Post 2 av 2 om Uber: En anynomisert Uber-sjåfør forteller

Denne uka prøvde jeg sjåførtjenesten Uber for første gang, og kom med løpende oppdateringer på Twitter om hvordan det gikk. Hele oppsummeringen, inkludert litt om hva Uber er, kan du lese her.

Noen ganger møter man mennesker som har en fortellerglede som gjør at du bare fortsetter å spørre. Sånn er det iallfall for meg, og når noen har lyst til å fortelle om sine erfaringer øker vitebegjæret mitt betraktelig.

Jeg hater, virkelig HATER, å bli lurt. 

Sjåførene hater å bli lurt de også, og det finnes uredelige mennesker både bak rattet og i passasjersetet. Og det er der Uber virkelig vinner over taxi.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har noen kjipe minner med taxisjåfører som har lurt meg trill rundt. Tilfeldig valgt eksempel: Landet i Egypt, skulle fra flyplassen til hotellet. Visste lite om hvor mye det burde koste, men visste at det var lurt å avtale pris på forhånd. Taxisjåføren sa at det kostet 100, og kjapp hoderegning viste at det ble rundt 80 kroner. Bra pris, tenkte jeg og hoppet inn. Trygt framme ved hotellet holdt han fram hånda og sa 100 EURO. Rundt 800 kroner, altså. Det var helt usannsynlig at turen skulle koste 800 kroner, men han holdt kofferten i bagasjerommet som “gissel”, mens han forhandlet seg oppover i pris. Etter litt krangling ga jeg han 150 egyptiske pund og fikk kofferten tilbake. Utrolig dårlig start på ferien. Jeg har også opplevd å bli kjørt rundt og rundt i Roma, på vei fra flyplassen til hotellet, og brukt 50 minutter og et ukjent antall euro på en tur som skulle tatt 20 minutter. Jeg blir like sur hver gang jeg blir lurt, for jeg ønsker jo å stole på den personen som strengt tatt skal kjøre meg trygt og fint fram til destinasjonen vi er blitt enige om.

Det er flere grunner til at Uber vinner over taxi, og en av sjåførene i Amsterdam fortalte villig vekk.

Utpressing for å få lavere pris
Sjåføren vår kunne fortelle om en passasjer som var klar over at sjåføren trengte 4,5 i score for å få lov til å kjøre, og som brukte denne kunnskapen til utpressing. Passasjeren ba om €10 i rabatt, ellers ville han gi sjåføren 1 i score. Den aktuelle passasjeren var da kanskje ikke klar over at han selv ville motta score etter endt tur.

Passasjer gir sjåføren score
Du som passasjer gir karakter til din sjåføren. Når du bestiller bil, får du vite fornavnet på sjåføren, registreringsnummeret, type bil og hvor mange poeng vedkommende har mellom 1 og 5. Den snakkesalige sjåføren kunne fortelle oss at dersom du har mindre enn 4,5 av 5 i score, så mister du retten til å kjøre Uber-kunder. Sjåførene er derfor helt avhengig av at kundene er fornøyde, og dermed gir en god score.

Sjåføren gir passasjeren score
Vår sjåfør fortalte at han også kan gi passasjeren score. Dette var vi ikke klar over, men det skulle bare mangle. Når du plukker opp noen, får sjåføren vite fornavnet ditt og din score. De får også tilgang til telefonnummeret ditt (noe som er svært nyttig når passasjerene registrerer at de er et sted de ikke er, som jeg presterte å gjøre).

Vår sjåfør hadde en gang gitt 3 av 5 til én av sine 120 passasjerer. Det var til en passasjer som angivelig hadde vært svært uhøflig, og som hadde smurt iskrem utover skinnsetene i bilen hans. Dersom du som passasjer konsekvent får lav score, mister du retten til å bruke Uber.

Kvalitetskrav til både bil og sjåfør 
I de tre kategoriene (Pop, Black og Lux) stilles det ulike krav til sjåfører og biler. Den enkleste kategorien er Uber Pop. Her får man en sjåfør som er minimum 21 år og som har mer en ett års kjøreerfaring og gyldig førerkort. Kjøretøyet må være en ryddig firedørs EU-godkjent bil, ikke eldre enn 2005-modell, og den må ha gyldig forsikring. Vi fant ikke en eneste Uber Pop-sjåfør i Amsterdam.

Det vi derimot prøvde, var Black og Lux. Med Uber Black får du en yrkessjåfør med taxilisens, førerkort og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer. Den må være taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være Mercedes Benz E-klasse, BMW 5-serie, Audi A6 eller Volvo S80. Med Lux-utgaven får du en yrkessjåfør med førerkort, taxilisens og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer, taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være en Mercedes Benz S-klasse, BMW 7-serie, Audi A8 eller Jaguar XJ.

 

 

Som du ser i tweeten, får du ETA (expected time of arrival), når du setter deg inn i bilen. Du kan be om prisestimat via telefonen, og du og sjåføren kjenner hverandres navn, score og grunnleggende kontaktinformasjon.

Må si jeg er spent på når tjenesten kommer til Norge.

Edit:
Etter at jeg tvitret denne bloggposten, fikk jeg et veldig interessant og konstruktivt innspill fra @jilltxt og @ellenbisgaard, med lenker til to bloggposter som bør leses.

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Vil du følge med videre?
Twitter – Facebook – Google+ – Bloglovin – Snapchat: plosiv

Første erfaring med Uber

Startet denne uka i Amsterdam i forbindelse med teknologimessa IBC2014, og har i den forbindelse fått testet Uber. Det var gøy!

Hva er Uber?
Uber er et nettverkstransportselskap, og gir deg privatsjåfør med et klikk med mobilen, omtrent til prisen av en taxi. Jeg kan vel si at jeg elsker delingsøkonomi. Jeg har siden 2012 brukt gjesterommet mitt som “hotell” for turister gjennom tjenesten Airbnb, som har finansiert oppstart av Resonate. Mange av sjåførene som kjørte oss i Amsterdam fortalte at de er privatsjåfører med faste kunder til daglig, og at de bruker Uber for å kunne tjene penger når de ellers ville hatt dødtid. Alternativt at de er taxisjåfører som ønsker å være først ute med å prøve nyvinninger.

Hvordan bruker man Uber?
Finn frem mobiltelefonen, last ned appen (iOS og Android – legg gjerne inn referansen  ingvildm1  (last ned appen og gå inn på Promotions om du vil ha 60 kroner i oppstartsbonus og vil gi meg referral-inntjening for å anbefale det). Telefonen bruker sin innebygde GPS til å fortelle tjenesten akkurat hvor du er, og du får se hvor de ulike Uber-bilene er, inkludert estimat på antall minutter fra deg. Du bestiller bil, og sjåfør dukker opp innen kort tid. Antageligvis har du allerede lagt inn hvor du skal og får dermed prisestimat før du setter deg inn i bilen (jeg personlig skjønte ikke helt første gang hva “Request Quote” innebar, men der setter du altså inn hvor du skal og får opp estimert pris).

Uber-sjåføren kjører deg dit du skal akkurat som en taxi, og når du går ut av bilen (eller når sjåføren åpner døra for deg, som en ekte privatsjåfør gjør), betaler du direkte gjennom kortet du la inn da du registrerte deg. Du kan registere flere kort om du vil. Ingen kontanter og ingen betalingsterminaler. Etterpå får du kvittering på mail og mulighet til å gi sjåføren og bilen en score på mobilen. Scoren får du forøvrig også se i det du bestiller bilen, på en skala mellom 1 og 5.

erfaring uber testet amsterdamTillit er essensielt i alle møter mellom mennesker. Derfor:

Anmeldelser går på både sjåfør og passasjer
Du vet kanskje at ved endt tur gir du en score til sjåføren din. Samtidig som du gir en score, gir sjåføren også en score på passasjeren sin. For taxisjåfører er det en kjent utfordring med folk som kjører taxi i helgene og som knapt vet hvor de skal eller hvem de er, derfor er profilene av nytte for både passasjer og sjåfør. Ubersjåfører og -passasjerer har tilgang til hverandres profiler og vet derfor noe om hvem vedkommende er i det de møtes.

Taxi vs. Uber
Det er ingen hemmelighet at drosjenæringen ikke er Ubers største tilhengere. Uber utfordrer taxinæringen på samme måte som Airbnb utfordrer hotellnæringen; Ved å leie ut ledige luksusbiler og privatsjåfører til omtrent samme pris som en taxi koster, øker man dekningen for sjåføren og dekker et behov hos brukeren. I Silicon Valley snakkes det om at Uber kommer til å bli den neste Airbnb (eller blant de frelste: Den neste Amazon).

Jeg var ikke like sikker da jeg skulle teste ut Uber for første gang her i Amsterdam, men jeg lot meg overtale av Mellingsater.

 

 

  Så hvordan gikk det? Tweets oppsummerer det best, for disse refleksjonene er som livestreaming av erfaringene:  

Alain Fasotte var ikke helt enig med meg, så han kom med den konstruktive og viktige:

(…og det er vel her vi må innrømme at ingen av oss la merke til at det står reg.nr sammen med navnet på sjåføren. Men det gjør det altså.)

 

 

En av sjåføren våre var veldig snakkesalig, så jeg har oppsummert utfordringene og mulighetene sett fra hans perspektiv i en egen bloggpost som jeg poster en av de kommende dagene. Sier ifra på Twitter når den kommer!

 

Vil du følge med videre?
TwitterFacebookGoogle+Bloglovin – Snapchat: plosiv

1965: Fjernsynskjøkkenet. 2014: Snapchat-kjøkkenet

Snapchat er gøy – å lage enkel mat er gøy – ergo bør å dokumentere laging av enkel mat via Snapchat må jo være gøy. Det var iallfall min tanke i dag tidlig, da jeg skulle sylte rødløk for første gang i mitt liv.

Dermed så Ingvilds Snapchat-kjøkken dagens lys.

Det bør nevnes at jeg ikke er spesielt begavet på kjøkkenet, og at jeg har forsøkt å lage Snapstories med et lite glimt i øyet (akkurat som da jeg Snapchattet store deler av charterferien med søsknene mine). Jeg liker Snapstories som forteller hele historier gjennom flere korte bilder (gjerne 2-5 sekunder per bilde) – det gir en annen dynamikk. Hvis du vil se hele sulamitten live, kan du legge til plosiv på Snapchat (da får du også kommende Snapstories jeg lager), ellers kan du se den her:

Kort om Snapchat og Snapstories
Snapchat har i hovedsak to måter du kan dele historier på: Direkte med en og en venn – eller felles til alle gjennom Snapstories. Når man bruker Snapstories-funksjonen får man se hvor mange (og hvem) som har sett din Snapstory, og hvor folk eventuelt mister interessen. Innen 3 timer har rundt 50 av mine ca. 100 Snapchat-venner sett storyen.

Snapkjøkken syltet rødløk

 

Snapstories og NRKp3nyheter
Personlig liker jeg best Snapstories som forteller en sammenhengende, kort historie. Siden jeg jobber med sosiale medier til daglig, har jeg fått teste ut en målgruppe på i overkant 25.000 mennesker med Snapchat-kontoen “paradisehoteltv” – tilhørende TV3-programmet Paradise Hotel. Der opplevde vi at mellom 80 og 90% av de som fulgte kontoen, så gjennom alle snappene innen 3 timer etter posting. Tallene snakker for seg selv. I tillegg er Snapchatbrukeren “NRKp3nyheter” (mer om NRKp3nyheter hos NRKbeta).

Keep snapping, folkens!

 

Vil du følge med på videre?
Snapchat, legg til: plosiv – 
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

Det blåser varmt (av raushet) flere steder enn på toppen

Det har vært en interessant helg og start på uka i sosiale medier, med både konstruktive og ikke fullt så konstruktive innlegg om raushet og sosiale medier. Selv om jeg ble intervjuet i saken i Aftenposten, har jeg til nå valgt å holde en litt lav profil fordi jeg fram til nå ikke har vært helt enig med meg selv. Nå er jeg det: Jeg tror ulike ting diskuteres om hverandre, så først nå tør jeg rope litt om noe av det.

Jeg kan forstå begge sider (se lenker til gode og interessante refleksjoner nederst i posten): for mye av det gode, inkludert ros og varme ordlag, kan fort slå feil ut. Mye kritikk slår også feil ut, mens evnen til kritisk tenkning er essensiell. Som tidligere lærer vet man hva positiv forsterkning innebærer og at ros kan være svært virkningsfullt, men også hvordan man raskt kan miste respekt dersom man roser alle og enhver i tide og utide. Alt handler om balanse, som min mor pleier å si. Sånn jeg kjenner både Krohn Traaseth, Nag og Nyhaug, både i virkeligheten og på nett, har de alle funnet sin stemme og sin balanse når det kommer til bruk av ros og smilefjes, og personlig ser jeg ingenting galt med noe av det. Blir det tidvis for mye og du trenger pause, kan jeg varmt anbefale en tur til hjembygda mi Snertingdal, hvor det knapt er tilgang til internett, men flust av akkurat passe rause folk. Det funker for meg.

Jeg har egentlig bare behov for å legge til noen helt konkrete eksempler på fenomenal og hverdagslig raushet i sosiale medier som verken har noe med makt eller status å gjøre, eller som noe man har begynt med i forbindelse med boka til enten Aspaas eller Krohn Traaseth. Det handler vel ikke egentlig om disse damene, selv om de er fascinerende. Det har skjedd enorme forandringer på kort tid – og det er det som fascinerer meg. Det handler om et brytningspunkt i måten vi kommuniserer på og hvor mange vi kan påvirke simultant, som potensielt endrer tankegang, væremåte og verdisyn. Som Joakim Jardenberg har uttalt: Utviklingen har aldri gått så fort som nå, men den vil heller aldri gå så sakte igjen.

Internett har gitt meg nytt yrke, nye venner, mulighet til å invitere turister til å bo på gjesterommet, nye perspektiver og kunnskap og en hel del gode historier. Disse historiene er bare tre av mange eksempler, alle tre er selvopplevd og har hovedsakelig startet på Twitter. Jeg kunne skrevet i timesvis om de 13.754 menneskene som følger meg, og hva de gjør for hverandre.

For tre år siden, kræsjet pc-en min. Jeg var en relativt liten og rimelig ubetydelig tvitrer på den tiden, men fikk massiv respons fra tweeps både fjernt og nært. @andershusa tipset om at jeg hadde krav på låne-pc, og to andre tvitrere (blant annet @thomasrost) og en blogger, mennesker jeg aldri hadde møtt før, lurte på om jeg ville låne maskiner de hadde liggende, men ikke brukte. Fullstendig uselvisk.

For to år siden, kjøpte jeg en hylle. Det var null stress å sette hylla sammen (tjuefire skruer, litt banning og en del mdf-plater), men jeg var på ingen måte sterk nok til å løfte den skulle være. Litt ublyg postet jeg en offentlig status på Facebook hvor sveklingarmene mine ble beskrevet, og en halvtime senere dukket det opp en hyggelig twitter-venn jeg tidligere aldri hadde møtt. Hylla kom på plass, og takke-øl ble spandert en uke senere.

Kvinners språk er muligens “varmere” i sin natur, men på slutten av dagen handler det om folket bak skjermen. Det sterkeste og viktigste eksempelet kommer nå.

For omtrent to måneder siden døde en venn jeg opprinnelig ble kjent med gjennom twitter, men som fort ble en IRL-venn, @VidarH73. En skikkelig kjernekar. Han hadde mange venner fra internett, og da det var gravøl for han kort tid etter hans bortgang, møtte folk opp og gråt, trøstet og tok vare på hverandre. Menn og kvinner i alle aldre og fra alle deler av hans liv, mange fra internett. Ikke var han toppsjef og ikke var han kvinne – men raushet og omsorg hadde han rikelig av, og nettverket han hadde tatt vare på både på nett og i det virkelige liv stilte opp.

Jada – det heies, det postes hjerter og smilefjes i fleng og ikke alle er komfortable med det. Positivitet smitter, og så lenge man er bevisst på sin digitale identitet og stemme og beholder evnen til å tenke kritisk, mener jeg man kan se litt til de mange eksemplene på at folk tar vare på hverandre overalt i sosiale medier – ikke bare det det er makt, og svært ofte helt uten agenda.

 

Synes godt om disse bloggposter, så vil anbefale deg å lese: Magnhild Antibloggeren, Astrid Valen-Utvik, Inger Merete, Fru Perez og Ine Thereze Gransæter.

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Vil du følge med på videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

Oppsummering av #pappa60år – da jeg la ut pappas mobilnummer på Twitter

Den 22. juni ble pappa 60 år, og da ville jeg gi han litt oppmerksomhet. Derfor, etter å ha spurt pent, la jeg ut pappas mobilnummer på Twitter, med teksten “Pappa er 60 år i dag! Luringen fjernet bursdagsdatoen på FB, derfor bør vi gratulere han på anna vis: Kan du sende bursdagssms til 93008657? :D”

Så, hva genererte noen Tweets og en Facebookpost av tekstmeldinger til min kjære far? Vi manglet 2 sms fra å nå 100 stk på en dag. Har skrevet en oppsummering om hva som skjedde og hvordan det spredde seg da jeg la ut pappas mobilnummer på Twitter på bursdagen hans på Resonate-bloggen, siden det handler om sosiale medier:

Klikk på bildet for å se hva som skjedde og hvem som var involvert i #pappa60år.

Klikk på bildet for å se hva som skjedde og hvem som var involvert i #pappa60år. Tusen takk til alle som var involvert, dere skal – om jeg har oppsummert riktig – finne dere selv her.

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Resonate

Hørt om Resonate? 

I juni 2013 startet jeg Resonate AS. Der fokuserer jeg på digital markedsføring innen sosiale medier, og deler av erfaringene jeg har fått av å operativt drifte Faebooksider i 4 år. Om du er interessert i sosiale medier, vil alt som handler om det nå foregå på Resonate.no.

 

Bilder hashtagget med #resonatenor

[instapress tag=”resonatenor” piccount=”6″ size=”180″ effect=”fancybox”]

Instagrams fra @resonatenor – hverdagen i firmaet

[instapress userid=”resonatenor” piccount=”9″ size=”180″ effect=”fancybox”]

 

Instagram-øyeblikk

Instagramkontoen heter @plosiv. og det er bare å følge om du har lyst:

[instapress userid=”plosiv” piccount=”18″ size=”180″ effect=”fancybox” title=”1″ paging=”1″]

#resonatenor (firmaet mitt)

[instapress tag=”resonatenor” piccount=”9″ size=”180″ effect=”fancybox”]

Å velge firmanavn – jeg starter for meg selv igjen!

Så. Rett før påske hadde jeg min siste arbeidsdag hos OMG, og siden da har jeg gått rundt med en god magefølelse. Å bli kjøpt opp av og være ansatt i OMG var utrolig lærerikt og interessant, og dagene gikk fort takket være dyktige kolleger og bra arbeidsoppgaver, men det ble etter hvert på tide å gå videre.

Så hva skjer? Jeg starter for meg selv igjen: www.facebook.com/resonatenor

Har nesten glemt hvor stor jobb oppstarten er, selv om jeg har gjort det en gang før. Jeg har fått positiv næringsfaglig vurdering, men avslag på etableringsstøtte (for en prosess det var…). Jeg har fått fantastisk god hjelp fra de jeg har spurt om råd/hjelp/tanker/etc, og en av mine største bekymringer har vært firmanavn.  – Snakk med en stemme, var et råd jeg fikk.

verdier resonate as firma sosiale medier

 

 

Den siste tiden har jeg tenkt mye, og snakket mye med noen utvalgte folk jeg stoler på. Valg av firmanavn er en stor, vrien oppgave. Vurderte en stund å bruke “Plosiv” fordi det allerede eksisterer: Plosiv Media? Plosiv Digital? Skrev til og med en pressemelding med den smått tabloide tittelen “Fra Twitterkonto til AS”. Men. Uansett om jeg bruker Plosiv eller noe annet, må jeg bygge opp en ny merkevare. Om Plosiv blir firma, må Twitterkonto, blogg/nettside, FB-side etc. være i tråd med firmaets verdier og dets retning, ergo måtte jeg funnet meg et nytt personlig navn. Alternativet var å finne et helt nytt firmanavn, og det har vært til hodebry. Valget falt altså på nytt firmanavn og beholde Plosiv til meg selv (plosiv betyr enkelt forklart eksplosive språklyder og kommer fra tiden da jeg studerte norsk ved HiHm).

Så, hva ble navnet? 

Nøkkelpunkter:
– Navnet må bety noe og si noe om verdiene i selskapet og hva jeg leverer
– Lett å skrive
– Ledig .no-domene
– Engelsk
– Ikke likne på Medialight

Takket være et knippe fantastiske mennesker som har latt meg plukke hjernen deres, har jeg landet på Resonate. Resonate AS.

Hvorfor Resonate?
Ordet gir meg utelukkende positive assosiasjoner, men kan ikke knytte det til noe mer konkret enn lyd. La meg forklare nærmere: Når noe “resonates”, for eksempel ved et ekko i en lang tunnell, så går lyden frem og tilbake sånn at lyden forlenges og noen ganger til og med blir sterkere innen enkelte toner. Dette matcher det jeg ønsker å bygge tjenestene mine på godt. Jeg ønsker å rådgi bedrifter innen digital markedsføring på en måte som gjør at budskapet forlenges og noen ganger til og med blir sterkere fordi man får kanaler til å spille på lag.

“It resonated with me” er når noe du har lest eller hørt gjenoppliver, forsterker eller får deg til å dvele og tenke ekstra på noe. Gjerne noe man kan relatere seg til. I tillegg tenker jeg på resonnement, noe som matcher godt med verdiene mine som handler om kunnskap, pedagogikk og innsikt.

Har du lyst til å følge med framover? Har nemlig lagd både en Facebookside og en Instagramkonto – og noen andre kontoer, men det blir litt mange lenker i en gang.

Har du noen meninger om navnevalget? Wish me luck… :) 

resonatenew4

 

resonate ingvild moen navnevalg

 

 

 

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin – Nyhetsbrev

Social Media Awards – februar 2013

I desember ble jeg spurt om jeg vil være jurysjef for Kampanjes Social Media Awards, altså alle prisene som skal deles ut på Social Media Days i februar. Om jeg ville? Selvsagt ville jeg det! Sammen med Nils Petter Nordskar som arrangerer SMD2013 og Knut Kristian Hauger i Kampanje, satte vi sammen det jeg mener er en særdeles god jury.

ingvild moen kampanje social media awards smd2013

Skjermbilde fra: http://www.kampanje.com/reklame/article6423901.ece

 

Som jeg sa til Kampanje:
Min oppfordring er klar: Nominér både andre du synes er dyktige og jobber du selv er stolt av og har bidratt til. Det er jo dere som nominerer som bestemmer hvilke jobber vi i juryen skal evaluere, så det blir spennende å se hva bransjen mener har gitt ønskede resultater i 2012. Det jobbes iherdig med sosiale medier over det ganske land hver eneste dag, og jeg gleder meg til å gå gjennom alle bidragene. Må også si at jeg håper vi får inn noen outsidere, kanskje noen som har fått til mye med små budsjetter, eller caser man ikke har hørt om tidligere.

Sammensetningen av jurymedlemmer er nøye gjennomtenkt; denne gjengen har oppnådd resultater på tvers av plattformer, har vært ildsjeler, de har ulike utgangspunkt og synspunkter og er noen av de sterkeste fagpersonene i miljøet. Jeg er stolt av det teamet som skal juryere i år, og jeg vet at de tar oppgaven seriøst. Les hele artikkelen her.

Vi skal sammen med Christian Kamhaug, Astrid Valen-Utvik og Henriette Høyer velge årets beste Facebookside. Hvilke Facebooksider vi kan velge mellom, er det blant annet du som bestemmer, ved å nominere dine favoritter her. Vi håper på mange nominasjoner, både store og små sider, slik at vi kan finne den aller beste. Du kan nominere andres Facebook Pages, dine kunders Pages, og selvsagt egne/egenproduserte Facebook Pages.

Sammen med Jorunn Flydal, Stein Arne Nistad og Øyvind Solstad skal vi velge
– Årets beste sosiale medier plattform 2012
– Beste krisehåndtering
– Beste kunde-engasjement
– Beste aktivitet/kampanje sosiale medier
– Årets sosiale medier-byrå
– Årets sosiale medier personlighet
– Sosiale medier Wild Card
– Årets beste tweet og post (send jpg eller png bilde til bestemelding@iqualify.no)

Her trenger vi også dine innspill; kandidater kan du nominere her.

Kampanjes Social Media Awards ønsker å gi anerkjennelse til mennesker, virksomheter og prosjekter. Social Media Days handler Social Business. Det er på tide å ta Sosiale Medier ned på jorda, med fokus på nytte og resultater. Personlig ser jeg at hallelujaropene i forhold til sosiale medier stilner, fokuset er på resultater. Hvor mye trafikk genereres og hvordan/hvorfor. Hvordan kan man øke trafikken fra de ulike sosiale plattformene, og hvordan kan man konvertere til salg eller andre handlinger. Jeg vet at det gjøres mye bra i #some-Norge, og nå trenger vi i juryen at du deler det du mener har vært best i 2012.

social media days 2013

Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – RSS – Bloglovin

En liten prat om Facebook

Tidligere i november fikk jeg være med på DirekteTV og #sosialdirekte for å prate om Facebook og sosiale medier. Det er både skummelt og rart å se seg selv i opptak (er det stemmen min?), og det koster å dele. Om du vil se hva vi pratet om (og se stua mi!), kan du klikke play på denne youtuben:

Jeg forteller litt om mine erfaringer med Facebook for bedrifter – dette er jo noe jeg har drevet med som jobb siden vi startet opp Medialight sommeren 2009, så jeg håper du får noe ut av det.

Jeg har også en ambisjon om å blogge mer framover, har funnet tilbake til skrivelysten og begynt å skrible litt for meg selv. Men hva er det folk egentlig vil lese om?

Et lite instagram-tips

Jeg tipper at jeg ikke er den eneste som synes det er litt kjipt at man ikke kan se alle bildene til en instagram-bruker når man er på datamaskin. F.eks. dette bildet som jeg postet i går, her kan man ikke klikke på navnet mitt (eller okboen, skavhellen, tonetur eller torstein77) – og man kan heller ikke trykke der det står “32 photos”.

.

Fram til Instagram eventuelt kommer med den løsningen selv, har jeg registrert meg på followgram. På en måte kan du si at det ikke hjelper, siden det er instagram-url som kommer på twitter/facebook/andre sosiale medier, men man får en annen fordel, nemlig denne:

…som jeg også har lagt i “Følg med”-widgeten her på bloggen.  Bilder kan blant annet pinnes direkte til Pinterest, og du gjør det enklere for andre å finne deg og alle instagram-bildene du har tatt. Og når du er lettere å finne, er du lettere å følge. Hvis du vil følge meg, er jeg her.

Som dere ser, så jeg på fMc i går. Veldig spennende å se hvordan dette påvirker innhold på Facebookveggen, samt integrasjon med apps framover. Hvis du vil diskutere endringene, så anbefaler jeg Facebook Marketeers Norge-gruppa, og hvis du vil spørre meg til råds, er jeg hos OMG. Forøvrig anbefaler jeg bloggposter av disse menneskene: Erik Eskedal, Astrid VU og Thomas Skavhellen.

Det er ikke januar og vi har solgt firmaet

I januar skrev jeg bloggposten Det er januar…, hvor jeg rett og slett fortalte litt om mitt januar. I den bloggposten skrev jeg

Det er januar, og vi får en anerkjennelse større enn vi kunne håpet på. Vi kommer også til å få en mulighet som kaster oss i rakettfart fram i tid, hvis vi velger riktig. Den muligheten skal jeg fortelle om senere, den kommer i februar.

I februar solgte Fredrik og jeg firmaet vårt.
.

Det er vrient å blogge om sosiale medier. Det er mange meninger, og helst bør man nevne ROI og ROE og KPI og helt sikkert en del ting jeg ikke har fått med meg. Husk for all del å nevne ordet “strategi”. Jeg har ikke blogget mye om firmaet mitt på denne bloggen i 2011, jeg har prøvd å holde denne bloggen relativt jobb-fri, mest for min egen del. Det jeg har skrevet om sosiale medier har vært enten personlig relatert, eller faktabasert (nederst i denne saken). Helt bevisst.

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært lærer – faktisk forteller jeg det med stolthet. Personlig kan jeg ikke tenke meg en yrkesgruppe som fortjener mer ros enn lærerne. Det var var med tungt hjerte jeg sa opp lærerjobben for å drive Medialight 100% i jauar 2011. Økonomisk hadde vi egentlig ikke muligheten, men målet var å klare det med hardt arbeid.

Dere har kunnet lese om da vi valgte å starte opp Medialight, om å ta sats og stå på egne bein.
Om da jeg sa opp lærerjobben.
Da jeg fortalte elevene at jeg skulle slutte, og de spurte hvorfor jeg ikke kunne slutte i den andre jobben.
Da jeg savnet elevene mine.
Da jeg skrev om hvor gøy det var i den nye jobben.

Jeg har også skrevet Ett år fra nå vil du ønske at du hadde startet i dag – og i januar 2012 tenkte jeg på den bloggposten. Og på januar 2011. Og hele 2011. For et år! Jeg er så utrolig stolt og glad for at vi tok sjansen og hoppet ut i dette.

Da jeg 4. august 2010 skrev 

Det er vanskelig å vite når, og hvordan, vi skal ta sats for å virkelig gå etter de høye målene vi har satt oss. En ting er i hvertfall sikkert: vi skal videre opp, videre frem! 

hadde jeg aldri trodd at vi skulle være her i februar 2012.

.

Menneskene vi har møtt, som har hjulpet oss opp og fram. Vennen våre som har vært tålmodige og stolte. Markedet som har modnet, vi som har modnet. Vi som har tatt tøffe valg og blant annet gitt bort Aira for å jobbe mer. Mest av alt: Alle dere som har vært med oss i denne tiden.

Fredrik og jeg holdt foredrag under Social Media Days i februar, og da kunngjorde vi oppkjøpet. Dagene som fulgte ble litt mer hektiske enn jeg hadde tenkt, med oppslag i blant annet Finansavisen (to ganger) (litt artig at Finansavisen – altså en papiravis – er det jeg har fått mest respons på), Kampanje, Kreativt Forum, og en lokalavis. Det tok i det hele tatt litt mer av enn jeg hadde trodd.

Vi er nå ansatt i OMG, og et nytt kapittel har begynt. Ansatt, uten ekstra jobb ved siden av. Det er godt å slippe å gjøre ting jeg ikke kan (regnskap f.eks.), og godt å spille på lag med enda flere dyktige mennesker. Jeg har stor tro på det vi skal få til sammen med OMG. Det er bra å være tre (Siril, Fredrik og meg), men det er ganske mange ganger bedre å være et større team.

Nytt kapittel!