Social Media Awards – februar 2013

I desember ble jeg spurt om jeg vil være jurysjef for Kampanjes Social Media Awards, altså alle prisene som skal deles ut på Social Media Days i februar. Om jeg ville? Selvsagt ville jeg det! Sammen med Nils Petter Nordskar som arrangerer SMD2013 og Knut Kristian Hauger i Kampanje, satte vi sammen det jeg mener er en særdeles god jury.

ingvild moen kampanje social media awards smd2013

Skjermbilde fra: http://www.kampanje.com/reklame/article6423901.ece

 

Som jeg sa til Kampanje:
Min oppfordring er klar: Nominér både andre du synes er dyktige og jobber du selv er stolt av og har bidratt til. Det er jo dere som nominerer som bestemmer hvilke jobber vi i juryen skal evaluere, så det blir spennende å se hva bransjen mener har gitt ønskede resultater i 2012. Det jobbes iherdig med sosiale medier over det ganske land hver eneste dag, og jeg gleder meg til å gå gjennom alle bidragene. Må også si at jeg håper vi får inn noen outsidere, kanskje noen som har fått til mye med små budsjetter, eller caser man ikke har hørt om tidligere.

Sammensetningen av jurymedlemmer er nøye gjennomtenkt; denne gjengen har oppnådd resultater på tvers av plattformer, har vært ildsjeler, de har ulike utgangspunkt og synspunkter og er noen av de sterkeste fagpersonene i miljøet. Jeg er stolt av det teamet som skal juryere i år, og jeg vet at de tar oppgaven seriøst. Les hele artikkelen her.

Vi skal sammen med Christian Kamhaug, Astrid Valen-Utvik og Henriette Høyer velge årets beste Facebookside. Hvilke Facebooksider vi kan velge mellom, er det blant annet du som bestemmer, ved å nominere dine favoritter her. Vi håper på mange nominasjoner, både store og små sider, slik at vi kan finne den aller beste. Du kan nominere andres Facebook Pages, dine kunders Pages, og selvsagt egne/egenproduserte Facebook Pages.

Sammen med Jorunn Flydal, Stein Arne Nistad og Øyvind Solstad skal vi velge
– Årets beste sosiale medier plattform 2012
– Beste krisehåndtering
– Beste kunde-engasjement
– Beste aktivitet/kampanje sosiale medier
– Årets sosiale medier-byrå
– Årets sosiale medier personlighet
– Sosiale medier Wild Card
– Årets beste tweet og post (send jpg eller png bilde til bestemelding@iqualify.no)

Her trenger vi også dine innspill; kandidater kan du nominere her.

Kampanjes Social Media Awards ønsker å gi anerkjennelse til mennesker, virksomheter og prosjekter. Social Media Days handler Social Business. Det er på tide å ta Sosiale Medier ned på jorda, med fokus på nytte og resultater. Personlig ser jeg at hallelujaropene i forhold til sosiale medier stilner, fokuset er på resultater. Hvor mye trafikk genereres og hvordan/hvorfor. Hvordan kan man øke trafikken fra de ulike sosiale plattformene, og hvordan kan man konvertere til salg eller andre handlinger. Jeg vet at det gjøres mye bra i #some-Norge, og nå trenger vi i juryen at du deler det du mener har vært best i 2012.

social media days 2013

Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – RSS – Bloglovin

En liten prat om Facebook

Tidligere i november fikk jeg være med på DirekteTV og #sosialdirekte for å prate om Facebook og sosiale medier. Det er både skummelt og rart å se seg selv i opptak (er det stemmen min?), og det koster å dele. Om du vil se hva vi pratet om (og se stua mi!), kan du klikke play på denne youtuben:

Jeg forteller litt om mine erfaringer med Facebook for bedrifter – dette er jo noe jeg har drevet med som jobb siden vi startet opp Medialight sommeren 2009, så jeg håper du får noe ut av det.

Jeg har også en ambisjon om å blogge mer framover, har funnet tilbake til skrivelysten og begynt å skrible litt for meg selv. Men hva er det folk egentlig vil lese om?

Et lite instagram-tips

Jeg tipper at jeg ikke er den eneste som synes det er litt kjipt at man ikke kan se alle bildene til en instagram-bruker når man er på datamaskin. F.eks. dette bildet som jeg postet i går, her kan man ikke klikke på navnet mitt (eller okboen, skavhellen, tonetur eller torstein77) – og man kan heller ikke trykke der det står “32 photos”.

.

Fram til Instagram eventuelt kommer med den løsningen selv, har jeg registrert meg på followgram. På en måte kan du si at det ikke hjelper, siden det er instagram-url som kommer på twitter/facebook/andre sosiale medier, men man får en annen fordel, nemlig denne:

…som jeg også har lagt i “Følg med”-widgeten her på bloggen.  Bilder kan blant annet pinnes direkte til Pinterest, og du gjør det enklere for andre å finne deg og alle instagram-bildene du har tatt. Og når du er lettere å finne, er du lettere å følge. Hvis du vil følge meg, er jeg her.

Som dere ser, så jeg på fMc i går. Veldig spennende å se hvordan dette påvirker innhold på Facebookveggen, samt integrasjon med apps framover. Hvis du vil diskutere endringene, så anbefaler jeg Facebook Marketeers Norge-gruppa, og hvis du vil spørre meg til råds, er jeg hos OMG. Forøvrig anbefaler jeg bloggposter av disse menneskene: Erik Eskedal, Astrid VU og Thomas Skavhellen.

Det er ikke januar og vi har solgt firmaet

I januar skrev jeg bloggposten Det er januar…, hvor jeg rett og slett fortalte litt om mitt januar. I den bloggposten skrev jeg

Det er januar, og vi får en anerkjennelse større enn vi kunne håpet på. Vi kommer også til å få en mulighet som kaster oss i rakettfart fram i tid, hvis vi velger riktig. Den muligheten skal jeg fortelle om senere, den kommer i februar.

I februar solgte Fredrik og jeg firmaet vårt.
.

Det er vrient å blogge om sosiale medier. Det er mange meninger, og helst bør man nevne ROI og ROE og KPI og helt sikkert en del ting jeg ikke har fått med meg. Husk for all del å nevne ordet “strategi”. Jeg har ikke blogget mye om firmaet mitt på denne bloggen i 2011, jeg har prøvd å holde denne bloggen relativt jobb-fri, mest for min egen del. Det jeg har skrevet om sosiale medier har vært enten personlig relatert, eller faktabasert (nederst i denne saken). Helt bevisst.

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært lærer – faktisk forteller jeg det med stolthet. Personlig kan jeg ikke tenke meg en yrkesgruppe som fortjener mer ros enn lærerne. Det var var med tungt hjerte jeg sa opp lærerjobben for å drive Medialight 100% i jauar 2011. Økonomisk hadde vi egentlig ikke muligheten, men målet var å klare det med hardt arbeid.

Dere har kunnet lese om da vi valgte å starte opp Medialight, om å ta sats og stå på egne bein.
Om da jeg sa opp lærerjobben.
Da jeg fortalte elevene at jeg skulle slutte, og de spurte hvorfor jeg ikke kunne slutte i den andre jobben.
Da jeg savnet elevene mine.
Da jeg skrev om hvor gøy det var i den nye jobben.

Jeg har også skrevet Ett år fra nå vil du ønske at du hadde startet i dag – og i januar 2012 tenkte jeg på den bloggposten. Og på januar 2011. Og hele 2011. For et år! Jeg er så utrolig stolt og glad for at vi tok sjansen og hoppet ut i dette.

Da jeg 4. august 2010 skrev 

Det er vanskelig å vite når, og hvordan, vi skal ta sats for å virkelig gå etter de høye målene vi har satt oss. En ting er i hvertfall sikkert: vi skal videre opp, videre frem! 

hadde jeg aldri trodd at vi skulle være her i februar 2012.

.

Menneskene vi har møtt, som har hjulpet oss opp og fram. Vennen våre som har vært tålmodige og stolte. Markedet som har modnet, vi som har modnet. Vi som har tatt tøffe valg og blant annet gitt bort Aira for å jobbe mer. Mest av alt: Alle dere som har vært med oss i denne tiden.

Fredrik og jeg holdt foredrag under Social Media Days i februar, og da kunngjorde vi oppkjøpet. Dagene som fulgte ble litt mer hektiske enn jeg hadde tenkt, med oppslag i blant annet Finansavisen (to ganger) (litt artig at Finansavisen – altså en papiravis – er det jeg har fått mest respons på), Kampanje, Kreativt Forum, og en lokalavis. Det tok i det hele tatt litt mer av enn jeg hadde trodd.

Vi er nå ansatt i OMG, og et nytt kapittel har begynt. Ansatt, uten ekstra jobb ved siden av. Det er godt å slippe å gjøre ting jeg ikke kan (regnskap f.eks.), og godt å spille på lag med enda flere dyktige mennesker. Jeg har stor tro på det vi skal få til sammen med OMG. Det er bra å være tre (Siril, Fredrik og meg), men det er ganske mange ganger bedre å være et større team.

Nytt kapittel!

Min stil: H&M møter Cubus. Med andre ord: Ingen stil

Jeg kan ingenting om mote, og motebloggere interesserer meg ikke. Det er en ærlig sak. Jeg vet hva jeg liker på andre, men jeg har rett og slett ikke peiling. Å sette sammen armbånd som matcher vesker som matcher sko, som også skal matche bukse/skjørt og genser – vanskelig! Min stil er H&M møter Cubus. Omtrent. Og jeg handler ikke klær på nett.

Enter Pinterest og sykdom.

Jeg er syk og har vært hjemme siden lørdag. Vanligvis lever jeg livet i et relativt høyt tempo, og å sitte hjemme hver dag og hver kveld fungerer dårlig for en rastløs person. Noe må man finne på, og tiden har gått med til å se Dexter og å sette meg inn i et utall (for meg) ukjente sosiale plattformer. De fleste kjedelige, og to interessante.

Pinterest er en online korketavle (med sosiale funksjoner). Først pinnet jeg ting som fikk meg til å smile og norske bloggposter (å pinne = å feste ting til den online korketavla). Så begynte jeg å pinne menn. Mye mer interessant.

Neste steg var da å ta tak i seg selv – jeg så jo at mange pinnet my style og inspirational styles og sånn. Jaja, okå, jeg kan jo ikke være dårligere enn at jeg prøver. Så istedenfor å kalle det Min stil, kalte jeg det I like this style. Det skulle ikke mange pins til før jeg innså at det var mye grått, svart og hvitt i samlingen min. Så kikket jeg inn i klesskapet mitt. Samme der. Ikke særlig spennende.

Pinterest er veldig sosialt, og via et klikk her og et klikk der, endte jeg opp på Polyvore. Hvorfor har jeg ikke hørt om Polyvore før? Det er internetts største “fashion community site”, og i følge Polyvore selv, har jeg bare 1 twittervenn som også er på Polyvore (1 av ca 8500 altså). Så jeg fulgte han, da. En filmprodusent fra USA. Aner ikke hvem han er, men han har god smak.

Uansett. Nå har jeg bare vært registrert der i et par timer, men hvis jeg har forstått det riktig, så kan man lage “sets” hvor man mikser og matcher ulike produkter fra ulike nettsteder for å lage sin egen stil. Litt som pinterest, men etter at man har pinnet/clipped et bilde, kan man sette dette sammen med andre bilder og skape et set. Når settet er lagd, kan man se hvor man kan kjøpe produktene, med priser og det hele.

Altså. Finne et produkt jeg liker. Clip/pin. Sette sammen et “set” med andre produkter jeg liker. Sjekke om tingene jeg liker kan se bra ut sammen. Kanskje kjøpe hele settet. Så pinne det på pinterest og se om det sprer seg, bare for moro skyld.

Jeg er ikke moteinteressert riktig enda, men Pinterest og Polyvore gjør meg faktisk interessert å kjøpe klær på nett. Forrige gang jeg handlet klær jeg ikke hadde prøvd, var da jeg kjøpte en skjorte i en H&M-katalog i 2001. Kanskje 2012 blir året jeg begynner å handle klær på nett.

Jeg har ingen stil riktig enda, men jeg jobber med saken. Jeg lagde til og med et set (med svarte og hvite klær, selvsagt) til ære for denne bloggposten. Med Polyvore og Pinterest så er det faktisk litt gøy å finne ut av dette med stil, selv for ei bygdejente som slettes ikke er interessert i mote.

 

Jeg har invitasjon til deg, forresten – til pinterest. Legg igjen en kommentar, så skal jeg sende deg invitasjon.

 

Telefonselgere som selger Facebooksider

Å være selvstendig næringsdrivende (som det så fint heter) innebærer å få en del “fantastiske” tilbud, og i dag ble jeg oppringt av en fyr som mente at jeg burde få bedriften min aktiv i sosiale medier, og med sosiale medier mente han Facebook. Artig, tenkte jeg – siden jeg jobber med dette. Duden påsto at han hadde et uslåelig tilbud, og at jeg bare måtte slå til på det.

Jeg spurte hvor han hadde funnet nummeret mitt, og han fortalte at han fant det via nettsiden. Greit nok det, men på nettsiden har jeg lagt inn en slik boks:

.

Men aktiv på Facebook måtte vi være, denne boksen hadde ingenting å si, mente han (merk: denne boksen betyr at vi har en Facebookside).

Duden påsto at vi kom til å øke omsetningen vår med 40 % ved å få oss en Facebookside. Spurte så hva de skal gjøre for å rekruttere folk som liker siden, og da sa de at det ville gå helt av seg selv – “viralspredning, vet du”. Ville de lage en fane med f.eks. kontaktskjema, eller andre type faner med designelementer eller noe annet? Nei, men de skulle laste opp et profilbilde for meg. Strategi? Nei. Plan? Nei. Hva man skal gjøre etter den har blitt lagd? Vet ikke. Prislappen? 11.900,- for å opprette siden (uten faner, design, noe annet). Da jeg kommenterte at prisen var stiv, sa han at han til nød kunne gå ned til 9.900,-, men da hadde de nesten ingen fortjeneste.

Jeg spurte om jeg kunne gjøre jobben selv, og det sa han at det ikke er mulig. Da jeg sa jeg ikke var interessert, begynte han å snakke om hvor viktig det var å være til stede og at jeg nærmest var dum som ikke ville slå til på det gode tilbudet.

Hårreisende, spør du meg! Hvis han ringer deg og tilbyr Facebooksider til 11.900,-, så si ifra, så skal jeg lære deg å gjøre det selv. Så mye misliker jeg slike luringer.

Jeg tvitrer ikke for rådgivere

Her om dagen fikk jeg en pussig DM på twitter fra en som syntes det var rart jeg hadde så mange følgere på Twitter, og at jeg burde tvitre mer “slik som konsulentene sier at man bør,” som vedkommende sa.

Artig skrue.

Jeg tvitrer ikke for konsulenter og rådgivere. Jeg tvitrer for deg og for meg selv. Ja, jeg tvitrer om hunden min, om elevene mine og om bilen min som het Plosiv. Jeg er personlig, ekte og jeg liker å snakke med folk, alfakrøllen er min venn. Ikke alt jeg tvitrer er “retweetable” eller “sharable”, og hvis du ikke liker det, står du fritt til å trykke unfollow.

Jeg er Plosiv privatperson og Ingvild gründer/lærer, og disse to rollene går sammen, både i sosiale medier og i det virkelige liv. At kundene mine følger meg på Gowalla og dermed ofte vet hvor jeg befinner meg, har jeg ingen problem med. At bransjekollegene mine vet hva jeg tvitrer om og skriver om på bloggen min, har jeg ingen problem med. Dette er jo uansett informasjon jeg styrer, jeg velger selv hva jeg legger ut når og hvordan jeg formulerer meg. At svigermor kommer på overraskelsesbesøk derimot, det har jeg litt problemer med (på grunn av at oppvasken ikke flytter seg inn i oppvaskmaskinen automatisk og støvsugeren tar ikke hundehårene uten litt innsats fra meg).

Snakket forresten med en kar på en konferanse her en dag (tror han hadde en fancy tittel, noe ala rådgiver i nye og digitale og dialogskapende medier). Han mente at de fleste tvitrere som har mange følgere ofte har lite å komme med til følgerne sine. Jeg søkte han opp på twitter, og han hadde i overkant av 250 followers, hans siste tweet handlet om Groupon, og alle tweetene nedover var enveis, det fantes ikke en eneste @mention.

Artig skrue.

Nå lurer jeg på mye:
Hva mener du om uskrevne regler i sosiale medier?
Har du noen do’s og don’ts ?
Hva gjør at du leser en blogg eller følger noen på twitter?


..

.

Har du hørt om Musicnodes?

Dagens Næringsliv har i dag skrevet om Musicnodes. Musicnodes er ny måte å dele musikk på, det er en musikktjeneste der både plateselskaper, artister, du som deler musikken og de som sitter med rettighetene tjener penger. Det er et verktøy som gjør at du kan dele favorittmusikken din på blogger og nettsteder, du kan embedde avspillere med sanger og album, og du kan tjene penger på det.

Det vil si at når jeg publiserer denne bloggposten, legger inn min node her, og dere spiller den av, så tjener jeg penger. Slik ser avspilleren ut:

Som du ser er avspillingen reklamefinansiert, og det er denne løsningen som gjør at Musicnodes har mulighet til å la både plateselskaper, artister, de som deler musikken og rettighetsorganisasjone få betalt. Faktisk skal vi gjennom firmaet mitt teste ut denne tjenesten for flere av våre kunder, blant annet fordi klikkraten så langt har vist seg å være langt bedre enn mange andre kanaler vi har brukt, og det kommer kundene våre til gode.

Jeg er veldig spent på hvordan tjenesten vil utvikle seg videre, og på hvordan både folk flest og ulike medier vil benytte seg av denne måten å dele musikk på.

Gjennom Musicnodes fant jeg forresten også artisten Jónsi. Liker slik stemningsfull musikk!

Hva synes du?