1965: Fjernsynskjøkkenet. 2014: Snapchat-kjøkkenet

Snapchat er gøy – å lage enkel mat er gøy – ergo bør å dokumentere laging av enkel mat via Snapchat må jo være gøy. Det var iallfall min tanke i dag tidlig, da jeg skulle sylte rødløk for første gang i mitt liv.

Dermed så Ingvilds Snapchat-kjøkken dagens lys.

Det bør nevnes at jeg ikke er spesielt begavet på kjøkkenet, og at jeg har forsøkt å lage Snapstories med et lite glimt i øyet (akkurat som da jeg Snapchattet store deler av charterferien med søsknene mine). Jeg liker Snapstories som forteller hele historier gjennom flere korte bilder (gjerne 2-5 sekunder per bilde) – det gir en annen dynamikk. Hvis du vil se hele sulamitten live, kan du legge til plosiv på Snapchat (da får du også kommende Snapstories jeg lager), ellers kan du se den her:

Kort om Snapchat og Snapstories
Snapchat har i hovedsak to måter du kan dele historier på: Direkte med en og en venn – eller felles til alle gjennom Snapstories. Når man bruker Snapstories-funksjonen får man se hvor mange (og hvem) som har sett din Snapstory, og hvor folk eventuelt mister interessen. Innen 3 timer har rundt 50 av mine ca. 100 Snapchat-venner sett storyen.

Snapkjøkken syltet rødløk

 

Snapstories og NRKp3nyheter
Personlig liker jeg best Snapstories som forteller en sammenhengende, kort historie. Siden jeg jobber med sosiale medier til daglig, har jeg fått teste ut en målgruppe på i overkant 25.000 mennesker med Snapchat-kontoen “paradisehoteltv” – tilhørende TV3-programmet Paradise Hotel. Der opplevde vi at mellom 80 og 90% av de som fulgte kontoen, så gjennom alle snappene innen 3 timer etter posting. Tallene snakker for seg selv. I tillegg er Snapchatbrukeren “NRKp3nyheter” (mer om NRKp3nyheter hos NRKbeta).

Keep snapping, folkens!

 

Vil du følge med på videre?
Snapchat, legg til: plosiv – 
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

En annerledes kjærlighetshistorie

– Hold kjeft! ropte det fra utsiden. I gata utenfor sto to. En mørk stemme som tilhørte en tettbygd mann sto ovenfor en vakker dame i rød kåpe, og kun lys fra lyktestolpene og gjenskinn fra snøen gjorde at jeg så hun frøs. Han så sliten ut, med hendene i lomma på den store jakka, smått sammensunket. Det var sent. Mørkt. Hun så ikke redd ut; mer sinna. Kanskje til og med forbanna, for hun ga plutselig mannen det som så ut som et skarpt blikk, slo ham hardt i fjeset og snudde på hælen og gikk bestemt derifra.

Mannen med den mørke stemmen og hendene i lomma ble stående noen sekunder i snøen før han kikket rundt seg og forsikret seg om at ingen så dem. Jeg vinket ikke akkurat der jeg sto i en bekmørk leilighet i andre etasje, og han så meg ikke. Tror jeg. Blikket hans sveipet over gata og blokka en siste gang før han småjogget etter henne gjennom snøen.

De tolv sekundene det tok for ham å hente henne inn, brukte jeg på å håpe at en kjærlighetshistorie – at en film med hvitt cover, skulle utspille seg i bakgården. Han som løp etter, skulle snakke med varm og myk stemme og hold rundt dama i rød kåpe, og dama skulle klemme ømt tilbake med tårer i øynene. Han skulle se at hun frøs, og lukke den store jakka si rundt den spede kroppen hennes før han leide henne hjem til et varmt hjem. Det tok tjuetre sekunder før jeg forsto at det ikke kom til å skje.

Hun stoppet opp foran ham og hun holdt kjeft, akkurat som hun hadde fått beskjed om. Hennes steinansikt røpet ingenting, mens hans eitrende sinne røpet alt. Han tok begge hendene opp av lommene, og i venstre hånd skimtet jeg en kniv i det duse lyset fra lyktene rundt dem. Hånda hans var stor, men kniven større. Hennes steinansikt røpet frykt i tre sekunder, før jeg så, godt gjemt i den lune leiligheten, at han løftet høyrearmen, hvorpå hun sperret opp øynene og segnet om på bakken. Øynene åpne. Den røde jakka fortsatte å være rød, og det var som om den smittet av på snøen rundt halsen hennes. Blodet piplet og blodpølen smeltet snøen og etterlot en rød slusj av kaos rundt henne, rundt oss, og jeg så febrilsk rundt meg for å se om flere hadde fått med seg hva som hadde skjedd. Det var helt stille.

Øredøvende stille.

.

.

 

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Følg – om du vil:
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

 

oslo krim

@Aaaawsome ukulelewoman!

Den godeste Aaaawsome på twitter, som beskriver seg som Norwegian geek armed with a ukulele, lagde bursdags-ukulelesang til meg. Og så lastet hun den opp på youtube! (Og så ble den slettet derfra, så lastet hun opp på nytt på vimeo, fordi youtube er gay.)

Hurra for seg!

Dette er faktisk en relativt ukjent person. Da jeg gikk på ungdomsskolen for 10 år siden (uææ, er det så lenge?!) sa lærerne at folk du snakket med på nett, som du ikke kjente  “kan være en 50 år gammel gris med skjegg som er ute etter å kidnappe/voldta/se på puppene dine”. Jeg vet jo ikke hvilke baktanker den fine Aaaawsome har, men jeg kan bekrefte at hun ikke har skjegg. Og å kidnappe eller voldta meg kan hun bare drite i. Med andre ord, det er relativt trygt å prate med fremmede mennesker på det store internettet.

Nå bare skriver jeg fjas igjen. Okå. Samle tankene. Kremt.

Jeg elsker sosiale medier, og jeg digger Aaaawsome! Og hvis du ikke følger henne på twitter allerede, så skal du gjøre det sporenstreks. Og har du ikke twitter, bør du i alle fall komme i gang med twitter, slik at du kan følge henne (og meg)!

Hvorfor du skal følge Aaaawsome? Fordi hun er fantastisk! Bare hør på noen av tweetene hennes:

“Nå har de laget film om Mark Zuckerberg og Facebook. Veldig interessant. Virkelig. Nei. #kalkun” (kilde). Alle som bruker hashtaggen kalkun på en fornuftig måte er fantastiske!

“Måtte låne handlevogn på Rema 1000 for å få med alle varene hjem. Det var 200 pinlige meter å gå hjem. #storhandel” (kilde) Selvironi! Gotta love it!

Bursdagstweeten selvfølgelig! Win! Hvis man ikke synes den er win, er man en grønn sprittusj. Dessuten la hun masse tid inn i prosjektet. 100 % win!

Hun driter forresten i hva de tvitrer om i Kuala Lumpur. Det gjør jeg også. Og hun deler lenker, skravler som uvær (for the record: det er et komliment!), hun er smart, kjapp i replikken, morsom og ganske så herlig.

Tusen takk for ukulelebursdagssang, Aaaawsome. Har aldri fått det tidligere (og kommer nok aldri til å få det igjen, er jeg redd) – setter stor pris på deg. Du rocker verdensrommet (og siden jorda er i verdensrommet, rocker du jorda også)!

#musicmonday

musikk-tegningNy mandag, ny #musicmonday. Denne gangen begynner jeg med Magnet og avslutter med Lemon & Einar K. Innimellom kommer flere perler (iallfall i følge mine ører) – det er en ganske variert liste. Hvis du har en spotifyliste/annen liste du vil dele, må du gjerne legge igjen en kommentar med din liste. Håper du koser deg med listen min; #musicmonday, og at du får en fantastisk uke.

Hvis du ikke har spotify, kan du følge denne bruksanvisningen for å få det. Dessuten, hvis du likte denne lista og vil ha en til, kan du sjekke den jeg lagde forrige mandag. Kos deg med mandagen, sett stemningen for uka.

#musicmonday

Hver mandag fremover har jeg planer om å poste en Spotify-musikkliste, i god twitterånd. Denne ukens #musicmonday er herved publisert. Den begynner med Regina Spektor, og slutter med Thomas Dybdahl. Det er musikk som gjør meg rolig, avslappet og klar for en travel uke. Håper du kommer til å kose deg like mye med musikken som jeg gjør.

Hvis du ikke har spotify, kan du følge denne bruksanvisningen for å få det. Husk forresten å svare på noen spørsmål om deg selv i leserundersøkelsen min. Oh, happy day!

Må du snart betale for facebook?

Det går rykter (på facebook) om at facebook kommer til å bli en betalingsside fra første august. Tretti kr. hver måned var ryktet jeg hørte. Jeg føler at dette blir oppsummert ganske godt her:

Så har ryktet endelig blitt sant: fra 1.august blir facebook en betalingsside. Det kommer til å koste 9.000.000 kr pr. måned, med tilbakevirkende kraft tilbake til år 1967. Facebook vil også samle inn foreldreløse barn og piske dem med brennenesler, samt drukne 40 kattunger dagligt. Hjelp dine venner og katter, del denne nyheten med alle.

Så har vi fått klarhet i det.

PS: Stem gjerne plosiv frem som miss twitter mens du er her. Hvorfor? Du kan stemme mer enn en gang, og du trenger ikke registrere deg. Hint, hint. Dessuten leder jeg, og da er jeg jo tett ved å vinne, om du stemmer.

Om

Å definere meg selv er noe av det vanskeligste jeg gjør. Jeg er tjuesju år, gründer, utdannet lærer (jobbet som kontaktlærer i nesten 2 år), startet og bygd min egen bedrift (Medialight), solgt den nevnte bedriften, er leilighetseier, Osloinnbygger, opprinnelig bygdefrøken, og Airbnb-vert. Jeg skriver bok om sosiale medier og skole, og smiler mest.

Startet opp for meg selv igjen i juni 2013, med firmaet Resonate AS. Lever av å levere pedagogisk tilnærming til sosiale medier, kurs, workshops og liknende. Forhåpentligvis går det så bra at jeg kan ansette etter hvert, så bare ta kontakt med meg dersom du har lyst til å jobbe med sosiale medier.

Jeg har blitt publisert i Kamille, kåret til Norges beste tvitrer (Det Nye), blitt fridd til gjennom bloggen, luksusfellen-programlederne har lest bloggposten om hvordan man blir flinkere med økonomi i hverdagen, og begge de siste kunnskapsministerne (Solhjell og Halvorsen) har lest om å ikke strekke til som nyutdannet lærer.

Jeg er opptatt av sosiale medier, og tester ut de fleste tjenester så fort jeg finner dem. I tillegg har jeg operativ erfaring med å drifte Faecbooksider, Twitterkontoer og blogger for kommersielle aktører, og har siden 2009 driftet over 150 Facebooksider. Jeg er opptatt av hverdagskreativitet og de små tingene som gir deg et lite ekstra smil i hverdagen.

Du kan nå meg på   ingvild@plosiv.net

Les mer om meg på:
Jobbrelatert: Linkedin
Visuelt: Instagram
Kortetekster: Twitter
PersonligFacebook: Facebook
MidtimellomFacebook: BloggensFacebook
Littavhvert: Google+
Musikk: Spotify

 

 

 

I februar 2012 solgte vi firmaet vi hadde gründet siden 2009, Medialight.

I februar 2012 solgte vi firmaet vi hadde gründet siden 2009, Medialight.