Min stil: H&M møter Cubus. Med andre ord: Ingen stil

Jeg kan ingenting om mote, og motebloggere interesserer meg ikke. Det er en ærlig sak. Jeg vet hva jeg liker på andre, men jeg har rett og slett ikke peiling. Å sette sammen armbånd som matcher vesker som matcher sko, som også skal matche bukse/skjørt og genser – vanskelig! Min stil er H&M møter Cubus. Omtrent. Og jeg handler ikke klær på nett.

Enter Pinterest og sykdom.

Jeg er syk og har vært hjemme siden lørdag. Vanligvis lever jeg livet i et relativt høyt tempo, og å sitte hjemme hver dag og hver kveld fungerer dårlig for en rastløs person. Noe må man finne på, og tiden har gått med til å se Dexter og å sette meg inn i et utall (for meg) ukjente sosiale plattformer. De fleste kjedelige, og to interessante.

Pinterest er en online korketavle (med sosiale funksjoner). Først pinnet jeg ting som fikk meg til å smile og norske bloggposter (å pinne = å feste ting til den online korketavla). Så begynte jeg å pinne menn. Mye mer interessant.

Neste steg var da å ta tak i seg selv – jeg så jo at mange pinnet my style og inspirational styles og sånn. Jaja, okå, jeg kan jo ikke være dårligere enn at jeg prøver. Så istedenfor å kalle det Min stil, kalte jeg det I like this style. Det skulle ikke mange pins til før jeg innså at det var mye grått, svart og hvitt i samlingen min. Så kikket jeg inn i klesskapet mitt. Samme der. Ikke særlig spennende.

Pinterest er veldig sosialt, og via et klikk her og et klikk der, endte jeg opp på Polyvore. Hvorfor har jeg ikke hørt om Polyvore før? Det er internetts største “fashion community site”, og i følge Polyvore selv, har jeg bare 1 twittervenn som også er på Polyvore (1 av ca 8500 altså). Så jeg fulgte han, da. En filmprodusent fra USA. Aner ikke hvem han er, men han har god smak.

Uansett. Nå har jeg bare vært registrert der i et par timer, men hvis jeg har forstått det riktig, så kan man lage “sets” hvor man mikser og matcher ulike produkter fra ulike nettsteder for å lage sin egen stil. Litt som pinterest, men etter at man har pinnet/clipped et bilde, kan man sette dette sammen med andre bilder og skape et set. Når settet er lagd, kan man se hvor man kan kjøpe produktene, med priser og det hele.

Altså. Finne et produkt jeg liker. Clip/pin. Sette sammen et “set” med andre produkter jeg liker. Sjekke om tingene jeg liker kan se bra ut sammen. Kanskje kjøpe hele settet. Så pinne det på pinterest og se om det sprer seg, bare for moro skyld.

Jeg er ikke moteinteressert riktig enda, men Pinterest og Polyvore gjør meg faktisk interessert å kjøpe klær på nett. Forrige gang jeg handlet klær jeg ikke hadde prøvd, var da jeg kjøpte en skjorte i en H&M-katalog i 2001. Kanskje 2012 blir året jeg begynner å handle klær på nett.

Jeg har ingen stil riktig enda, men jeg jobber med saken. Jeg lagde til og med et set (med svarte og hvite klær, selvsagt) til ære for denne bloggposten. Med Polyvore og Pinterest så er det faktisk litt gøy å finne ut av dette med stil, selv for ei bygdejente som slettes ikke er interessert i mote.

 

Jeg har invitasjon til deg, forresten – til pinterest. Legg igjen en kommentar, så skal jeg sende deg invitasjon.

 

Jeg tvitrer ikke for rådgivere

Her om dagen fikk jeg en pussig DM på twitter fra en som syntes det var rart jeg hadde så mange følgere på Twitter, og at jeg burde tvitre mer “slik som konsulentene sier at man bør,” som vedkommende sa.

Artig skrue.

Jeg tvitrer ikke for konsulenter og rådgivere. Jeg tvitrer for deg og for meg selv. Ja, jeg tvitrer om hunden min, om elevene mine og om bilen min som het Plosiv. Jeg er personlig, ekte og jeg liker å snakke med folk, alfakrøllen er min venn. Ikke alt jeg tvitrer er “retweetable” eller “sharable”, og hvis du ikke liker det, står du fritt til å trykke unfollow.

Jeg er Plosiv privatperson og Ingvild gründer/lærer, og disse to rollene går sammen, både i sosiale medier og i det virkelige liv. At kundene mine følger meg på Gowalla og dermed ofte vet hvor jeg befinner meg, har jeg ingen problem med. At bransjekollegene mine vet hva jeg tvitrer om og skriver om på bloggen min, har jeg ingen problem med. Dette er jo uansett informasjon jeg styrer, jeg velger selv hva jeg legger ut når og hvordan jeg formulerer meg. At svigermor kommer på overraskelsesbesøk derimot, det har jeg litt problemer med (på grunn av at oppvasken ikke flytter seg inn i oppvaskmaskinen automatisk og støvsugeren tar ikke hundehårene uten litt innsats fra meg).

Snakket forresten med en kar på en konferanse her en dag (tror han hadde en fancy tittel, noe ala rådgiver i nye og digitale og dialogskapende medier). Han mente at de fleste tvitrere som har mange følgere ofte har lite å komme med til følgerne sine. Jeg søkte han opp på twitter, og han hadde i overkant av 250 followers, hans siste tweet handlet om Groupon, og alle tweetene nedover var enveis, det fantes ikke en eneste @mention.

Artig skrue.

Nå lurer jeg på mye:
Hva mener du om uskrevne regler i sosiale medier?
Har du noen do’s og don’ts ?
Hva gjør at du leser en blogg eller følger noen på twitter?


..

.

“Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”

Jeg var ikke så trygg på meg selv da jeg skulle fortelle foreldre og elever at jeg har sagt opp jobben min som lærer. Det var vanskelig å stå foran dem og forme setningene. Først på foreldremøtet, “jeg har noe trist å fortelle dere” – foreldrene reagerte fint, sa at de syntes det var trist, men at de var forståelsesfulle. Ønsket meg lykke til og sa at jeg har vært en god lærer. De reagerte slik jeg håpet at de skulle reagere. Noen har til og med sendt varme, flotte e-poster.

Dagen etter foreldremøtet skulle jeg fortelle det til elevene mine, det var vanskeligere. De er så logiske og “enkle”, så jeg øvde meg i speilet før jeg gikk inn i klasserommet. Mannet meg opp og fortalte at jeg har startet en bedrift og at jeg har veldig mye å gjøre, og at jeg skal slutte som lærer. “Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”, sa en. Det var vanskelig å svare på hvorfor jeg skulle gi opp dem i stedenfor firmaet mitt. På skolen min har vi fag-grupper i tillegg til vår egen klasse, det innebærer at jeg har noen elever i norsk, andre i matte pluss kontaktelevene mine. Jeg sa det til mattegruppa og til norskgruppa, og selv om det var litt fint når ei jente sa “men, ikke nå da, nå som jeg har fåttden beste mattelæreren!”, føltes det rart.

Rart og riktig. Jeg er sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen. Foreldrene, elevene og kollegene fortjener en lærer som er 100% fokusert, og jeg fortjener noen timer fritid på en uke. Slik situasjonen er nå, jobber jeg på skolen fra 8-17, så drar jeg hjem/på kontoret og jobber til 23. I helgene er det stort sett kun jobbing, slik at jeg kommer i mål med alt jeg skal. Dette tempoet klarer jeg ikke fram til sommerferien, something’s gotta give.

I helga var jeg på Mediaforums Fagkonferanse, hyret inn for å være live-facebooker/tvitrer på vegne av konferansen. (Hvis du vil lese mer om hva vi gjorde, har jeg skrevet om event-facebook/twitter her.) Flotte mennesker, godt fagprogram og gode verter gjorde konferansen til en veldig god opplevelse. Hverdagen blir enklere når det blir færre papirer som skal flyttes fra den ene siden på pulten til den andre. Hverdagen blir enklere når jeg kan fokusere på en ting, og hverdagen blir enklere når jeg tar sats og hopper i det, med begge beina.

Snart er jeg min egen sjef.

Hvorfor er du på twitter?

Dette spørsmålet slengte jeg ut en lørdagskveld tidlig i oktober, “hvorfor er du på twitter?”. Jeg har riktignok en del followers som det så fint heter, men jeg var ikke forberedt på å få så mange svar – 122 stykker for å være nøyaktig.

Hvis du ikke er på twitter, kan du lese guiden min til twitternybegynnere og komme i gang nu. Nedover her får du også mange gode tips til hvem du bør følge – folkene som har svart meg her er aktive, glade i å snakke med folk og hyggelige. Følg hverandre, og gjerne også meg.

@ziarah sa det godt: “Synes det er interessant hvor mange vidt forskjellige måter det fins å bruke Twitter på”, jeg må si meg helt enig. Var ikke forberedt på så mange, og så ulike svar. Da jeg begynte på denne bloggposten i hodet mitt, tenkte jeg at jeg skulle organisere det hele fint og pent, og samle like svar sammen, men det er så mye jobb at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne.

Så, hvorfor er folk på twitter? Let me tell you:

@EivindL er på twitter fordi han sosiale media-strategi er å ha det gøy. Det likte jeg – jeg har nemlig samme strategi – og den funker.

@Jordbaerjenta vil følge med på det som skjer, mens @ITHKS er på twitter på grunn av en artikkel i HjemmePC og @thomasmoen.

@peterandrej, @Zoney og @jhouge tøysa med at de er på twitter for å følge meg, men de prøver bare å være koselige.

@Yvai ble lurt inn i uløkka av @ikkeborg, og så har hun bare fortsatt tror jeg.

@iiMuslim ville nå ut til seriøse folk som kunne lese bloggen, mens @TORD sa “Hvorfor ikke?”.

@olemd aner ikke hvorfor han kom seg på twitter, men nå er han der fordi det er så mange hyggelige folk der. @benemito liker også folkene på twitter, og det samme gjør @gislevonen og @KeJohSi.

@MariasMetode tvitret klokt: “Twitter? – Dele informasjon. Tøyse. Diskutere. Kanskje også i den rekkefølgen?”. Det liker jeg. Jeg liker jo veldig godt å tøyse.

@jhouge var nysgjerrig (og er det fremdeles), @Jonpk og jeg er det samme, nysgjerrig altså. @mrsanjap og @JonasSandoe også.

@martinfinne er på twitter på grunn av et etterslep etter åpning av kommunikasjonsåpning for journalister i krigsområder.

@avoest ble lura utpå, og fant ut at twitter bidro til både jobben, humor og visdom.

@lindbeck får kjeft når han oppdaterer facebookstatusen sin for ofte, og @bimgunn også: “Da er vi to som er her på grunn av det ;D”. Jeg har en samboer som nok kunne brukt twitter oftere og facebook mindre (men ikke si at jeg har sagt det…).

@hansenthomas synes det er inspirerende og informerende å være på twitter, @gezprila liker å snakke med nye mennesker jobb og privat. @hildepalm sier “Fine folk”, mens @SivKnudsen trekker fram at det er en “Annen måte å lese nyheter på”.

@teresehafstad ville være like kul som @veronicabremnes, mens @veronicabremnes ville være like kul som @belindajajobsen og @thomasmoen, og hun liker å komme tettere innpå folk hun liker. Det er kult.

@hammershaug sa: “1. Nyheter raskt. 2. Læring, egenutvikling. 3. Sosial funksjon”

@stevenjgibbons brukte for mye tid på facebook og trengte forandring, mens @ikthelge synes diskusjonene er gode.

@RO83r7 synes twitter består av trivelige folk, gode meningsfeller (og motstandere), meget høy kunnskap og generelt et fint nettverk av forskjellige mennesker.

@Tom_MASSIV er opptatt av massiv, fordi alle burde lese det bladet, i følge ham.

For @touretta var det første skuddet gratis og nå er det vanskelig å finne noen grunn til å slutte. Da jeg leste dette, innså jeg at jeg har det litt på samme måten.

@ronnyhugo mener at aviser er en utdatert nyhetskilde og “En grunn er også for å pushe open-source informasjon, forhåpentligvis til det punktet ikke engang bedrifter trenger hemmeligheter.”

@Fi_delis sier: “For berikelse, for å kommunisere med mennesker, skape nettverk og dele-høste erfaringer med likesinnede.”

@CHaakensen likes to talk bullshit. Det gjør jeg også.

@hvarfredriksen “For å le så jeg filleristes, for å prøve å få deg til å le, for å lære, for å lære fra meg, for å røre ved noen, for å bli rørt.” Liker!

@langemyh sier: “Fordi jeg synes det er litt koselig å være her, får med meg mange interessante meninger, saker og linker jeg ellers ikke hatt fått.” Twitter er berikende.

@christ0ph synes det “er  så usansynlig mange trivelige folk her, også lærer man noe hver dag. HVER DAG!”

@tonyisme “Definitivt: Interessante mennesker som er en direkte informasjonskilde. Interaksjon med de, og ikke minst nysgjerrighet”.

@tjafsen “Nysgjerrig avhengig leken” – og @tjafsen sa også: “Blitt en av mine primære kilder for nyheter & tips. Samt at jeg har utvidet nettverket mitt. God natt :-)”

@Trondvs er på twitter fordi det er moro og interessant å følge med hva folk mener og legger ut, samtidig kunne legge ut meninger.

@bjoebirk får informasjon han ikke kan søke på google her, følger folk fra hele verden bare for å se hverdagstemaer andre steder.

@kwalderhaug er på twitter “For å lese hva andre skrive å si hei til deg og andre ;)”

@ziarah sier: “Raske nyheter om det som interesserer meg. Kontakter, nettverk, humor og (videre)formidling av kunnskap.”, og hun mener også: “Den beste grunnen tror jeg må være at Twitter er elastisk og fleksibelt og kan tilpasses hver enkelts bruk og behov.”.

@skribente liker å diskutere spennende tema. Underholdes. Få informasjon/nyheter (først). Bli utfordret på kunnskap og forstillinger. Sosialisere :-D @skribente liker også å dele – delekulturen som står høyt på twitter. @Balwenie sier så at “@skribente sier det aldeles presist; jeg underskriver på hennes beskrivelse!”

@Interpertvill er på twitter for å holde kontakt med likesinnede, lage nytt nettverk og le av mange morsome folk.

@Bringsverd sier “Deling, diskusjon og humor. : )”

@willuv er på twitter “fordi folk her fengsler. Så mange ytringer, så mye å dele.”

@SimenFosho følger med i tiden.

@mattihe synes det er kult.

@PrimaMette sier at det er mange grunner. Hun er ganske ny, så det er mest for å skape nye kontakter, ser nå at hun kan lære mye av twitter-folket, og det er positivt! Det er jeg fullstendig enig i – jeg har lært mye på twitter.

@turidhf sier at “Twitter beriker på mange plan. Søken etter noe; utforske, kommunisere, lære, dele, le og være. Nye flotte vennskap oppstår.”

@dagbnor sier at både Twitter er en stor vev av informasjon, kunnskap og meninger. Alt lenket sammen, i en lærerik og underholdende miks. og Twitter er trolig det mest demokratiserende tjenesten som finnes. Her er alle “like”, og man finner menningsfeller/motstandere. Det var godt sagt, synes jeg.

@fjmusikk er på Twitter for å bli kjent med andre musikkelskere og kule folk generelt :) Får stadig gode tips og band, låter, konserter. Luv it:)

@KarinPleym sier “Akkurat nå; utveksler synspunkter – interessant og lærerikt! Ellers også mange “på-kornet” kommentarer – morsomt!”

@Uluen sier at “Med 140 tegn kan jeg lage alle ordene jeg kjenner.”.

@LarsLaad er på twitter for å lese, lytte, snakke, diskutere, dele, leke, lære, oppdage, krangle, finne, skjønne…

@GunnarEdvard kom på twitter for å følge kjente syklister, og ble fordi han synes det er et bra sted å være.

@LillianFjeld ville lære mer om temaer hun er opptatt av, og å dele sin kunnskap – i tillegg følge eller delta i interessante og morsomme diskusjoner.

@BerginoDale sier “For å holde kontakt med Second Life-venner, uten å logge på SL. For å finne folk med like interesser. For å holde meg oppdatert.”.

@stonhans er på twitter på grunn av humor, nyheter, foto og læring.

@radiohode2 lurte på om noen har sagt noe om sjekking. Det har forøvrig ingen. Radiohodes svar: “Ingen anelse. Men alt må prøves.”

@stereolife “Passer meg ypperlig som single. Alltid noen å prate med. Jeg har det mest moro, alvor+diskusjoner er det nok av andre steder.”.

@GeirHagberg “Kona mi dro meg inn på twitter og nå er jeg hekta + promotering av egen blogg. #hvorforjegerpåtwitter

@anjathor er på twitter fordi det er morsomt og hyggelig. Og lærerikt fordi folk deler, og fordi hun har et ytringsbehov utover det hun synes er passende på FB. Sånn føler jeg det også.

@degarden “Twitter gir meg nyttig (og unyttig) informasjon i en salig (og fin) blanding”.

@mirski75 er på Twitter fordi hun ikke klarer å komme seg ut igjen.

@menenia_no synes det er gøy på Twitter, med spørsmålstegn bak.

@Jensrom er på twitter for å “Få idear og tips for bruk i arbeid og fritid. Underhaldning gjennom den gode kommentaren.”

@norchris sier “Noen ganger for å skvaldre, andre ganger for å holde meg orientert”.

@NadjaSophia: “i utgangspunktet brukte jeg twitter for å snakke litt med meg selv og få ut litt frustrasjon. Fant etterhvert ut av at man kan treffe en rekke intressante og morsomme folk her, så nå er jeg her for den 2.0-sosiale delen :-)”

@lothiane prøver å formulere hvorfor, men greier ikke. @lothiane vet ikke hvorfor hun er her! #utenmålogmening.

@Zoney “som en deilig form for RSS leser, hvor man kan hygge seg når det måtte passe én :)”

@foolen er på twitter for å møte flotte mennesker.

@Chr_Mjelde sier: “Godt spørsmål! Jeg liker ikke å prate med fremmede, er ikke kjendis og mener ikke mye. Er på Twitter fordi alle som betyr noe er der”.

@vitenwhal er her for å lære.

@akselaune “Fordi det er koselig å lese hva folk driver med uten å måtte se bildene samtidig, slik man må på Facebook. Twitter er min nye venn!”

@emgid “Hvorfor? Fordi jeg er våken. :-)”

@johnharaldg synes Twitter  ikke er så sosialpornografisk som Facebook.

@MortenHStenberg mener at Twitter er en utmerket kanal for å få med seg siste nytt, Inside info og meninger fra interessante folk som ikke kommer på trykk.

@idag “twitter er sålangt det mest innholdsrike nettverket kontra facebook ;)”

@annembrodin “fordi twitter er gøy. Og fordi Maria Mena er her. True story.”

@GlennIB “Jeg lagde en konto for å se hva det var. Nå er jeg her fordi jeg bruker det som en nyhetsfeed for forskjellige blogger osv.”

@olavpet “Fordi jeg fikk vondt i hodet av støynivået på FB og slettet meg der, og LITT sosial må man jo være :).”

@BenteOH “Fordi tw er som et landsbytorg med god stemning og plass. Kan rusle og kikke, skåle fra kafeen, fallby varer. Uforpliktende, lett komm.” Godt sagt!

@ghveem “for å ha kontakt med fagmiljø større enn det eg finn lokalt (Kirkenes), for å få inspirasjon, sjå kreativitet, få innspel og å læregh”

@Harald_Jacobsen mener at “her får man utvidet nettverket, oppdatert seg på nyheter”.

@droemstikk “jeg tror jeg gjør det for å “oppdatere statusen min” oftere enn jeg gjør på facebook, der andre ting liksom er i fokus.”

@vaarloek synes twitter er: “underholdning, tidsfordriv, ordlek, tips-om-alt + meddelelsbehov. altså, at jeg har. og at twitter er et fint utløp :)”

@SuperHildegunn er på twitter fordi hun følger med, defor er hun på twitter, for å følge med! Følg med! @SuperHildegunn synes det er veldig viktig å følge med.

@torilll “For å plukke opp nyttig informasjon fra flere kilder (som jeg har bestemt) på 1 side. Ofte direkte fra kilde i stedet for via annen.”

@MrMortenB “Vet ikke egentlig, for å utveksle tanker og meninger.”

@BorreF “Bra spm! På Tw for å lære mer om SOS medier, selvstudium om du vil:-) masse talent og interessant stoff her for en nybegynner.”

Puh! Håper jeg har fått med meg alle – og hvis du ikke rakk å skrive på twitter, er kommentarfeltet åpent. Er også interessert i å høre hvorfor folk ikke er på twitter. Jeg er forresten på twitter for å lære, dele, tøyse, bli kjent med nye mennesker, kaste bort tid, føle meg klok når jeg vet noe andre ikke vet og snakke med masse interessante mennesker rett fra sofaen min. Minner atter om guiden min til twitternybegynnere for de som ble overbevist av disse herlige menneskene.

Så: Hvorfor er DU på twitter, eller hvorfor er du IKKE på twitter?

Jeg digger Google Reader


Jeg synes Google Reader er noe av det fineste som finnes på internett. Google Reader er en RSS-leser, det vil si at den henter RSS-feed fra de nettstedene jeg har lagt inn i min abonnementsliste. Abonnementslisten har jeg lagd ut fra nettsteder jeg besøker ofte og lista mi inneholder veldig mange gode blogger.For de som kjenner til bloglovin, er det litt samme greia.

For å strukturere feeden min, har jeg valgt å lage to mapper: Favoritter og Sosiale medier. Feeden har jeg med meg over alt, fordi jeg har lastet ned en iPhoneapp og en iPadapp (FeeddlerRSS – gratis). Jeg leser stort sett når jeg sitter på bussen eller trikken, eller etter at jeg har lagt meg på kvelden. Jeg slipper å sjekke innom slikejenter, majapiraja, monica, jannekristin, mirakel, sivilstatus og minst 50 andre nettsteder hver dag. Innholdet kommer til meg, jeg kommer ikke til innholdet.

En negativ ting jeg har merket ved RSS-feed-lesing, er at jeg ikke så lett går inn for å kommentere. Jeg leser, blir underholdt/lærer noe/fniser/reagerer på et eller annet vis, men terskelen for å gå inn for å takke eller komme med innspill er høyere, rett og slett fordi det er flere klikk unna (latskap, jeg veit).

Å sette i gang med Google Reader er superenkelt. Hvis du allerede har en googlekonto (gmail f.eks.), er det bare to klikk. Gå inn på Leser øverst på google.com – tykk på “Legg til abonnement”, og legg inn en adresse i feltet (f.eks.: www.plosiv.net). Vips!

Sosiale medier-feeden består per i dag bare av 8 feeds, og jeg ønsker gjerne tips til flere. Kjenner du til noen bra?

Bruker du RSS-leser – og har du noen tips til blogger/nettsteder jeg bør legge til abonnement på? Kanskje du har en blogg jeg bør følge med på?

Om å ta sats, og stå på egne bein

Jeg har alltid likt å jobbe hardt. Mens jeg studerte, jobbet jeg ved siden av studiene. De første tre studieårene jobbet jeg som målfotograf/måldommer på travbane, i bokhandel og som telefonselger for lokalavisa, samtidig. Det siste studieåret flyttet jeg til Oslo og jobbet 80% som skole/sfoassistent og 10% som faglærer i norsk (på samme skole hvor jeg jobber fremdeles). Fikk ålreite karakterer på lærerhøyskolen selv om jeg jobbet så mye ved siden av. Jeg er glad i å jobbe hardt.

Det første året som lærer hadde jeg også jobb ved siden av, nemlig min egen bedrift. For ca. ett år siden startet en partner og jeg et medie- og produksjonsbyrå, som primært jobber med sosiale media. Det begynte som en hobbybedrift, men det har ballet på seg, og nå ser jeg på muligheten for å kunne jobbe fulltid med firmaet vårt. Tenk så gøy det ville vært å være sin egen sjef, og å ha arbeidskapasiteten jeg har til å gjøre det!

Det er så gøy å jobbe med kundene våre. Vi koser oss stort når vi får lov til å kurse kundene våre i sosiale media – når vi får vise dem hvor mye man kan gjøre og hvordan man kan benytte seg av verktøyene som finnes på en god måte. Det er gøy å se entusiasmen hos kundene når de ser mulighetene de ulike verktøyene gir. Vi koser oss også når vi får være tekstforfattere for ulike bedrifter/kampanjer, der vi gjerne briefes av reklamebyråene før vi setter i gang arbeidet vårt.

I sommerferien har jeg stort sett jobbet fulltid med firmaet, bortsett fra da vi var ute og reiste. Da tok freelancerne våre seg av jobben, slik at vi kunne ta en pause. Men når jeg jobber firmaet, trenger jeg ikke noen pause. Å drive bedriften framover – det er avstressende i seg selv. Å holde seg selv oppdatert, å blogge/tvitre/facebooke/tubmle/gowallaere/osv, er interessant. Læringskurven er bratt, møtene er interessante og kundene vi har hatt til nå har vært fornøyde.

Det er vanskelig å vite når, og hvordan, vi skal ta sats for å virkelig gå etter de høye målene vi har satt oss. En ting er i hvertfall sikkert: vi skal videre opp, videre frem!

Har skrevet en del om sosiale medier opp gjennom:
Plosivs topp elleve wordpress-plugins
Helt ny på twitter
Mitt første møte med sosiale medier
Hva synes leserne mine om å sende samme oppdateringer til linkedin, twitter og facebook
Hvordan deaktivere facebook-chat for noen, og ikke andre
Hvordan få begrenset profil på facebook
Ikke vis facebookprofil på google-søk
Det beste med sosiale medier
Twitter – må man følge tilbake?
Blogging – hvordan få flere lesere
Ressurser til å bruke sammen med twitter (skrevet i juli 2009, så litt utdatert)

Bloggprosjekt 3. trinn

Jeg har startet opp et lite bloggprosjekt for elevene mine. Annenhver mandag har jeg IKT-undervisning for elevene mine, og fram til sommerferien skal vi jobbe med bloggprosjektet jeg har planlagt siden før jul.

På forhånd lagde jeg en youtube-kanal til elevene. Dette fordi vi har en Creaza-plugin til fronter, så elevene lager selv tegneserier, videoer, photostory o.l. Hvis du er lærer og dere bruker fronter, anbefaler jeg denne. En kan gjøre veldig mye gøy, og de som står bak verktøyet er dyktige og hyggelige.

Jeg forsto på elevene at en del foreldre var skeptiske til bloggprosjektet. Etter at de fikk informasjon, både om at personvernet til barna deres blir ivaretatt, og om at prosjektet selvfølgelig knyttes opp mot lærerplanen, fikk jeg positive tilbakemeldinger.

For å rydde i mine egne tanker, brukte jeg mindmappingsverktøyet til Creaza, og lagde dette tankekartet (klikk for å få stort):

Jeg så for meg fire “avdelinger”, alle med ulikt ansvar. Disse ansvarsområdene kan rullere, bortsett fra de to som publiserer innholdet. Det er to elever som har fått et lite wordpress-kurs, slik at de kan publisere innhold på bloggen selv. Alle elevene i klassen skriver med andre ord tekster, lager filmer/tegneserier/photostories/andre ting, og sender dette til publiseringsavdelingen, som publiserer.

Elevene gjør alt selv, jeg veileder dem bare (om dette skal fungere, anbefaler jeg at introduksjonene/oppstart av timene er svært godt planlagt).

Brukte selvfølgelig Kunnskapsløftet som utgangspunkt for planene mine:
Mål fra LK06 (læreplanen – kompetansemål etter 4. årstrinn)
– finne fram i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres (samfunnsfag)
– følge enkle regler for personvern når en bruker internett (samfunnsfag)
– foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (norsk)
– finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og internett (norsk)
– presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy (samfunnsfag)
– lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (norsk)
– plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy (matte)
– innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (naturfag)
– beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger (norsk)
– elevene skal gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill, og TV-programmer (norsk).

Foreldrene fikk en egen side på fronter, hvor jeg forklarte hva en blogg er, hvorfor jeg vil lære bort om dette til barna deres (nevnte bl.a. at en av norges mest leste blogg har avsindig mange lesere daglig og skrives av en jente på 14 fra Hønefoss (ja, jeg tenker på Voe). Jeg forklarte at bloggen ikke er søkbar, samt at vi aldri legger ut hverken bilder eller navnene på elevene.

Kan godt skrive om hvordan jeg organiserte og introduserte timene, dersom det er ønske for det.

Begrenset profil på facebook – how to

Som lærer har jeg fått en del venneforespørsler fra elever og foreldre på facebook. Jeg godtar foreldre og tidligere elever, men de får kun tilgang til en begrenset profil. Det innebærer at jeg bestemmer hvilken informasjon de får se, og hvilken de ikke får se.

Jeg skriver aldri ting jeg ikke kan stå for på facebook, men det finnes grenser for hva de trenger å vite. Nå skal jeg vise dere hvordan dere kan begrense deres profil, steg for steg. Klikk på bildene for å se de større (men da får du ikke se menyene mine på siden…).

1. Logg inn på facebook.

2. Klikk på Brukerkonto, og så Rediger venner.

3. Du kan droppe dette punktet, men jeg anbefaler det fordi da kan du legge elever/foreldre/andre  rett i lista, og dermed gi dem begrenset tilgang med en gang de legger deg til som venn. Dersom du dropper dette punktet, må du inn og redigere personverninnstillingene for hver person som legger deg til.

Klikk på Alle Kontakter – så Lag ny liste.

4. Denne boksen popper opp. Lag et passende navn på listen, og huk av de personene du ønsker å gi begrenset tilgang. Trykk Opprett liste.

5. Nå ser du hvilke personer som er lagt til i hvilke lister. Nå må du klikke på Brukerkonto -> Personverninnstillinger.

6. Klikk deg videre inn på Profilinformasjon. (Prøv deg gjerne fram på de andre personverninnstillingene også.)

7. Velg hvilken informasjon du vil skjule/vise. Bilder og videoer tagget av meg er noe jeg f.eks. skjuler. Klikk på Tilpass.

8. Denne boksen kommer opp: Her kan du velge å gjøre informasjon/bilder synlig for – eller skjult for personer eller grupper (lister). Nå er det praktisk at du lagde liste først, for når du nå skriver navnet på listen, gjelder restriksjonene for alle personene i listen (også for personer du senere legger til i listen).

9. Nå ser du at det står f.eks. “Bare venner; untatt: *navn på gruppa*”. Anbefaler samtidig å endre innstillingene på Fotoalbum.

10. Klikk, og gjør det samme som du gjorde da du endret innstillingene i sta.

Vips!

Edit: Du bør forresten lese kommentaren til Espen her.

Du kan forresten følge meg på facebook.

En inspirerende lærer

Jeg dedikerer sjelden bloggposter til dyktige mennesker, i dag vil jeg gjøre det. Liv Marie Schou er en lærer som inspirerer meg, og hadde elevene mine vært eldre, skulle jeg jobbet mer som henne.

Liv Marie jobber på en videregående skole i Lier, og det som inspirerer meg med henne er måten hun tilnærmer seg læring. Læring skjer ikke bare i klasserommet, med nesa i en bok og en blyant i hånda. Læring kan f.eks. skje på facebook, hvor Liv Marie har opprettet en egen facebookside for norskelevene sine. Hun møter elevene der de er. Les bloggposten hennes om norsksida på facebook, så vil du forstå hvorfor jeg blir inspirert.

Jeg håper elevene til Liv Marie forstår hvor heldige de er. Da jeg gikk på vgs for 5 år siden, fikk vi ikke en gang ha pc-er på pultene. Vi fikk knapt bruke søkemotorer for å finne informasjon, og å bruke facebook (eller den gang: hamarungdom) i klasserommet, ville ikke blitt tatt godt imot.

Heia nytenkende lærere!

Det beste med sosiale medier

Etter at jeg skrev bloggposten “Hater pc-en min” Noen som har en pc til overs?” fikk jeg en del fine, smarte kommentarer. Anders fortalte at jeg har krav på lånepc mens min blir reparert (noe jeg ikke var klar over), Lene fortalte om en Coolermaster Notepal og de fleste som kommenterte kunne bekrefte at HP-ene deres også har hatt lignende problemer. Samlet kunnskap blant mine nesten 2000 twitterfollowers og noen hundre daglige blogglesere er enorm (det jeg sier er: dere er smarte!)

Fem stykker anbefalte meg å være med i en vervekonkurranse.

Det beste av alt:
To tvitrere og en blogger tilbød seg at jeg kunne låne deres pc/ibook. Dette er mennesker jeg ikke kjenner irl, som enten på twitter eller i kommentar på bloggen sa at jeg kunne få låne en pc fra dem til min fungerte igjen/jeg får meg ny. Jeg har heller ikke skrevet navnet mitt noe (åpenbart) sted, de kan egentlig ikke vite om jeg er en russisk ballerina med ønske om å robbe dem, eller en ung lærer som jeg påstår å være.

Når sist ble du tilbydd pc til låns fra mennesker du ikke kjenner?