Mistet tilgang til Instagram? Sånn får du kontoen tilbake

Først: @sirigj er fantastisk. Hun mistet sin Instagramkonto tidligere, og delte sin erfaring for å hjelpe meg å få tilbake min. Hun fortjener all kred for denne bloggposten, som vi håper kan hjelpe andre.

La meg gå rett på oppskrifta – og etter det forklare hva som skjedde med meg. Hvis du har mistet tilgang til kontoen din:

1. Gå inn på Instagrams hjelpeside, her.

2. Rapporter kontoen som hacket (gjelder også når det er e-posten som er hacket).

3. Fyll inn passord, sikkerhetsspørsmål, e-postadresse, etc.

4. Vent i spenning. Har hørt om situasjoner der det ikke har fungert (særlig situasjoner hvor brukeren har brukt annen IP-adresse enn tidligere til å få tilbake konto), men for meg tok det litt tid – og så hadde jeg @plosiv tilbake. Krysser fingrene for andre det måtte gjelde!

Lykke til – og del gjerne i kommentarfeltet om det funker eller ei.

 

Historien:
I oktober 2014 mistet jeg tilgangen til min egen Instagramkonto, @plosiv. Jeg er nostalgisk glad i nicket mitt, og prøver å registrere det overalt hvor jeg kan. Kontoen var registrert på en e-postadresse som ble hacket, som gjorde at @plosiv forsvant i dragsuget. Hva gjør en dame som elsker Instagram og folka der da? Lager en ny konto, og anser den forrige som eks-plosiv (pun intended, indeed). Dermed ble @plosivmoen født.

 

Hadde slått meg til ro med at @plosiv var borte, helt til jeg en dag fikk direktemelding fra @sirigj. Siri hadde opplevd det samme, nemlig å miste tilgangen til Instagramkontoen sin. Hun hadde dog vært lurere enn meg, og gått en ekstra runde eller fem for å få tilbake kontoen sin – som hun tipset meg om da jeg mistet min. Mer enn registrering og tålmodighet kreves ei, og oppskriften ser du over.

 

Fikk endelig fått tilgang til kontoen igjen:

Fikk melding av @sirigj, som visste råd:

plosiv insta mistet konto

Fikk heldigvis sagt ifra at kontoen var død, takket være firmakontoen @resonate.no:

 
Vil du følge med videre?
Twitter – Facebook – Google+ – Bloglovin – Snapchat: plosiv

Post 2 av 2 om Uber: En anynomisert Uber-sjåfør forteller

Denne uka prøvde jeg sjåførtjenesten Uber for første gang, og kom med løpende oppdateringer på Twitter om hvordan det gikk. Hele oppsummeringen, inkludert litt om hva Uber er, kan du lese her.

Noen ganger møter man mennesker som har en fortellerglede som gjør at du bare fortsetter å spørre. Sånn er det iallfall for meg, og når noen har lyst til å fortelle om sine erfaringer øker vitebegjæret mitt betraktelig.

Jeg hater, virkelig HATER, å bli lurt. 

Sjåførene hater å bli lurt de også, og det finnes uredelige mennesker både bak rattet og i passasjersetet. Og det er der Uber virkelig vinner over taxi.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har noen kjipe minner med taxisjåfører som har lurt meg trill rundt. Tilfeldig valgt eksempel: Landet i Egypt, skulle fra flyplassen til hotellet. Visste lite om hvor mye det burde koste, men visste at det var lurt å avtale pris på forhånd. Taxisjåføren sa at det kostet 100, og kjapp hoderegning viste at det ble rundt 80 kroner. Bra pris, tenkte jeg og hoppet inn. Trygt framme ved hotellet holdt han fram hånda og sa 100 EURO. Rundt 800 kroner, altså. Det var helt usannsynlig at turen skulle koste 800 kroner, men han holdt kofferten i bagasjerommet som “gissel”, mens han forhandlet seg oppover i pris. Etter litt krangling ga jeg han 150 egyptiske pund og fikk kofferten tilbake. Utrolig dårlig start på ferien. Jeg har også opplevd å bli kjørt rundt og rundt i Roma, på vei fra flyplassen til hotellet, og brukt 50 minutter og et ukjent antall euro på en tur som skulle tatt 20 minutter. Jeg blir like sur hver gang jeg blir lurt, for jeg ønsker jo å stole på den personen som strengt tatt skal kjøre meg trygt og fint fram til destinasjonen vi er blitt enige om.

Det er flere grunner til at Uber vinner over taxi, og en av sjåførene i Amsterdam fortalte villig vekk.

Utpressing for å få lavere pris
Sjåføren vår kunne fortelle om en passasjer som var klar over at sjåføren trengte 4,5 i score for å få lov til å kjøre, og som brukte denne kunnskapen til utpressing. Passasjeren ba om €10 i rabatt, ellers ville han gi sjåføren 1 i score. Den aktuelle passasjeren var da kanskje ikke klar over at han selv ville motta score etter endt tur.

Passasjer gir sjåføren score
Du som passasjer gir karakter til din sjåføren. Når du bestiller bil, får du vite fornavnet på sjåføren, registreringsnummeret, type bil og hvor mange poeng vedkommende har mellom 1 og 5. Den snakkesalige sjåføren kunne fortelle oss at dersom du har mindre enn 4,5 av 5 i score, så mister du retten til å kjøre Uber-kunder. Sjåførene er derfor helt avhengig av at kundene er fornøyde, og dermed gir en god score.

Sjåføren gir passasjeren score
Vår sjåfør fortalte at han også kan gi passasjeren score. Dette var vi ikke klar over, men det skulle bare mangle. Når du plukker opp noen, får sjåføren vite fornavnet ditt og din score. De får også tilgang til telefonnummeret ditt (noe som er svært nyttig når passasjerene registrerer at de er et sted de ikke er, som jeg presterte å gjøre).

Vår sjåfør hadde en gang gitt 3 av 5 til én av sine 120 passasjerer. Det var til en passasjer som angivelig hadde vært svært uhøflig, og som hadde smurt iskrem utover skinnsetene i bilen hans. Dersom du som passasjer konsekvent får lav score, mister du retten til å bruke Uber.

Kvalitetskrav til både bil og sjåfør 
I de tre kategoriene (Pop, Black og Lux) stilles det ulike krav til sjåfører og biler. Den enkleste kategorien er Uber Pop. Her får man en sjåfør som er minimum 21 år og som har mer en ett års kjøreerfaring og gyldig førerkort. Kjøretøyet må være en ryddig firedørs EU-godkjent bil, ikke eldre enn 2005-modell, og den må ha gyldig forsikring. Vi fant ikke en eneste Uber Pop-sjåfør i Amsterdam.

Det vi derimot prøvde, var Black og Lux. Med Uber Black får du en yrkessjåfør med taxilisens, førerkort og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer. Den må være taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være Mercedes Benz E-klasse, BMW 5-serie, Audi A6 eller Volvo S80. Med Lux-utgaven får du en yrkessjåfør med førerkort, taxilisens og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer, taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være en Mercedes Benz S-klasse, BMW 7-serie, Audi A8 eller Jaguar XJ.

 

 

Som du ser i tweeten, får du ETA (expected time of arrival), når du setter deg inn i bilen. Du kan be om prisestimat via telefonen, og du og sjåføren kjenner hverandres navn, score og grunnleggende kontaktinformasjon.

Må si jeg er spent på når tjenesten kommer til Norge.

Edit:
Etter at jeg tvitret denne bloggposten, fikk jeg et veldig interessant og konstruktivt innspill fra @jilltxt og @ellenbisgaard, med lenker til to bloggposter som bør leses.

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Vil du følge med videre?
Twitter – Facebook – Google+ – Bloglovin – Snapchat: plosiv

Første erfaring med Uber

Startet denne uka i Amsterdam i forbindelse med teknologimessa IBC2014, og har i den forbindelse fått testet Uber. Det var gøy!

Hva er Uber?
Uber er et nettverkstransportselskap, og gir deg privatsjåfør med et klikk med mobilen, omtrent til prisen av en taxi. Jeg kan vel si at jeg elsker delingsøkonomi. Jeg har siden 2012 brukt gjesterommet mitt som “hotell” for turister gjennom tjenesten Airbnb, som har finansiert oppstart av Resonate. Mange av sjåførene som kjørte oss i Amsterdam fortalte at de er privatsjåfører med faste kunder til daglig, og at de bruker Uber for å kunne tjene penger når de ellers ville hatt dødtid. Alternativt at de er taxisjåfører som ønsker å være først ute med å prøve nyvinninger.

Hvordan bruker man Uber?
Finn frem mobiltelefonen, last ned appen (iOS og Android – legg gjerne inn referansen  ingvildm1  (last ned appen og gå inn på Promotions om du vil ha 60 kroner i oppstartsbonus og vil gi meg referral-inntjening for å anbefale det). Telefonen bruker sin innebygde GPS til å fortelle tjenesten akkurat hvor du er, og du får se hvor de ulike Uber-bilene er, inkludert estimat på antall minutter fra deg. Du bestiller bil, og sjåfør dukker opp innen kort tid. Antageligvis har du allerede lagt inn hvor du skal og får dermed prisestimat før du setter deg inn i bilen (jeg personlig skjønte ikke helt første gang hva “Request Quote” innebar, men der setter du altså inn hvor du skal og får opp estimert pris).

Uber-sjåføren kjører deg dit du skal akkurat som en taxi, og når du går ut av bilen (eller når sjåføren åpner døra for deg, som en ekte privatsjåfør gjør), betaler du direkte gjennom kortet du la inn da du registrerte deg. Du kan registere flere kort om du vil. Ingen kontanter og ingen betalingsterminaler. Etterpå får du kvittering på mail og mulighet til å gi sjåføren og bilen en score på mobilen. Scoren får du forøvrig også se i det du bestiller bilen, på en skala mellom 1 og 5.

erfaring uber testet amsterdamTillit er essensielt i alle møter mellom mennesker. Derfor:

Anmeldelser går på både sjåfør og passasjer
Du vet kanskje at ved endt tur gir du en score til sjåføren din. Samtidig som du gir en score, gir sjåføren også en score på passasjeren sin. For taxisjåfører er det en kjent utfordring med folk som kjører taxi i helgene og som knapt vet hvor de skal eller hvem de er, derfor er profilene av nytte for både passasjer og sjåfør. Ubersjåfører og -passasjerer har tilgang til hverandres profiler og vet derfor noe om hvem vedkommende er i det de møtes.

Taxi vs. Uber
Det er ingen hemmelighet at drosjenæringen ikke er Ubers største tilhengere. Uber utfordrer taxinæringen på samme måte som Airbnb utfordrer hotellnæringen; Ved å leie ut ledige luksusbiler og privatsjåfører til omtrent samme pris som en taxi koster, øker man dekningen for sjåføren og dekker et behov hos brukeren. I Silicon Valley snakkes det om at Uber kommer til å bli den neste Airbnb (eller blant de frelste: Den neste Amazon).

Jeg var ikke like sikker da jeg skulle teste ut Uber for første gang her i Amsterdam, men jeg lot meg overtale av Mellingsater.

 

 

  Så hvordan gikk det? Tweets oppsummerer det best, for disse refleksjonene er som livestreaming av erfaringene:  

Alain Fasotte var ikke helt enig med meg, så han kom med den konstruktive og viktige:

(…og det er vel her vi må innrømme at ingen av oss la merke til at det står reg.nr sammen med navnet på sjåføren. Men det gjør det altså.)

 

 

En av sjåføren våre var veldig snakkesalig, så jeg har oppsummert utfordringene og mulighetene sett fra hans perspektiv i en egen bloggpost som jeg poster en av de kommende dagene. Sier ifra på Twitter når den kommer!

 

Vil du følge med videre?
TwitterFacebookGoogle+Bloglovin – Snapchat: plosiv

1965: Fjernsynskjøkkenet. 2014: Snapchat-kjøkkenet

Snapchat er gøy – å lage enkel mat er gøy – ergo bør å dokumentere laging av enkel mat via Snapchat må jo være gøy. Det var iallfall min tanke i dag tidlig, da jeg skulle sylte rødløk for første gang i mitt liv.

Dermed så Ingvilds Snapchat-kjøkken dagens lys.

Det bør nevnes at jeg ikke er spesielt begavet på kjøkkenet, og at jeg har forsøkt å lage Snapstories med et lite glimt i øyet (akkurat som da jeg Snapchattet store deler av charterferien med søsknene mine). Jeg liker Snapstories som forteller hele historier gjennom flere korte bilder (gjerne 2-5 sekunder per bilde) – det gir en annen dynamikk. Hvis du vil se hele sulamitten live, kan du legge til plosiv på Snapchat (da får du også kommende Snapstories jeg lager), ellers kan du se den her:

Kort om Snapchat og Snapstories
Snapchat har i hovedsak to måter du kan dele historier på: Direkte med en og en venn – eller felles til alle gjennom Snapstories. Når man bruker Snapstories-funksjonen får man se hvor mange (og hvem) som har sett din Snapstory, og hvor folk eventuelt mister interessen. Innen 3 timer har rundt 50 av mine ca. 100 Snapchat-venner sett storyen.

Snapkjøkken syltet rødløk

 

Snapstories og NRKp3nyheter
Personlig liker jeg best Snapstories som forteller en sammenhengende, kort historie. Siden jeg jobber med sosiale medier til daglig, har jeg fått teste ut en målgruppe på i overkant 25.000 mennesker med Snapchat-kontoen “paradisehoteltv” – tilhørende TV3-programmet Paradise Hotel. Der opplevde vi at mellom 80 og 90% av de som fulgte kontoen, så gjennom alle snappene innen 3 timer etter posting. Tallene snakker for seg selv. I tillegg er Snapchatbrukeren “NRKp3nyheter” (mer om NRKp3nyheter hos NRKbeta).

Keep snapping, folkens!

 

Vil du følge med på videre?
Snapchat, legg til: plosiv – 
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

Det blåser varmt (av raushet) flere steder enn på toppen

Det har vært en interessant helg og start på uka i sosiale medier, med både konstruktive og ikke fullt så konstruktive innlegg om raushet og sosiale medier. Selv om jeg ble intervjuet i saken i Aftenposten, har jeg til nå valgt å holde en litt lav profil fordi jeg fram til nå ikke har vært helt enig med meg selv. Nå er jeg det: Jeg tror ulike ting diskuteres om hverandre, så først nå tør jeg rope litt om noe av det.

Jeg kan forstå begge sider (se lenker til gode og interessante refleksjoner nederst i posten): for mye av det gode, inkludert ros og varme ordlag, kan fort slå feil ut. Mye kritikk slår også feil ut, mens evnen til kritisk tenkning er essensiell. Som tidligere lærer vet man hva positiv forsterkning innebærer og at ros kan være svært virkningsfullt, men også hvordan man raskt kan miste respekt dersom man roser alle og enhver i tide og utide. Alt handler om balanse, som min mor pleier å si. Sånn jeg kjenner både Krohn Traaseth, Nag og Nyhaug, både i virkeligheten og på nett, har de alle funnet sin stemme og sin balanse når det kommer til bruk av ros og smilefjes, og personlig ser jeg ingenting galt med noe av det. Blir det tidvis for mye og du trenger pause, kan jeg varmt anbefale en tur til hjembygda mi Snertingdal, hvor det knapt er tilgang til internett, men flust av akkurat passe rause folk. Det funker for meg.

Jeg har egentlig bare behov for å legge til noen helt konkrete eksempler på fenomenal og hverdagslig raushet i sosiale medier som verken har noe med makt eller status å gjøre, eller som noe man har begynt med i forbindelse med boka til enten Aspaas eller Krohn Traaseth. Det handler vel ikke egentlig om disse damene, selv om de er fascinerende. Det har skjedd enorme forandringer på kort tid – og det er det som fascinerer meg. Det handler om et brytningspunkt i måten vi kommuniserer på og hvor mange vi kan påvirke simultant, som potensielt endrer tankegang, væremåte og verdisyn. Som Joakim Jardenberg har uttalt: Utviklingen har aldri gått så fort som nå, men den vil heller aldri gå så sakte igjen.

Internett har gitt meg nytt yrke, nye venner, mulighet til å invitere turister til å bo på gjesterommet, nye perspektiver og kunnskap og en hel del gode historier. Disse historiene er bare tre av mange eksempler, alle tre er selvopplevd og har hovedsakelig startet på Twitter. Jeg kunne skrevet i timesvis om de 13.754 menneskene som følger meg, og hva de gjør for hverandre.

For tre år siden, kræsjet pc-en min. Jeg var en relativt liten og rimelig ubetydelig tvitrer på den tiden, men fikk massiv respons fra tweeps både fjernt og nært. @andershusa tipset om at jeg hadde krav på låne-pc, og to andre tvitrere (blant annet @thomasrost) og en blogger, mennesker jeg aldri hadde møtt før, lurte på om jeg ville låne maskiner de hadde liggende, men ikke brukte. Fullstendig uselvisk.

For to år siden, kjøpte jeg en hylle. Det var null stress å sette hylla sammen (tjuefire skruer, litt banning og en del mdf-plater), men jeg var på ingen måte sterk nok til å løfte den skulle være. Litt ublyg postet jeg en offentlig status på Facebook hvor sveklingarmene mine ble beskrevet, og en halvtime senere dukket det opp en hyggelig twitter-venn jeg tidligere aldri hadde møtt. Hylla kom på plass, og takke-øl ble spandert en uke senere.

Kvinners språk er muligens “varmere” i sin natur, men på slutten av dagen handler det om folket bak skjermen. Det sterkeste og viktigste eksempelet kommer nå.

For omtrent to måneder siden døde en venn jeg opprinnelig ble kjent med gjennom twitter, men som fort ble en IRL-venn, @VidarH73. En skikkelig kjernekar. Han hadde mange venner fra internett, og da det var gravøl for han kort tid etter hans bortgang, møtte folk opp og gråt, trøstet og tok vare på hverandre. Menn og kvinner i alle aldre og fra alle deler av hans liv, mange fra internett. Ikke var han toppsjef og ikke var han kvinne – men raushet og omsorg hadde han rikelig av, og nettverket han hadde tatt vare på både på nett og i det virkelige liv stilte opp.

Jada – det heies, det postes hjerter og smilefjes i fleng og ikke alle er komfortable med det. Positivitet smitter, og så lenge man er bevisst på sin digitale identitet og stemme og beholder evnen til å tenke kritisk, mener jeg man kan se litt til de mange eksemplene på at folk tar vare på hverandre overalt i sosiale medier – ikke bare det det er makt, og svært ofte helt uten agenda.

 

Synes godt om disse bloggposter, så vil anbefale deg å lese: Magnhild Antibloggeren, Astrid Valen-Utvik, Inger Merete, Fru Perez og Ine Thereze Gransæter.

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Vil du følge med på videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

Oppsummering av #pappa60år – da jeg la ut pappas mobilnummer på Twitter

Den 22. juni ble pappa 60 år, og da ville jeg gi han litt oppmerksomhet. Derfor, etter å ha spurt pent, la jeg ut pappas mobilnummer på Twitter, med teksten “Pappa er 60 år i dag! Luringen fjernet bursdagsdatoen på FB, derfor bør vi gratulere han på anna vis: Kan du sende bursdagssms til 93008657? :D”

Så, hva genererte noen Tweets og en Facebookpost av tekstmeldinger til min kjære far? Vi manglet 2 sms fra å nå 100 stk på en dag. Har skrevet en oppsummering om hva som skjedde og hvordan det spredde seg da jeg la ut pappas mobilnummer på Twitter på bursdagen hans på Resonate-bloggen, siden det handler om sosiale medier:

Klikk på bildet for å se hva som skjedde og hvem som var involvert i #pappa60år.

Klikk på bildet for å se hva som skjedde og hvem som var involvert i #pappa60år. Tusen takk til alle som var involvert, dere skal – om jeg har oppsummert riktig – finne dere selv her.

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Resonate

Hørt om Resonate? 

I juni 2013 startet jeg Resonate AS. Der fokuserer jeg på digital markedsføring innen sosiale medier, og deler av erfaringene jeg har fått av å operativt drifte Faebooksider i 4 år. Om du er interessert i sosiale medier, vil alt som handler om det nå foregå på Resonate.no.

 

Bilder hashtagget med #resonatenor

[instapress tag=”resonatenor” piccount=”6″ size=”180″ effect=”fancybox”]

Instagrams fra @resonatenor – hverdagen i firmaet

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”9″ size=”180″ effect=”fancybox”]

 

Instagram-øyeblikk

Instagramkontoen heter @plosiv. og det er bare å følge om du har lyst:

[instapress userid=”plosiv” piccount=”18″ size=”180″ effect=”fancybox” title=”1″ paging=”1″]

#resonatenor (firmaet mitt)

[instapress tag=”resonatenor” piccount=”9″ size=”180″ effect=”fancybox”]

Å velge firmanavn – jeg starter for meg selv igjen!

Så. Rett før påske hadde jeg min siste arbeidsdag hos OMG, og siden da har jeg gått rundt med en god magefølelse. Å bli kjøpt opp av og være ansatt i OMG var utrolig lærerikt og interessant, og dagene gikk fort takket være dyktige kolleger og bra arbeidsoppgaver, men det ble etter hvert på tide å gå videre.

Så hva skjer? Jeg starter for meg selv igjen: www.facebook.com/resonatenor

Har nesten glemt hvor stor jobb oppstarten er, selv om jeg har gjort det en gang før. Jeg har fått positiv næringsfaglig vurdering, men avslag på etableringsstøtte (for en prosess det var…). Jeg har fått fantastisk god hjelp fra de jeg har spurt om råd/hjelp/tanker/etc, og en av mine største bekymringer har vært firmanavn.  – Snakk med en stemme, var et råd jeg fikk.

verdier resonate as firma sosiale medier

 

 

Den siste tiden har jeg tenkt mye, og snakket mye med noen utvalgte folk jeg stoler på. Valg av firmanavn er en stor, vrien oppgave. Vurderte en stund å bruke “Plosiv” fordi det allerede eksisterer: Plosiv Media? Plosiv Digital? Skrev til og med en pressemelding med den smått tabloide tittelen “Fra Twitterkonto til AS”. Men. Uansett om jeg bruker Plosiv eller noe annet, må jeg bygge opp en ny merkevare. Om Plosiv blir firma, må Twitterkonto, blogg/nettside, FB-side etc. være i tråd med firmaets verdier og dets retning, ergo måtte jeg funnet meg et nytt personlig navn. Alternativet var å finne et helt nytt firmanavn, og det har vært til hodebry. Valget falt altså på nytt firmanavn og beholde Plosiv til meg selv (plosiv betyr enkelt forklart eksplosive språklyder og kommer fra tiden da jeg studerte norsk ved HiHm).

Så, hva ble navnet? 

Nøkkelpunkter:
– Navnet må bety noe og si noe om verdiene i selskapet og hva jeg leverer
– Lett å skrive
– Ledig .no-domene
– Engelsk
– Ikke likne på Medialight

Takket være et knippe fantastiske mennesker som har latt meg plukke hjernen deres, har jeg landet på Resonate. Resonate AS.

Hvorfor Resonate?
Ordet gir meg utelukkende positive assosiasjoner, men kan ikke knytte det til noe mer konkret enn lyd. La meg forklare nærmere: Når noe “resonates”, for eksempel ved et ekko i en lang tunnell, så går lyden frem og tilbake sånn at lyden forlenges og noen ganger til og med blir sterkere innen enkelte toner. Dette matcher det jeg ønsker å bygge tjenestene mine på godt. Jeg ønsker å rådgi bedrifter innen digital markedsføring på en måte som gjør at budskapet forlenges og noen ganger til og med blir sterkere fordi man får kanaler til å spille på lag.

“It resonated with me” er når noe du har lest eller hørt gjenoppliver, forsterker eller får deg til å dvele og tenke ekstra på noe. Gjerne noe man kan relatere seg til. I tillegg tenker jeg på resonnement, noe som matcher godt med verdiene mine som handler om kunnskap, pedagogikk og innsikt.

Har du lyst til å følge med framover? Har nemlig lagd både en Facebookside og en Instagramkonto – og noen andre kontoer, men det blir litt mange lenker i en gang.

Har du noen meninger om navnevalget? Wish me luck… :) 

resonatenew4

 

resonate ingvild moen navnevalg

 

 

 

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin – Nyhetsbrev

Tillit i det digitale liv

Denne teksten er opprinnelig skrevet for Kampanje Magasin, og var i februarutgaven av Kampanje. For mange er dette selvfølgeligheter, men det store spørsmålet er hvordan man skal utføre dette. Hvordan skal det gjøres i praksis, og hvem skal gjøre jobben? Dét synes jeg er spennende, og det skal jeg skrive mer om senere. Her er iallfall artikkelen jeg skrev i Kampanje.

Husker du da både du og internett var yngre, da man brukte mIRC og MSN for å chatte med kjente og ukjente? Jeg husker det som om det var i går. Jeg var nok 14-15 år og storebror hadde lært meg å lage hotmailadresse og hvordan bruke mIRC og MSN, og min omsorgsfulle mor sa at jeg fikk lov til å snakke med fremmede på internett, men at jeg ikke kunne treffe noen av dem jeg snakket med og ikke fikk fortelle dem navnet mitt. Vi brukte aldri våre ekte navn, selv ikke på sosiale plattformer hvor det kunne (og sannsynligvis burde) vært naturlig. Selv i 2006 ble jeg anbefalt å ikke bruke mitt ekte navn på internett.

I dag, ikke så mange år senere, har jeg fremmede mennesker jeg kjenner fra internett boende på gjesterommet mitt. Jeg leier ut gjesterommet gjennom tjenesten Airbnb. Airbnb er en sosial markedsplass som gir brukere mulighet til å leie ut eller booke overnattingsmuligheter over hele verden for kortere eller lengre perioder. Jeg har et tomt gjesterom, de reisende har behov for et sted å bo – og vi møtes på Airbnb. Før jeg godkjenner gjesten, leser jeg andres anmeldelser av vedkommende. Gjesten leser andres anmeldelser av meg og leiligheten før den bestemmer seg om den vil bo hos meg.

Airbnb er basert på gjensidig tillit. Sosiale medier handler om å bygge relasjoner, og en essensiell del av å bygge relasjoner handler om tillit. Undersøkelser Nielsen gjorde i Q3 2011 viste at betalt annonsering fungerer opp til 55 % bedre når man har sosial kontekst i annonsen. Sosial kontekst vil si at en bruker ser sine venners navn/bilde direkte i annonsen. Hvorfor fungerer det så mye bedre? Å vite at annonsøren er likt av venner bygger tillit. Nielsen har også gjort undersøkelser som viser at 92 % av forbrukere stoler på anbefalinger i fortjente medier, en solid økning siden 2007. Med Facebooks nyeste oppfinnelse Graph Search, er venners anbefalinger, likes og innsjekkinger enda mer tilgjengelige enn de har vært tidligere, og å skape godt, relevant, strategisk forankret innhold som brukerne er interessert i vil bli enda viktigere i tiden som kommer.

La oss bruke en bedrift som eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis. HP er i vinden, jeg synes jeg ser dem over alt, med Anita Krohn Traaseth i spissen. Anita er relativt nytilsatt toppsjef i HP, og hun er ikke redd for å vise seg frem. Anita har en blogg hvor hun raust gir av seg selv. Hun har delt jobbsøknaden som ga henne toppsjefjobben i HP og hun utviser en solid posjon digital sosial intelligens. Anita er et strålende eksempel på at man kan være personlig uten å være privat.

Ikke alle toppsjefer har mulighet til å være som Anita, men alle bedrifter har mulighet til å bygge tillit. Tillit skapes blant annet gjennom åpenhet, relevans, gode produkter eller tjenester som blir godt kommunisert. Ikke tenk kun digitalt; tenk helhetlig, og tenk langsiktig. Sosiale medier er kun én del av markedsmiksen.

Vinnerne innen digital kommunikasjon i 2013 vil være de som bygger tillitsforhold; vinnerne vil være de som setter av tid, lytter, deler, er genuine og ønsker det beste for kundene sine. Ha mot til å prøve dere fram, ikke lag en for rigid strategi og se menneskene bak de digitale sporene.

 

Om det er stas å få tekster på trykk i papirmagasiner? Ja, det er sikkert og visst.

Om det er stas å få tekster på trykk i papirmagasiner? Ja, det er sikkert og visst!

 

Følg med videre:
Facebook
TwitterInstagramGoogle+RSSBloglovin


Å endre eller å ikke endre profilbilde på Twitter

Jeg mener at det ikke finnes en fasit til hvordan privatpersoner skal være på Twitter. Bedrifter bør følge retningslinjer, og da gjelder det å finne retningen som passer for bedriften. Til tross for at det ikke finnes noen fasit, bør man utøve digital sosial intelligens. Hvem vet bedre hva som er god etikette på Twitter enn tvitrerne selv? Jeg spurte dem hva de mener om endring av profilbilde på Twitter. De som valgte å svare på spørsmålet kan kanskje ikke kalles et representativt utvalg, men meningene som kom fram minner om ting jeg har lest både i artikler fra USA og andre diskusjoner tidligere.

endre profilbilde twitter

Bakgrunnen for spørsmålet, er at jeg er bidragsyter i en ebok rettet mot studenter og jobbsøk. Ble spurt om å skrive litt om Twitter, noe jeg selvsagt takket ja til. I 2009 skrev jeg en bloggpost om å være ny på Twitter, og en del stemmer fremdeles. Et av avsnittene der handler om profilbilde, og jeg har skrevet:

Last opp et bilde til profilen din, og fyll ut informasjonen om deg selv. Dette gjør du på https://twitter.com/settings/profile. Velg et profilbilde som representerer deg godt, og som du kan ha en stund. Profilbildet ditt blir vist i alle tweets du skriver. Da jeg skulle skrive om Twitter, spurte jeg følgerne mine hva de syntes om brukere som byttet profilbilde på Twitter ofte. Flere nevnte at de indentifiserer twitterbrukere først og fremst med profilbildet, og så med navnet, og at hyppige profilbildeendringer gjør at man mister gjenkjennelseseffekten. Det finnes ingen fasit her, men særlig som bedrift ville jeg valgt et godt profilbilde og beholdt det lenge.

Jeg fikk svar av mange bra folk på Twitter, og om du leter etter nye folk å følge, er dette aktive og ålreite folk med et bredt spekter av interesser:

@JoAse, @Grest, @Filosofaen@MariusHelgaa@Vinterjenta@AstorH, @Jenny_Sara, @TIBoine, @ainavero, @jungtweet, @niltingen, @tonyisme,  @TorillHRV, @evaamalie, @eikespen, @Marittotland, @krikkert, @EirikEsbensen, @hanspfo, @martinfinne, @KarinaN, @urke, @AdrianForbod, @christiankruse, @sjovang, @asbjornu.

En del mente at det er frustrerende med de som skifter profilbilde, fordi det tar litt tid før man kjenner igjen vedkommende. En nevnte at det handler om forventninger, og at noen brukere endrer det ofte, og da synes man det er greit, mens dersom noen har hatt samme profilbilde en evighet, er det best å beholde det man har (med mindre man har endret seg mye). Noen synes at det er opp til hver enkelt og ingenting å bry seg om, mens andre aldri skiftet profilbilde.

Hva mener du om endring av profilbilde på Twitter?

Hvis du vil se alle tweetsene ang. endring av profilbilde på Twitter, kan du klikke Les mer.
Continue reading

Hva betyr Facebook Graph Search for bedrifter og privatpersoner?

I forrige uke kom Facebook med en nyhet: Facebook Graph Search. I praksis skal det hjelpe brukerne å finne fram til informasjon som finnes på Facebook enklere, og det øker nytteverdien for informasjonen som allerede finnes på Facebook. Verdien av en “like” og en “check in” endres. Du trenger forresten ikke å bekymre deg over privatlivet ditt på Facebook noe mer enn tidligere.

Kanskje du lurer på hvilke bilder du har klikket Liker på? Eller hvilke restauranter i hjembyen din vennene dine har sjekket inn på? Eller hvilke bilder som finnes på Facebook av deg og en bestemt person? Slik ser det ut i praksis, med et bildesøk for å finne bilder av den fantastiske Marianne og meg, “Pictures of Marianne Aune Solheim and Ingvild Moen from 2012”:

facebook graph search marianne solheim ingvild moen

 

Så kommer det evige spørsmålet: Hva med personvernet, hva med privatlivet mitt på Facebook? Mitt aller viktigste råd i denne forbindelse: Ikke post, sjekk inn eller lik ting du ikke kan stå for. Det gjelder ikke bare på Facebook, det gjelder alle digitale kanaler du bruker. Denne søkefunksjonen gjør at vennene dine kan se hvor du har sjekket inn, eller hvilke restauranter du liker, dersom personverninnstillingene dine er åpen. Hvordan vet du hvem som ser hva? Klikk her for å lese om Facebooks innstillinger. Facebook vet ikke noe mer om deg enn tidligere, og du bestemmer jo selv hvor mye du deler, når du deler det og hvordan du deler det.

Du trenger ikke å være bekymret for å klikke Liker, skrive kommentarer, statusoppdateringer eller poste bilder på Facebook så lenge du kan stå for det du interagerer med, men gammelt innhold vil bli lettere tilgjengelig, så det kan være lurt å sjekke innstillingene du har på din Facebookprofil slik at du slipper å lure. Innstillingene finner du her (vær logget inn på Facebook når du klikker på lenken).

 

For bedrifter er Graph Search utrolig spennende. Jeg mener at dette endrer verdien av en “Like” og av innsjekkinger. Tidligere når noen har klikket Liker på din Facebookside, har de gitt deg som bedrift tillatelse til å komme i nyhetsfeeden deres, til å komme inn i sin private sfære. Tidligere, når noen har sjekket inn med Facebook Places hos din bedrift, har de vist til vennene sine der og da hvor de er. Med Graph Search, kan brukere finne fram til innsjekkinger og likes fra tidligere. Dersom jeg skal finne en ny tannlege i Oslo, kan jeg finne ut hvilke tannleger vennene mine har sjekket inn hos. Dette gir en økt verdi, både for bedriften som har fått innsjekkingen og for meg som bruker.

Om du eier en bedrift med fysisk adresse, anbefaler jeg at du jobber med å få folk til å sjekke inn hos din bedrift i tiden som kommer, og om du jobber med innholdet på en Facebookside, anbefaler jeg at du fokuserer på å levere godt innhold til de som følger deg samtidig som du jobber med å bygge antallet relevante likes. Om du trenger konkrete råd på hvordan du gjør dette i praksis, er det bare å sende mail til  ingvild(alfakrøll)plosiv.net

 

Ønsker du å få den nye tjenesten så tidlig som mulig? Klikk deg inn her og scroll helt nederst på siden. Der finner du også mer informasjon, informasjonsfilmer og flere eksempler til hvordan Graph Search vil fungere i praksis.

 

Morten Myrstad og Jan Espen Pedersen i Direkte.tv inviterte meg til å prate om dette på Sosial Direkte dagen etter det ble lansert:

Se klippet på YouTube.

 

Hva tror du om Graph Search? Er du positiv eller negativ til nyheten?

 

Mer informasjon: Om du vil lære mer om personvern på Facebook, anbefaler jeg at du leser denne artikkelen: http://www.resonate.no/2013/06/jeg-vil-vaere-privat-pa-facebook/ – som viser de ulike innstillingene og forklarer hva det betyr. Om du vil se flere eksempler på søk gjort med Graph Search, kan du se nederst i artikkelen “Hva betyr Facebook Graph Search for bedrifter og privatpersoner” på resonate.no.
Om du vil, kan du også følge med på Plosiv-ting framover:
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – RSS – Bloglovin