Hvorfor blogger du?

Jeg kjørte en liten poll for ikke så lenge siden, hvor det kom fram at 89 % av de som var innom den pollen hadde blogg selv. Jeg synes det er interessant, for hvorfor blogger man egentlig? Jeg har funnet følgende muligheter:

Deling
Jeg tror at jeg blogger fordi jeg synes det er så trivelig å dele små, bittesmå, pittesmå, store og semistore deler av livet mitt med ukjente folk. Pluss at man ikke kan skyve under et klatrestativ at jeg liker kommentarer og feedback.

Samling av minner
Det er så fint å kikke tilbake i gamle innlegg når jeg ikke husker hva jeg har gjort i det siste. Plutselig kommer minnene tilbake.

Andre blogger
Jeg er veldig glad i å lese blogger, og leser mange fast. Jeg synes det er en veldig fin hobby, og jeg vil gjerne prøve å bidra litt selv også, både på lese- og skrivesiden.

Hvorfor blogger du?

Når man setter fast buksa i en rulletrapp…

…midt i London, midt i rushtiden bør man holde hodet kaldt og buksa på. Det kan jeg opplyse om at ikke er bare bare.

rulletrapp tegning For å begynne et sted. Jeg var i London på jentetur med mamma og lillesøster. Hadde litt lange bukser på, det er en av de uheldige sideeffektene ved å være kort.

Jeg var på vei opp en rulletrapp, sto som vanlig i min egen verden. Nådde toppen på rulletrappa trygt (skulle bare mangle, tenker du vel). Det var da jeg skulle gå av rulletrappa problemet begynte. Rulletrappa ville ikke ha noe av at jeg skulle gå av. Noen holdt igjen buksa mi. Rettere sagt, noe holdt igjen: rulletrappa…

“Mamma, je sitt fast!!” hylte jeg. Mamma var noen meter foran meg, hun snudde seg og så på meg med det snodigste blikket jeg noen gang har blitt sett på med. Jeg er litt usikker på hva slags tanker som for gjennom hodet hennes, men hun ble iallfall stående musestille mens hun så på meg og rulletrappa som prøvde å spise meg opp.

Det var stappfullt av folk over alt, og jeg blokkerte jo for alle som skulle av trappa. To heroiske, kjekke, muskuløse unge gutter kom til unnsetning – de reiv og sleit i beinet mitt mens jeg prøvde febrilsk å holde buksa fast rundt hoftene mine, så den ikke skulle stikke av og inn i den grådige rulletrappa. Gutta halte og dro, spurte om det gikk bra, og jeg fikk stortret fram “rip it off!”. Selv om jeg selvfølgelig mente “rip it out!”.

Mamma fomlet seg fram til den røde stoppknappen, slik at rulletrappa i det minste sluttet å glefse, men buksa satt like fordømt fast. Guttene reiv og sleit enda hardere (var nok rip it off-setningen som gjorde suset), og med et lite spjæl, hadde jeg plutselig fått lekker splitt i buksebeinet. Fra ankelen og opp til kneet. Men buksa var i det minste løs. Og den befant seg fortsatt på meg. Jeg var ikke naken midt i undergrunnen i London.

Jeg subbet med meg bukserestene og mitt sprutrøde tryne bort fra de kjekke guttene som skulle rive av meg buksa, prøvde å forsvinne inn i folkemengden, men ti minutter etterpå kom det fremdeles folk bort til meg på Oxford Street og lurte på om det gikk bra med meg, mens de fniste.

løfter jeg opp hva enn jeg har på meg fra livet og ned når jeg går opp rulletrapper. Alternativet er veldig skummelt.

Hvordan lære barn hverdagsøkonomi?

Jeg er ingen forelder, men jeg har vært barn, og jeg vet hvordan jeg lærte verdien av en krone. Mamma og pappa var flinke sånn.

buffalosko-moteDa jeg var i tenårene og Buffalosko var in (husker dere dét eller?), fikk jeg følgende beskjed av mamma: “Du kan få buffalosko av meg, eller du kan få 1200 kroner og kjøpe deg hva du vil.” Buffalosko var dyre og egentlig uviktige, så å få 1200 kroner til å kjøpe masse nye klær, var helt perfekt.

Pengene jeg sparte, samt penger jeg tjente av å vaske bestemors hus og selge vafler på nærbutikken, brukte jeg på språkreise som femtenåring. Jeg betalte hele reisa selv, og da jeg klarte det, fikk jeg lommepenger av mamma og pappa, selv om jeg ikke forventet det. Det var en overraskelse, en belønning.

Dyre klær, sko og ting glemmes lett, men en tre ukers språkreise, alene med ei venninne som femtenåring i Bournemouth, England glemmes aldri. Mamma og pappa lærte meg det. De var strenge, jeg fikk aldri alt det jeg hadde lyst på. Hvis jeg har sløst vekk pengene mine og  er blakk, får jeg ikke penger av mamma og pappa. Jeg kan alltid komme hjem, bo og spise der, men jeg får ikke penger.

De er strenge. Jeg elsker dem for det.

Anbefaling: Sivilstatus

En av de ytterst få nettsidene jeg er inne på hver eneste dag heter sivilstatus. Der finner du søte, ærlige, morsomme, godt tegnede tegneseriestriper/firkanter, alle med hver sitt budskap. I love it! Jeg beundrer virkelig de som klarer å tegne fire små tegninger og si noe med dem. Her er min favoritt (så langt):

sivilstatus_16

Er den ikke søt?!
Se flere her. Har du en favoritt?

Spar hundretusener av kroner på renter

Jeg er ganske interessert i privatøkonomi. Om jeg tør si det selv, har jeg relativt god oversikt over pengene mine, jeg er flink til å bruke dem smart (men jeg er muligens desto dårligere til å slippe meg løs iblant).

Jeg har et genialt tips! Da Mannen og jeg skulle ta opp førstehjemslån til leiligheten, spurte bankmannen (Sniki McSnik) følgende: “Hvor mange år avdragsfrihet vil dere ha?” – som om det var en selvfølge at vi skulle betale kun renter noen år. Trodde de ikke at vi hadde råd til å betjene lånet vi hadde tatt opp? Og i så fall, hvorfor ga de oss lån? Hm. Det er klart at banken tjener fett på at folk velger avdragsfrihet, og at de derfor spør på Sniki McSnik-måten. Smart (for dem).

Avdragsfrihet er i realiteten å IKKE betale ned på summen du har lånt, kun betale renter. Jeg har forståelse for at man noen ganger trenger avdragsfrihet, mange ting spiller inn på privatøkonomien. Men hvis man skal ta opp 1.1 millioner i lån, bør man klare å betale både renter og avdrag, ellers burde man kanskje ikke få lånet? Se på Amerika og finanskrisa…

Men tilbake til dette tipset da. Dersom du har noen hundrelapper til overs hver måned, og allerede har spart opp en “buffer”, så bør du betale ekstra ned på lånet. Bare noen hundrelapper i måneden utgjør faktisk store summer! Hvor mye du sparer på å betale ekstra, kommer an på hvor mye du har lånt, renta og nedbetalingstid.

Jeg har regnet ut at dersom Mannen og jeg betaler 700 kr ekstra på lånet hver måned, sparer vi 330.637 kr bare i renter! 700 kr på en måned tilsvarer 350 kr på oss hver, og i realtiteten tilsvarer det kanskje én fuktig kveld på byen. Men kanskje vi bare har 150 kr til overs hver i slutten av måneden, og dermed kan betale ned 300 kroner ekstra på lånet. Dette utgjør i sparte renteutgifter 167.591 på lånet vårt (samme betingelser som over). Kanske vi drikker en kaffe mindre om dagen og dermed sparer 167.591 i renteutgifter…

Hvis du vil regne ut med dine lånebetingelser, finner du et fantastisk regneark her: http://mettleine.spaces.live.com/blog/cns!129793F3F5E95E14!215.entry. Hvis du ikke får det til, kan du skrive lånesum, nedbetalingstid og hvor mye du kan betale ekstra i kommentarfeltet, så skal jeg regne ut for deg.