Follow the heartlines in your hands

På tuben på vei til Florence and the Machine-konsert sang jeg høyt, vi hadde en propp i ett øre hver, mens vi drakk kald hvitvin fra sportsflaske. Jeg har en trang til å synge høyt offentlig transport – jeg klarer ikke la være. De som satt rundt oss smilte, og det luktet vår og den ubestemmelige lukta av Londons underground.

Det er en egen følelse, å reise på konsert i fremmede land. The Fray, Ellie Goulding og Florence+the Machine – alle i London. John Mayer i København. Bo på shabby hotell, fly billigste fly og drikke vin fra halvliterskopper.

Just keep following the heartlines on your hands
Cause I am.

.

Jeg prøver å sette sammen en setning for å beskrive hvor fantastisk konserten og opplevelsen var, men jeg tror gnagsårene på fire tær og to hæler, svettelukten i jakka mi og det forferdelig bustete håret mitt sa mer enn ord kan. På vei hjem bygde vi et tårn av burgerbokser, og da hodet mitt traff puta, klarte jeg ikke annet enn å smile.

Never let me go, never let me go, never let me go, never let me go
I’m not giving up, I’m just giving in.

Liknende poster:

    Ingen funnet

6 Comments

  1. Ja, det er noe eget med konserter i utlandet.

    Jeg hadde selv en slik tur, 70.000 tilskuere og strålende sommervær. Selv ikke å stå en time for å komme inn på stasjonen og så en time på toget tilbake til London eller rot for å finne frem til hotellet og så ikke komme inn på hotellet og sove i foajeen – ingenting klarte å ødelegge den fantastiske opplevelsen!

  2. Det er bare å ta med seg ryggsekken og ut på tur, om man har tid, råd og mulighet. Trenger ikke å være dyrt heller. :)

    Høres ut som en fantastisk opplevelse, Stine! Hehe, sove i foajeen – det er jo en historie for seg selv. :)

Leave a Comment.

CommentLuv badge