En annerledes kjærlighetshistorie

– Hold kjeft! ropte det fra utsiden. I gata utenfor sto to. En mørk stemme som tilhørte en tettbygd mann sto ovenfor en vakker dame i rød kåpe, og kun lys fra lyktestolpene og gjenskinn fra snøen gjorde at jeg så hun frøs. Han så sliten ut, med hendene i lomma på den store jakka, smått sammensunket. Det var sent. Mørkt. Hun så ikke redd ut; mer sinna. Kanskje til og med forbanna, for hun ga plutselig mannen det som så ut som et skarpt blikk, slo ham hardt i fjeset og snudde på hælen og gikk bestemt derifra.

Mannen med den mørke stemmen og hendene i lomma ble stående noen sekunder i snøen før han kikket rundt seg og forsikret seg om at ingen så dem. Jeg vinket ikke akkurat der jeg sto i en bekmørk leilighet i andre etasje, og han så meg ikke. Tror jeg. Blikket hans sveipet over gata og blokka en siste gang før han småjogget etter henne gjennom snøen.

De tolv sekundene det tok for ham å hente henne inn, brukte jeg på å håpe at en kjærlighetshistorie – at en film med hvitt cover, skulle utspille seg i bakgården. Han som løp etter, skulle snakke med varm og myk stemme og hold rundt dama i rød kåpe, og dama skulle klemme ømt tilbake med tårer i øynene. Han skulle se at hun frøs, og lukke den store jakka si rundt den spede kroppen hennes før han leide henne hjem til et varmt hjem. Det tok tjuetre sekunder før jeg forsto at det ikke kom til å skje.

Hun stoppet opp foran ham og hun holdt kjeft, akkurat som hun hadde fått beskjed om. Hennes steinansikt røpet ingenting, mens hans eitrende sinne røpet alt. Han tok begge hendene opp av lommene, og i venstre hånd skimtet jeg en kniv i det duse lyset fra lyktene rundt dem. Hånda hans var stor, men kniven større. Hennes steinansikt røpet frykt i tre sekunder, før jeg så, godt gjemt i den lune leiligheten, at han løftet høyrearmen, hvorpå hun sperret opp øynene og segnet om på bakken. Øynene åpne. Den røde jakka fortsatte å være rød, og det var som om den smittet av på snøen rundt halsen hennes. Blodet piplet og blodpølen smeltet snøen og etterlot en rød slusj av kaos rundt henne, rundt oss, og jeg så febrilsk rundt meg for å se om flere hadde fått med seg hva som hadde skjedd. Det var helt stille.

Øredøvende stille.

.

.

 

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Følg – om du vil:
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

 

oslo krim

Liknende poster:

    Ingen funnet

Leave a Comment.

CommentLuv badge