Lærere og elever – venner på FB, følge på Instagram og lese hverandres blogger?

Vet ikke om du vet det, men jeg skal skrive bok. Det skal være en kort og konkret bok om sosiale medier og skolen, du veit, med ord etter ord på papir som man blar i, som har perm og innholdsfortegnelse og innhold som forhåpentligvis føles relevant for målgrupppa (altså lærere).

Kommuneforlaget ble tipset om at jeg både har vært lærer og har jobbet med sosiale medier, så da de kontaktet meg for å høre om jeg ville skrive bok, var svaret enkelt: Selvsagt vil jeg det! Sommeren brukes til å skrive de første kapitlene. Utfordrende og spennende prosess, lever litt etter Pippis “Det har jeg ikke prøvd før, så det kan jeg sikkert”.

 

Akkurat nå jobber jeg med en veldig interessant del, nemlig de etiske spørsmålene rundt lærere og elever som knytter kontakt i sosiale medier. Om jeg kan få spørre dere, så blir jeg veldig glad. Hva og hvor mye som blir med vet jeg foreløpig ikke, men kanskje dere til og med havner i boka (om dere vil, da. I så fall tar jeg kontakt):

– Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?

– Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?

– Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?

– Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?

– Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?

– Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?

– Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?

– Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med deg?

– Andre ting du vil legge til eller har meninger om?

 

Tusen hjertelig takk for at du tar deg tid til å svare, det setter jeg enormt stor pris på. Jeg har lest Berit Skog v/lNTNUs spørreundersøkelse på forskning.no, hos Utdanningsforbundet (inkl. en interessant FB-tråd), lindso.no har flere gode bloggposter om temaet, ulike kommuners tilnærming og diverse nasjonale og internasjonale nettsider, men det gir et ekstra aspekt å få lærere og andre anno 2013 sine refleksjoner rundt temaet. Del gjerne bloggposten med andre dersom du har lyst!

 

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Liknende poster:

    Ingen funnet

20 Comments

  1. Noen førstetanker:

    For meg har Facebook alltid vært et sted for å holde kontakt med venner, familie og gamle kjente. La dem følge litt med på hva jeg gjør og vice versa.

    Det bør og skal være et profesjonelt forhold mellom lærere og elever, så de bør ikke være venner på Facebook. Det samme gjelder for deres foreldre. Unntak kan selvfølgelig forekomme der det er naturlig, som f.eks naboskap, venner eller bekjente i lag/foreninger.

    Jeg er selv utdannet lærer og jobbet noen år på folkehøgskole, men trengte ikke å ta stilling til dette, siden Facebook ikke var oppfunnet den gang :-)

    Jeg jobber nå i barnehage, og vi har den enkle regelen med at vi ikke er venner med foreldre på Facebook (med unntakene nevnt over).

    Når det gjelder Instagram, Twitter og G+, så ser jeg ikke noen store problemer med at elever/foreldre og lærere kan følge hverandre. Det samme gjelder lesing av blogger. Dette begrunnes med at jeg ser på Facebook som en privatsfære, mens de nevnte sos.med. er i det offentlige rom.

    Uansett er det viktig å tenke på hva man legger ut av bilder, meninger og opplysninger. Alle trenger ikke vite alt.
    Frank Eivind Rundholt sin siste, kule, flotte blog post ..Foto: Makrobilder av ei bie

  2. Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?

    Synes egentlig det blir helt feil, for det blir litt det å skille privatliv og

    jobb. Hvis man først skal være venner med sine elever på Facebook, er det viktig

    at man begrenser hva de har tilgang til å se. Man trenger ikke å poste

    fyllebilder og liknende som de ser, man er jo tross alt et forbilde. Det er også

    veldig viktig at man ikke forskjellsbehandler elevene på Facebook.

    Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?

    Så lenge man nok en gang skiller privatliv og jobb, ved å ikke la det påvirke

    karakterer og liknende for karakteren. Blogger er tross alt offentlige, og det

    vil bli helt feil å nekte noen å lese andre sine blogger.

    Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok

    at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?

    Nok en gang det samme. En lærer er, forhåpentligvis, mer moden enn elevene og

    bør tenke seg godt om før bilder og kommentarer legges ut i det offentlige rom.

    Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren

    er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?

    På et mindre sted, så er jo sannsynligheten stor for at foreldre og lærere ofte

    har en eller annen form for relasjon, så da vil det være naturlig at man også

    har kontakt utenfor jobb og da på Facebook. Det å legge til lærere vil nok en

    gang gjøre det vanskelig å skille jobb og privatliv. En lærer har vel kanskje

    med seg nok jobb hjem som det er, uten å måtte chatte og svare på spørsmål fra

    foreldre i tillegg.

    Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige

    blogg?

    En lærer må være veldig obs på hva som blir lagt ut, for man klarer ikke å

    hindre elever i å lese en slik blogg. Det å holde seg anonym på Internett er en

    utrolig vanskelig sak, og noen vil alltid klare å finne frem til bloggen din. Da

    er det bedre å være føre var.

    Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det

    er et profesjonelt jobbnettverk?

    Dette er jo ikke så relavant på de lavere trinnene. Her er det derimot i mye

    større grad profesjonelle forhold, noe elev/lærer-forholdet inngår under (etter

    min mening). Det vil ikke være helt saklig å være tilkoblet på LinkedIn med

    elevenes foreldre, da de egentlig ikke vet noe om hvordan læreren er å jobbe

    med.

    Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge

    hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+

    og Instagram)?

    Nei, de vil være like sårbare for mange av de samme tingene uansett alder.

    Sjalusi, forbilde, karakterjag og liknende. Uansett hva man velger, synes jeg at

    læreren må være konsekvent. Ingen skal føle seg utenfor eller glemt, og man må

    være klare på at det er et profesjonelt forhold mellom lærer og elev.

    Derimot synes jeg at lærere skal oppfordre til bruk av sosiale medier, men da

    gjerne de litt mer offentlige (som Instagram og Twitter). Det er viktig i dag at

    barn lærer hvordan sosiale medier bør håndteres, både etisk og teknisk. Trekke

    frem farer ved bruk, men også trekke frem fordeler. Legge opp til prosjekt der

    man lager sin egen blogg, og skriver noen innlegg hver uke der man skriver om

    noe som interesserer seg.

    Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til

    venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med

    deg?

    Jeg har aldri vært lærer, men her kan man jo også trekke frem andre

    autoritetsfigurer som instruktører, trenere og liknende. Dette vil å større grad

    være et forhold utenfor arbeidslivet dog.

    Uansett, vanskelig, vanskelig tema.

  3. Hei, Ingvild!

    Veldig interessant dette her. Gleder meg til å lese boka :D
    Her kommer svar på noen av spørsmåla:

    Jeg synes ikke lærere og elever skal være venner på facebook. Jeg mener facebook bør være et sted hvor en har kontakt med sine venner og hvor en kan være mer privat. Privat til en viss grad, selvfølgelig. Dette mener jeg uavhengig av alder på elevene.

    At en lærer leser elevenes personlige blogger har jeg ingenting imot. Det viser elevene at hva en skriver på bloggen sin er åpen for alle, selv læreren din, bestemor, foreldre og alle andre. Kanskje vil dette bidra til at elevene tenker seg om én eller to ganger ekstra før de skriver et nytt blogginnlegg? Kanskje vil de spørre seg selv om den informasjonen de deler kan deles med alle og ikke bare enkelte venner?

    Jeg ser ingen grunn til at en lærer skal være venn med foreldre på for eksempel Facebook, med unntak av eksemplene ovenfor. En grunn til dette er at det da kan fort bli til at skole-hjem-samarbeidet flyttes over i en uprofesjonell sone og jeg mener at skole-hjem-samarbeidet bør håndteres profesjonelt og utenfor sosiale medier. Om noe skal tas opp, gjør det via mail, telefon eller ansikt til ansikt.

    Om læreren har en personlig blogg ønsker læreren lesere. Alle bloggere ønsker lesere. Blogglesere kan en ikke plukke ut ettersom det passer. Det man legger ut offentlig må det være greit at offentligheten leser – også dine egne elever.

    Jeg går grunnskolelærerutdanninga og har vært i praksis på barne- og ungdomsskoler. Når facebook dukker opp som samtaleemne sier jeg klart å tydelig ifra at det ikke passer seg at lærer og elever er venner på facebook. De fleste elevene vil egentlig ikke heller ha lærer som venn. Hvem vil vel at læreren skal ha full kontroll over deg til enhver tid?
    Anette sin siste, kule, flotte blog post ..29/52 – Halvveis til snart 50

  4. Jeg arbeider som lærer på en barneskole på Oslo vest, og har gjort meg opp følgende tanker om temaet:

    Facebook:
    – for det første, så har jeg i kontoinnstillingene stilt inn så strengt som mulig, slik at ingen jeg ikke er venn med kan snoke på kontoen min.
    – På generell basis mener jeg, som Frank Eivind har kommentert over, at forholdet mellom lærer og elever/foreldre er av en profesjonell art, mens FB er til bruk for kommunikasjon mellom deg selv og dine venner/familie på privat basis. Slik fungerer det i alle fall for meg.
    – Jeg har da konsekvent avvist alle venneforespørsler jeg har fått av elever. Dette synet tror jeg at jeg deler med de fleste av mine kolleger, men jeg vet at enkelte har akseptert venneforespørsler som er dukket opp i etterkant av at eleven har gått ut fra vår skole. På samme måte mener jeg det kan gjelde overfor foreldre.
    — Unntak kan selvfølgelig gjelde dersom man kommer fra et lite sted, om elever/foreldre bor i ditt eget nabolag, om dere omgås privat. e.l. Men da kan man kanskje samle disse på en egen liste, hvor man kontrollerer hvilke poster som er synlige for dem?
    – Om jeg likevel velger å poste jobbrelatert på FB, vurderer jeg nøye om posten skal publiseres, og prøver å anonymisere postene så godt det lar seg gjøre.

    Twitter:
    – På twitter poster jeg i veldig anonyme/generelle termer. Jeg har ALDRI nevnt hvilken skole jeg jobber på. Om jeg poster jobbrelatert, er alt anonymisert slik at det blir vanskelig (så godt som umulig) for mine følgere og finne ut hvem/hva jeg egentlig omtaler.
    – Jeg følger enkelte tvitrere som er foreldre til barn på skolen jeg jobber, fordi jeg oppfatter dem som interessante tvitrere i form av deres yrke. De få gangene disse foreldrene har tvitret noe om sine barn, har jeg bevisst unngått å kommentere.

    Når det gjelder andre sos.medier, så er jeg lite innom dem. Jeg deler likevel mange av de samme tankene som Frank Eivind. FB er en privat arena, mens resten mer eller mindre tilhører det offentlige rom. Om jeg hadde brukt de resterende mediene, ville jeg gjort som jeg gjør på Twitter: anonymisere egne poster så godt som mulig, og vise moderasjon i forhold til å lese/kommentere poster fra elever/foreldre.

    Sånn for min egen del, i forhold til eventuelle “nysgjerrige” elever/foreldre, har jeg også gjennomgått alle nettsider som dukker opp i et Google-søk på eget navn (“Navn Navnesen”). En del av de treffene som dukker opp, kan ofte slettes/gjemmes ved å endre brukerinnstillinger på evnt forum og andre sider. Jeg har ikke behov for at gamle spor blir værende tilgjengelig for hvem som helst i overskuelig fremtid. Bare husk: Ved et google-søk vises treffene i opptil 18.mnd (eller noe deromkring) etter at de har blitt slettet…

  5. – Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?

    Nei

    – Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?

    Kanskje. Det kommer litt an på hva motivet er.

    – Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?

    Jeg har ikke Instagram eller Google+, men jeg er på Twitter. Sistnevnte er jo offentlig, så der må det jo være helt kurant for elever å følge læreren. Er man lærer bør man jo vokte seg litt for hva man uttrykker i offentligheten uansett. På den andre side mener jeg lærere ikke bør følge elever, da det gjør det svært lett å trå over grenser, feks. i forhold til forskjellsbehandling.

    – Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?

    I utgangspunktet mener jeg det er lurt å holde en profesjonell distanse, selv om jeg selv er i en spesiell situasjon i så måte. Jeg har ikke Facebook, men om jeg hadde hatt det ville jeg vært venn med en forelder til en av elevene mine – fordi vi spiller i band sammen…

    – Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?

    Jeg synes igjen lærere burde være ekstremt forsiktige med å ytre seg i offentligheten, men så lenge det er en offentlig nettside er vel det helt ok.

    – Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?

    Ja. Så lenge man bruker det strengt profesjonelt.

    – Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?

    Nei i utgangspunktet ikke, for maktforholdet er fremdeles i ikke jevnbyrdig.

    – Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med deg?

    Henviser dem til mine offentlige profiler. Feks. min hjemmeside, evt min jobbmail hvis det er henvendelser av mer skolerelatert art.

    – Andre ting du vil legge til eller har meninger om?

    Jeg synes folk generelt og lærere spesielt bør være mye mer restriktive på hvor mye man deler i offentligheten, og i private rom (som Facebook).

  6. – Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?

    Er det ok at lærere og elever er medlemmer av samme idrettslag, speidergruppe, mållag, politiske parti osv? Kan lærere og elever være naboer, snakke sammen når de møtes i butikken, hilse på hverandre på bussen? Mange snakker om å skille privatliv og jobb – men facebook er for lenge siden hinsides privat. Som lærer (og som voksenperson i det hele tatt) bør man ALDRI legge ut noe på facebook man ikke kan stå for – det kan alltid deles videre. Om man på død og liv vil legge ut fyllebilder er det uansett idiotisk å ikke gjøre disse bildene private og utilgjengelige for alle andre enn de som ville fått se dem i et album.

    Det er etter min mening feil spørsmål om elever og lærere kan være venner på FB, spørsmålet er heller HVORDAN lærere og elever bør være venner på FB (hvis de skal være det – dette må være opp til hver enkelt lærer og hver enkelt elev)

    – Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?

    Hvis noen legger ut en blogg offentlig, kan hvem som helst lese den. Det du ikke vil at mamma eller læreren din ikke skal lese legger du ikke ut på nett, selv om du er 14 år.

    – Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?

    En twittermelding er en offentlig ytring – alle kan følge hvem de vil. Følgelig bør ingen, hverken lærere, elever, politkere eller andre skrive noe der de ikke kunne skrevet i et leserinnlegg under fullt navn. Så ja – det er selvsagt ok. Instagram har jeg ikke selv, og har ingen sterke meninger om.

    – Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?

    Jeg synes dette er mer problematisk – men jeg er lærer på vgs og synes elevene selv er mer naturlig å ha kontakt med – men det er jo mange tilfeller der lærere og foreldre kjenner hverandre enten fra før eller gjennom tidligere nevnte idrettslag o.l. Jeg synes ikke lærer-foreldre-relasjonen skal stå i veien for et “fb-vennskap”, men for egen del er det et for tynt grunnlag.

    – Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?

    Igjen – en blogg er offentlig. Skriver du noe personlig og legger det åpent ut på nett kan alle lese det. Som lærer tenker jeg gjennom hvert ord jeg skriver på bloggen min ut fra tanken om at elever, foreldre, kolleger og andre kan lese det. (det fører til at det blir ganske få innlegg…)

    – Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?

    Mulig det – men jeg bruker ikke Linkedin.

    – Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?

    Jeg mener at hvis eleven er gammel nok til å være der, er det ens egen bruk av FB som avgjør om man skal være venn med elevene. Legger man ut fyllebilder åpent bør man ikke ha elever som venner enten de er 13 eller 20.

    – Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med deg?

    Jeg har sagt ja til elevene i klassen jeg har vært kontaktlærer for – det er en veldig grei kommunikasjonskanal. Men jeg sender ALDRI venneforespørsel til en elev, det må alltid være eleven som ønsker å være min FB-venn. (Unntak kan gjøres for tidligere elever). Jeg har egentlig ikke syntes det har vært noe særlig problematisk.

    Foreldre til mine elever synes jeg ikke det er naturlig å være venn med, med mindre jeg kjenner dem gjennom andre kanaler.

    – Andre ting du vil legge til eller har meninger om?

    Facebook og andre digitale møteplasser er ikke ulike de fysiske møteplassene. Å sette en klar regel for ikke å skulle ha digitale relasjoner til hverandre fordi man er lærer og elev blir like kunstig som å ikke skulle snakke sammen hvis man står like etter hverandre i kassakøen på Rimi. For noen lærere (og noen elever) vil det være mest naturlig med et kort “hei” og ikke mer i den situasjonen, andre vil føle det naturlig å snakke sammen. Man kan ikke forby elever og lærere å færdes i samme nabolag, enten dette nabolaget er digitalt eller fysisk. De samme reglene for omgangen mellom lærere og elever bør gjelde i cyberspace som i den fysiske verden: Som lærer er man et forbilde, og enten man er på den lokale puben, i kassakøen, på facebook, på twitter eller på badestranda må man (bør man!) huske på at man er nettopp det: et forbilde. Man slipper ikke unna – selv ikke på facebook. Noen andre kan videreformidle det du skriver, noen kan ta bilde av statusen din, noen kan sladre om at du var dritings på stranda mens du badet naken så alle elevene dine vet det.

    Min mening er: Man skal tenke over hvordan man bruker facebook, twitter, blogg o.l. akkurat som man må tenke over hvordan man kommuniserer med elever i klasserommet, i gangene, i feriene. Det finnes like mange måter å være fb-venner på som det finnes måter å ha relasjoner på IRL.

  7. Blir spennende å følge med på dette bokprosjektet, og det er interessante problemstillinger du stiller. Siden du har lest bloggen min, regner jeg med at du allerede vet hva jeg mener om venneforhold på Facebook. Jeg har også mange meninger når det gjelder sosiale medier generelt, men mitt hovedbudskap er at det er elevenes personvern og interesser som må være i fokus. Jeg svarer gjerne på spørsmålene dine, og bidrar, om det er ønskelig. Har ikke tid akkurat nå, men skal dele den med andre relevante personer, gå i tenkeboksen, og komme tilbake til spørsmålene du stiller her. Ellers, takk for link! :-)
    Jan F. Lindsø sin siste, kule, flotte blog post ..Verdensklasserommet

  8. Så utrolig artig at du skal skrive bok! Og jeg tror dette er et viktig tema.

    Jeg kan ikke kommentere som annet enn mor, og min personlige mening ut fra mitt ståsted.

    Jeg synes ikke elever og lærere skal ha relasjoner på sosiale medier. I de sosiale medier så opptrer både læreren og eleven som privat person, og dette er læringssituasjonen uvedkommende. Jeg ser ingen grunn til å skille mellom om det sosiale mediet er offentlig, som twitter og instagram, eller facebook. Dette fordi det ofte er de samme tingene som publiseres på de ulike arenaene.Det kan kanskje virke uskyldig at en elev følger en lærer på f.eks. instagram hvis denne læreren bare poster naturbilder osv. Men, hvor setter man da grensen i forhold til læreren som poster bilder av halvlitere og natteliv, eller annet som er upassende for en elev å se?

    Det er heller ikke naturlig at foreldrene er venner med eller følger lærere/barnehageansatte. Dette er personer man blir kjent med ved at de utfører en jobb, og da må man forholde seg til den relasjonen og ikke dra den over i den private sfære. Selvfølgelig er det noe annet om de det omhandler også kjenner hverandre gjennom andre settinger.

    Når det gjelder personlige blogger, så er litt annerledes. Dette fordi de ofte kan være mer utleverende enn andre sosiale medier. Der er meningen min helt klar, at dette tilhører “privatlivet”. Ingen kan forhindres i å blogge om hva de måtte ønske, eller forhindre at noen i slike relasjoner finner hverandres blogger. Forskjellen må være at man ikke informerer om slike ting til personer i disse relasjonene, eller oppfordrer til lesing.

    En av grunnene til at jeg synes det ikke skal være relasjoner her, er fordi at relasjonene ofte kan påvirkes av det man da får vite gjennom de sosiale fora. Selvfølgelig kan dette være positivt. Men det er mye som feiltolkes og legge seg i underbevisstheten. I tillegg er det viktig å kunne skille mellom den profesjonelle jobben lærere, barnehageansatte m.v. skal ha på jobb, og deres rett til privatliv.
    Toner av tanker sin siste, kule, flotte blog post ..Alle de små tingene…

  9. Derimot, så kom jeg på en interessant problemstilling….

    I forhold til barn som kommer fra for eks. voldelige hjem eller hjem i rus. Der har jo opplæringsinstutisjoner osv. en varslingsplikt til barnevern. Denne varslingsplikten er det mange som vegrer seg for å benytte, fordi man er redd man har oppfattet feil og da kommer med uriktige beskyldninger. Nærere relasjoner til elever, foreldre osv kan medføre at slike ting lettere oppdages, fordi man får indikasjoner fra flere hold. Og man burde gjøre hva man kan for å hjelpe barn i slike situasjoner….

    Men da blir det et etisk dilemma om hvor grensene skal gå om det ikke skal være nulltoleranse… Et dilemma jeg ikke kan svare på…
    Toner av tanker sin siste, kule, flotte blog post ..Alle de små tingene…

  10. Hei Plosiv,

    Interessante og viktige spørsmål. Her er noen tanker fra meg:

    – Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?
    Jeg er venn med elever hvis de inviterer, men med begrenset tilgang. Jeg er lærer i vgs, men tror jeg hadde tenkt likt om jeg var i ungdomsskolen. Jeg ville ikke bli venn med elever som er for unge i hht facebooks retningslinjer. Jeg er enig med flere tidligere kommentatorer som sier at fb til dels er en privatsfære. Det er viktig at lærere er bevisste på privacy settingene og har satt dem så de passer med deres facebookbruk, og dette er også et stykke digital kompetanse som vi må jobbe med i undervisningen. Jeg tror (håper) vi er i en prosess med å “normalisere” de digitale livene våre så den passer med vurderinger vi gjør i tilsvarende problemstillinger IRL. F.eks. har alltid noen lærere invitert klassen hjem til seg på grilling e.l. før sommerferien, mens andre synes det blir for nært. Vi kan leve med disse forskjellene, men alle bør tenke gjennom hva som er naturlig for dem, og kunne forklare det til elevene sine.

    – Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?
    Ja. Nettvett må inn på planene på alle nivå og flere fag. En ting bloggende elever MÅ vite, er at en åpen blogg kan bli lest av hvem som helst. Jeg følger sånn halvveis med på de av mine bloggende elever jeg får nyss om. Jeg deltar ikke i kommentarfeltet (det ville vel tatt vekk moroa for dem, og jeg vil gjerne at de blogger) men trykker “like” av og til for å vise at jeg er der.

    – Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?
    Ja og ja. Samme begrunnelse som ovenfor. I tillegg kan jeg vel legge til (om både blogg og dette) at vi bør bruke disse arenaene i skolen også. De er supre til faglig aktivitet, og mange elever har ikke et miljø rundt seg som inspirerer til skriftlig deltakelse på nett. De trenger gode inputs fra oss.

    – Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?
    Det er faktisk et vanskeligere spørsmål synes jeg. Det er jobben vår å omgås elevene på måter som er positive og fremmer faglighet. Men en sånn uformell kontakt med foreldre kan bli enormt tidkrevende, selv om den er nyttig. I praksis har vi ikke noe stort press på dette i vgs, men hadde jeg jobbet i barne/ungdomsskolen tror jeg at jeg ville hatt en policy fra skolens side på dette, som ble klart kommunisert på foreldremøter, etc.

    – Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?
    Ja, lærere må som andre folk kunne stå inne for ssine offentlige uttalelser. I en blogg som er åpen for alle må man kunne stå inne for innholdet. Mulig det kan skape utfordringer for f.eks. bloggende blackmetallere som jobber i skolen, men med et mer transparent samfunn blir det også nødvendig med en større toleranse fra samfunnets side og gangsyn fra den enkeltes.

    – Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?
    Nei, ikke i prinsippet.

    – Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?
    Jeg mener at det ikke gjør det.

    – Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med deg?
    Har ennå ikke fått forespørsler fra foreldre. Jeg tror jeg ville avvist dem, men passet på å forklare hvorfor.

    – Andre ting du vil legge til eller har meninger om?
    Jeg tror at vi i forlengelsen av denne interessante debatten, må begynne å se mer helhetlig på hvordan IKT, internett og sosiale medier forandrer fag og skolearbeidet. I mange fag er fortsatt internett noe som mest er forstyrrende og må “skrus av” for at læreren skal få fokusere på det han tror av elevene “egentlig” skal lære. SoMe har en funksjon som døråpner for nye perspektiver her. Hvis elevene f.eks. skriver fagblogg som kommenteres av medelever, kommer spørsmålene om tilgangsrettigheter, plagiat, nettvett, netiquette, osv inn som en naturlig del av den faglige aktiviteten, ikke som et vedheng læreren kan velge eller ikke velge å ta tak i.

    Kjapt rabla ned, Plosiv. Håper noe av det gir mening. Lykke til med boka. Jeg gleder meg til å lese den :)

  11. Synes Tove Anette Holter sier det meste bra i sin kommentar. Er så enig med henne i at sosiale medier aldri blir helt privat. Uansett om man bare deler med nærmeste venner, så kan jo alltid de dele videre.

    Jeg har ikke vært i lærerjobb på fire år pga sykdom, men da jeg var det sa jeg nei til venneforespørsler fra elever jeg hadde da. Tidligere elever er greit. Om jeg hadde gjort det samme i dag, vet jeg ikke. Det er jo en grei arena å kommunisere på. Men forespørselen måtte ha kommet fra dem. Det samme gjelder Instagram.

    Jeg bor på en liten plass der jeg treffer foreldre på butikken, gjennom kor, idrett, som kollegaer osv. Tror kanskje ikke jeg ville hatt problemer med å ha dem som venner. Kan til og med se for meg at en lukket gruppe på FB f eks med foreldrene kunne vært nyttig (hvis det hadde vært et ønske fra dem). Før jeg ble syk kommuniserte jeg mye med foreldre på mail og synes det å kommunisere på nett er veldig lettvint. Det samme gjelder SMS. Terskelen for å si fra om ting blir nok lavere når det er enklere å få kontakt med hverandre.

    Verken elever eller lærere som blogger bør skrive noe de mener andre ikke skal se. Dette er ikke private arenaer, men en del av det offentlige rom og noe hvem som helst kan lese. Om jeg ville oppsøkt elevers blogg for å lese det de skriver er en annen ting. Hadde nok kommet an på hva de blogger om. Men som en annen sa her, så er det jo supert at elever har arenaer der de skriver og uttrykker seg. Så kanskje det hadde vært noe å bruke i undervisningssammenheng?

    Jeg ville nok snakket mye med elevene mine om nettvett og da er det jo greit å bruke de arenaene der de er.

    Når det gjelder LinkedIn ville jeg ikke hatt problemer med å ha foreldre som kontaktet. Synes det er en mer “upersonlig” arena.

    Masse lykke til med et spennende bokprosjekt :)

  12. Mange som ikkje harregistrert at etter den nye livendringa 24/5 -013 er alle ytringar fremsatt til eit publikum på meir enn 20-30 personar ei offentlig ytring. Så lenge du altså har meir enn 30 vennar på FB er det ein offentlig stad. Å bruke sunn fornuft om det ein skriv med dette i bakhovudet gjer at problemstillinga vert litt “utdatert”.

    Eg skriv ingenting på nett som ikkje kunne stått i morgondagens VG, og dermed er det heller ikkje ei problemstilling om elevar vil følge meg på sosiale medier. Eg puttar dei uansett i “begrenset” gruppa, både fordi eg ikkje er interessert i justin bieber- statusane deira, men òg fordi dei treng ikkje sjå bildene familien min tagger meg i. Men å avvise ein venneforespørsel frå eit ungt menneske på jakt etter litt bekreftelse av eiga verdt, det kostar meg ikkje ein kalori.

    Opptrer du såpass uryddig på den no offentlige plassen FB at elevane eller foreldra deira ikkje bør sjå det, så er du kanskje i feil bransje?

  13. Å være “venner” på FB med elever, uten å legge begrensninger på tilganger kan være dumt. Men på den annen side har jeg erfart at noen elever rett og slett har et behov for en voksenpersoner de kjapt kan ta kontakt med, og da har FB fungert.

    For å unngå dette spørsmålet legger jeg hver høst opp en gruppe på FB knyttet til norskfaget. Vi skriver korttekster på begge målformer og elevene vurderer hverandres tekster. Siden jeg følger opp siden tett, får elevene raskt tak i meg der. Og vi må ikke være “venner” for å få til dette.

    Personlig tenker jeg at å være venner med elevene på FB ikke er noe problem for meg. Jeg hverken sier eller gjør noe der som jeg ikke ville sagt eller gjort “live”. Kanskje er det greit for elevene å ha noen voksne venner som kan bidra til å korrigere deres digitale adferd?

    Offentlige tekster som blogger etc er ok å lese for alle. Det som vel heller er spørsmålet er hvor interessante de blir for oss litt eldre. Ungdommens blogger kan gi oss kunnskap om elevenes forutsetninger sett i et litt større perspektiv. Det har jeg erfaring med.

    Som leder har jeg lært at å følge gitte elever på instagram eller twitter har bidratt til å avverge eller minimalisere mobbesituasjoner. Dette har med ansvar å gjøre. Det sier seg i grunnen selv at vi ikke klarer å følge med på alt og alle, men at skolen er synlig i ulike sosiale medier er ansvarsfullt og kan bidra til økt digital dannelse hos de unge.

    Dette var litt av mine betrakninger.

    trine

  14. Tove Anette Holter og Stian Sylta skriver meget kloke kommentarer jeg gjerne signerer! Og jeg vil gjerne tillegge ekstra strek under at jeg mener det er bekymringsverdig at lærere for våre barn og unge anser fb som noe privat. Og ditto “ikke profesjonelt”. Og sannsynligvis bruker det deretter.

    I mine øyne: spørsmålet er utdatert og like lite relevant som å spørre om det er ok at lærere bosetter seg i samme nabolag som elever.

    Mer om det her.

  15. Hei Ingvild

    Jeg slet litt med problematikken “venneforespørsler” fra elever da jeg var lærer på mellomtrinnet. Løsningen ble å legge dem til limited profile. (Der bilder og vegg ikke ble publisert!) Som lærer synes jeg det var fint å følge elevene og følge med på sosiale relasjoner og hvordan de oppfører seg på sosiale medier. Det var jo noe jeg kunne ta tak i i undervisningen i etterkant! Nå er mine gamle elever blitt “voksne” og vi er fortsatt FB og instagramvenner. Er blitt litt mer “løssluppen” på limited profil etter det.

  16. Hei igjen Ingvild! Her er mine svar. Håper noe kan brukes. Ta kontakt om du evt. ønsker utdypning. Blir spennende å følge bokprosjektet ditt videre! :-)

    – Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?

    Som et prinsipp så synes jeg det er greit å skille mellom jobb og privatliv. Derfor mener jeg at det prinsipielt sett ikke høver seg at lærere og elever er venner på Facebook. Det som, etter min mening, er viktig her, er at elevenes privatliv beskyttes. Mange lærere argumenterer med at de ikke har noe å skjule ovenfor elevene sine, men jeg har aldri sett noen argumenterer med tanke på elevenes personvern. Det er nettopp elevenes synspunkt/ståsted, som denne debatten mangler.

    – Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?

    Prinsipielt ikke, men samtidig ikke en aktuell problemstilling siden det ikke kan forhindres. Det som er viktig, er at læreren ikke misbruker det han/hun evt. kommer over, eller setter eleven i en kjip/lei situasjon ved å for eksempel konfrontere eleven. Ofte inneholder blogger personlige betrakninger, og elevene tenker sjelden over at lærere og andre voksne leser bloggen. Så sant det ikke forekommer noe kriminelt, mobbing e.l. i innleggene, synes jeg elevene skal få ha denne sfæren for seg selv.

    – Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?

    Delvis samme som over, men når det gjelder å benytte seg av funksjoner for å følge, gjelder det samme som på Facebook. Man kan uansett ikke forhindre at elevene følger læreren, selv om det prinsipielt sett kanskje ikke er ønskelig. Men jeg mener at læreren ikke bør være den som oppfordrer/oppmuntrer til kontakt.

    – Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?

    Her gjelder seg samme som for elever. I enkelte sammenhenger har man nært bekjentskap, og det vil derfor være naturlig å være venn på Facebook. Det vil da i mine øyne være unntak. Man må likevel huske på at foreldrene er i en slags brukerposisjon, og alltid se på deg som en representant for skolen så lenge du er lærer til barnet deres.

    – Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?

    Umulig å forhindre, og vil naturligvis være greit. Det viktige her er at læreren er gjennomtenkt i sine ytringer, og er klar over at det han/hun sier vil bli knyttet opp mot vedkommedes lærerjobb. Det er altså i det store og hele læreren som har ansvar for å sette skillet her.

    – Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?

    Kan tildels være OK. Lite her som vil kunne sette lærer/elev i noen vanskelig situasjon, og liten grad av personlige ytringer. På yrkesfag kan LinkedIn brukes som en del av undervisning, ifht. lærebedrifter/praksisplasser osv. Elevene må uansett få kunne velge om de ønsker å legge til lærer og ikke. Altså initiativ fra elevene.

    – Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?

    Etter min mening gjelder dette uansett alder, så lenge man har et lærer/elev-forhold, og spesielt i en vurderingssituasjon der lærer skal sette vurdering på eleven.

    – Hvis du er lærer: Hva gjør du, og hvordan forholder du deg til venneforespørsler og foreldre/elever som ønsker å knytte digital kontakt med deg?

    Jeg snakker med elevene på starten av skoleåret, og forklarer hva jeg synes, og hvorfor jeg gjør det. Jeg sier også at de gjerne kan sende meg forespørsler, men at jeg ikke ønsker å godkjenne dem før på slutten av skoleåret, siden jeg synes det er helt greit å være venn med tidligere elever. Dette er spesielt viktig mtp. at du faktisk skal vurdere elevene. Selvsagt skal man opptre professjonelt i slike tilfeller uansett, men flere mediesaker tyder på at flere ikke håndterer slike venneforhold på en god måte. Som et alternativ oppretter jeg en lukket Facebook-gruppe, som klassen kan kommunisere i på Facebook. På denne måten slipper man å blande jobb og privatliv, og det er en fin måte å være tilgjengelig for elevene, og opprettholde kommunikasjon innad i klassen.

    – Andre ting du vil legge til eller har meninger om?

    De som mener at det er OK å være venn med elever på Facebook, argumenterer ofte med at de kan endre personverninnstillingene sine. Dette gjør at de beskytter seg selv, og samtidig har fri tilgang inn til elevens Facebook-profil. Det er viktig at vi ser dette fra elevenes side, og spesielt at vi ikke selv tar initiativ. Det hjelper ikke at lærere synes at dette er uproblematisk, så lenge elevene settes i en uheldig situasjon. Lærere har ingen rett til innsyn i elevenes privatliv, og det er derfor vår plikt å beskytte de. Opplæring i etikk, og bruk av sosiale medier kan vi lære dem, uten å være venner der. Dette er det jeg har erfaring med, og har inntrykk av at også elevene foretrekker.
    Jan F. Lindsø sin siste, kule, flotte blog post ..Engl Powerball

  17. Jeg blir revet med og fristes til å gi en ny kommentar her jeg sitter og river meg i håret av ting jeg leser.. :-O Så here goes:

    Når jeg er lærer er det av vesentlig betydning for meg at vi ikke lenger lever i den verden der elevene mine må kalle meg “lærer Nordstrand”, eller for den saks skyld ved etternavn, eller stillingstittel i det hele tatt. Men Øyvind. Jeg er Øyvind. Både når jeg er i sosiale medier og når jeg er lærer. Eller når jeg møter elevers pårørende i butikken. Eller når som helst.

    Det er bare når jeg er privat, altså i mitt privatliv, at jeg kan tillate meg å være noe annerledes på noen punkt. Men det har ingen andre enn mine aller nærmeste noe med. Vi lever i en helt ny og transparent verden, og den tida da man kunne ivareta et slikt overnfra og ned-perspektiv på det å være i et lærer-elev -forhold som noen synes å fortsatt ha, er forbi.

    Og vi lever i en verden der det er både skremmende og trist at lærere som jobber med ungdom av i dag bruker ordet “privatliv” så mange ganger som Lindsø gjør her når han besvarer Moens spørsmål. Ingen av de nevnte sosiale mediene har nemlig noe som helst med noens privatliv å gjøre.

    Når man publiserer i sosiale medier publiserer man offentlig. Enten man er lærer eller elev. Eller skomaker. Lærere må vite dette, og elever, barn og unge må lære der. Så fort som mulig. Starter man som lærer skoleåret med å så mye som antyde at “jeg er bare din lærer og jeg er en snill mann som vil la ditt privatliv på facebook og twitter være helt i fred”, bommer man ikke bare stort. Man gir også et grunnleggende feil signal til elevene, og feiler på lærerens aller viktigste oppgave: Folkeopplysning og personlig utvikling. Mye viktigere enn pensumet i et hvert fag. Uansett alder på eleven.

    Jeg har debattert temaet med Lindsø før, så for enkelte er det en viss fare for at jeg gjentar meg selv. Likevel vil jeg gjerne kommentere følgende sitat i fra Lindsøs svar over:

    “Man må likevel huske på at foreldrene er i en slags brukerposisjon, og alltid se på deg som en representant for skolen så lenge du er lærer til barnet deres.”

    Jeg vil skrive dette om til følgende mer generelle variant:

    “I et hvert samfunn i dagens transparente verden er man alltid en representant for sin arbeidsgiver når man ikke er privat”.

    I ytterste konsekvens betyr dette faktisk at man svært gjerne kan være venn og følger i sosiale medier av alle man omgås gjennom sitt arbeide, både kolleger, brukere, elever og så videre. Fordi det er representant for sin arbeidsgiver (eksempelvis lærer ved X ungdomsskole) man faktisk er når man publiserer noe eller ytrer seg i sosiale medier.

    Og: Ja jeg forstår utfordringen med at elever ikke vet/forstår dette (ennå) og at det derfor kan bli utfordrende etiske situasjoner av det. Men man løser ikke dette ved å gi dem et inntrykk av at det er ok å være privat i sosiale medier. Da utsetter man bare problemet.

    Sitatet:

    “Det som er viktig, er at læreren ikke misbruker det han/hun evt. kommer over, eller setter eleven i en kjip/lei situasjon ved å for eksempel konfrontere eleven.”

    ..blir derfor det mest hårrivende jeg leser. Selvsagt skal man konfrontere eleven om man leser en publisering denne har gjort som ikke bør være offentlig publisert! Som lærer er dette en fundamental del av jobben man har, uansett fag. Særlig i perioden 13-20 år. Lærer/elev-situasjonen er en helt ypperlig arena for at barn og ungdom kan gjøre noen blemmer og feil i sosiale medier og få utviklende og lærende tilbakemeldinger på dette. Og lære. Slik man jo skal i skolen. Det er jo nettopp når dette ikke blir gjort i det hele tatt gjennom skolen at samfunnert får problemer senere, når det først er som voksenperson, ferdig med all skolegang, at man må stå til ansvar for sine publiseringer.

    Viser forøvrig igjen til spenstig debattering i temaet som du finner ved å klikke på DENNE!

    Ha en flott dag!

    -Øyvind

  18. Jeg vurderer å lage en egen lærerprofil når jeg blir kontaktlærer. Det kan jo være ålreit å kommunisere på facebook, og da kan jeg være venn med både elever og foreldre som lærer, istedenfor som privatperson. Vet ikke om det er lurt, men jeg har lyst til å prøve. Det kommer jo litt an på hvor åpen linje man vil ha, men facebook er så fint og lettvint for å lage grupper, eventer osv, som jeg tror vil komme godt med på skolen.

  19. Hei.

    Spennende prosjekt :-)

    – Synes du det er ok at lærere og elever er venner på Facebook?
    Jeg synes det skal være et skille mellom jobb og privat så istedenfor å være venner kan klassen heller lage en gruppe på FB slik at alle kan kommuniserer sammen på den gruppen.

    – Er det ok at en lærer leser elevenes personlige blogger?
    Internett er ikke et privat sted for noen. Har du en blogg ønsker du at den skal bli lest. Skriver du om veldig personlige ting bør den kanskje ikke være offentlig men passordbeskyttet slik at leserne må vite passordet for å lese innleggene.

    – Hva med Twitter-kontoer, Instagram, Google+ og andre plattformer, er det ok at en lærer følger elevene der? Er det ok at elevene følger læreren?
    Svarer det samme som på første spørsmålet. Istedenfor å følge privatpersonen heller lage en gruppe for klassen. Twitter skiller seg jo der ut som et sted hvor du ikke har grupper men da kan lærerer opprette en konto for klassen og legge ut relevant info for klassen på den brukeren som elevene da kan følge

    – Hva med foreldrene til elevene – er det ok at elevenes foreldre og læreren er venner på Facebook og knytter kontakter ellers?
    Voksne mennesker må få gjøre som de vil. Hverken foreldrene eller læreren bør føle seg tvunget til å være “venn” med noen på FB eller andre steder. Det er ikke så stort skille mellom jobb og privatliv lenger som det var tidligere og hver enkelt må finne ut hvor deres skille går. Jeg personlig har kun venner på FB og ikke folk jeg gikk på barnehagen sammen for 35år siden, det er mitt valg og folk må bare respektere det :-)

    – Er det greit at elevenes foreldre og elevene leser lærerens personlige blogg?
    Samme svar som tidligere. En blogg er ikke privat.

    – Skiller Linkedin seg ut som et sted det er ok å være “connections” fordi det er et profesjonelt jobbnettverk?
    Ja.

    – Spiller alder på elevene noen rolle for om man kan være venner/følge hverandre i sosiale medier (sett bort fra 13-årsgrensen på Facebook, Google+ og Instagram)?
    Nei. Det er rollene jeg føler ikke bør blandes.

    – Andre ting du vil legge til eller har meninger om?
    Ta kontakt med elever og be om deres mening når det gjelder temaet. Det er de som sitter på mye av svaret.

Leave a Comment.

CommentLuv badge