November tar snart over

grønland vakkert høstsol plosiv

 

Oktoberlufta biter ikke i nesa slik den pleier, men jeg har aldri vært begeistra for høsten. Mørket, kulden, vissheten om hvor lenge det skal vare.

Jeg sliter med å finne roen i høstmørket, det er som om jeg ikke klarer å puste dypt nok, som om ikke nok luft kommer ned i lungene mine. Jeg lager en spilleliste (lenke) som motgift, and the whole world is whistling, og jeg plystrer med når jeg tusler gatelangs. Det hjelper, visst søren hjelper det med munter musikk.

Smilende gatelangs i Oslo. Herslebsgate, Schous Plass, Thorvald Meyers gate, Sandakerveien. Med musikk på ørene legger jeg gate for gate bak meg, og uten at jeg har merket det, er det så dunkelt at gatelysene er på. Jeg lukker jakka.

Så kommer sang nummer fire, og du skjønner tegninga. Nummer fem snakker for seg selv, og enda høyere roper nummer seks. Så kommer nummer sju, og du kjenner at ingenting er tilfeldig. Du tenkte det kanskje tidligere, men nå kjenner du det dypt ned i magen – jeg kjenner det helt hit.

Det er på tide å snu og tusle nedover igjen. Hjem.

Det kan hende de andre sangene ikke henger på greip ennå, fordi det er jo muntert og melankolsk om hverandre og svømmer i følelser akkurat sånn oktober skal gjøre. Du lytter, men skjønner ikke så mye før du kommer til de to siste sangene. Kanskje du ikke får spilt av alle en gang. Jeg forstår heller ikke alle, men de maler oktober for meg. På de to siste smiler du fordi du vet jeg smiler. Du kjenner at det er greit at oktober straks er slutt og at november er i ferd med å ta over.

Du smiler og liker, og det gjør jeg også, så lukker jeg døra bak meg.

 

[instapress userid=”plosiv” piccount=”4″ size=”130″ effect=”0″]

 

Liknende poster:

    Ingen funnet

1 Comments

Leave a Comment.

CommentLuv badge