alt mens jeg pakker. :D Takk!

  10. Skremmende kjent dette, takk for bra innlegg. Skal deles med flere. Klar for å teste ut mobilpoolen på bordet. Var ute og spiste med to venninner i går, og når maten var spist satg alle og trykket på hver sin mobil. Rart at det har blitt sånn.

  11. Du er ikke bare kjempeflink og disiplinert, men jeg tror du er inne på et veldig viktig spor som flere må tenke over. Jeg har også vært ekstremt god på multitasking før, får nesten gåsehud når jeg tenker tilbake på det.
    Og så fikk jeg plutselig en sykdom som også rammer det kognitive og gjør at jeg er “tåkehode” en del av tiden pga smerter etc. Så jeg kan ikke multitaske på samme måte lenger, og det er nesten en lettelse.
    Samtidig må jeg også være veldig nøye med min tidsbruk, for jeg har begrensede ressurser. Det har gjort at jeg legger strenge “budsjetter” for hva jeg skal og ikke skal bruke tiden min på. Noen ganger tipper det over merker jeg, og det er fryktelig lett å la timene gå “på nett”, hvis man likevel ligger der. Men jeg prøver å legge vekk PC og heller lese en bok, se en film eller ringe en venn hvis jeg klarer.

    Vi er så bombardert med distraksjoner at det er helt utrolig å tenke…
    ~SerendipityCat~ sin siste, kule, flotte blog post ..Har du erfaring med NAV? Nå kan du gi tilbakemelding.

Leave a Comment.

CommentLuv badge