Hotell-tips fra et vanedyr

Hei, bloggen. Nå skal jeg børste støvet av deg for å fortelle om noe lurt. Maria og Even, et vennepar av meg, har laget en sikkelig bra tjeneste som jeg synes fortjener oppmerksomhet.

Når du reiser, booker du kanskje hotell gjennom hotels.com eller booking.com. Kanskje fordi du er vant til det og stoler på dem. Kanskje du ikke en gang sjekker andre tjenester? Da er du litt lik meg. Jeg er av typen som kjøper fire par sko dersom jeg finner et par jeg liker (jeg kødder ikke). Et typisk vanedyr. Knekkebrød med hvitost til frokost, eier kun svarte olabukser og er skeptisk til nye tjenester. Hvorfor prøve noe nytt når det man allerede bruker fungerer?

Hvis du kjenner deg igjen, bør du lese videre.

Gründerparet Maria og Even, de jeg nevnte innledningsvis, har nemlig laget en tjeneste som heter OneLoveHotels.com. For noen som er litt skeptisk til forandringer, er den genial.  Jeg kan fremdeles kan booke hotell gjennom de tjenestene jeg allerede er vant med (som hotels.com), men i tillegg støtter bookingen min et godt formål. De gir nemlig halvparten av inntektene sine til UNICEF.

Det fungerer slik, at når du søker etter hotell på onelovehotels.com, søker de gjennom 1 million hoteller for deg, hos alle de store bookingtjenestene. Litt sånn som Finn. De finner den tjenesten som gir deg best pris, og når du klikker deg videre inn og gjennomfører bookingen, får OneLoveHotels provisjon fra hotellet som ender opp med bestillingen. De er helt åpne om hvor mye provisjon de får, hvor mye som går videre til UNICEF, og du står selv fritt til å velge hvilket prosjekt hos UNICEF du vil støtte når du registrerer deg. Og best av alt? Det er helt gratis for deg. Så istedenfor at hotels.com får all provisjonen på salget, kan du altså gi det direkte til et formål du velger.

I det siste har jeg reist ganske mye i jobben. Tidligere har jeg ikke vært bevisst på hvor mye provisjon som går rett i lomma på bookingtjenestene. Skulle bare mangle at jeg bidrar til å gi deler av dette direkte til et veldedig formål istedenfor til rike aksjonærer. Så fra nå av blir det bare OneLove!

PS: Som du nok skjønner, skriver jeg om tjenesten fordi jeg kjenner Maria og Even. I tillegg ville vi teste vår andre gründerkompis Mats’ tjeneste Inzpire.me. Derfor merker jeg med glede posten med #sponset og #annonse, men det gjør ikke tjenesten mindre genial. Jeg ville anbefalt den uansett. Samme gjelder forresten Inzpire.me. Det skjer mye i gründer-Norge om dagen!

OneLoveHotels review tips

 

Lytter til @auroramusic sin nye plate og lander. På flere enn en måte. #? #oslfoto

Et bilde publisert av Ingvild Moen (@plosiv)

Post 2 av 2 om Uber: En anynomisert Uber-sjåfør forteller

Denne uka prøvde jeg sjåførtjenesten Uber for første gang, og kom med løpende oppdateringer på Twitter om hvordan det gikk. Hele oppsummeringen, inkludert litt om hva Uber er, kan du lese her.

Noen ganger møter man mennesker som har en fortellerglede som gjør at du bare fortsetter å spørre. Sånn er det iallfall for meg, og når noen har lyst til å fortelle om sine erfaringer øker vitebegjæret mitt betraktelig.

Jeg hater, virkelig HATER, å bli lurt. 

Sjåførene hater å bli lurt de også, og det finnes uredelige mennesker både bak rattet og i passasjersetet. Og det er der Uber virkelig vinner over taxi.

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har noen kjipe minner med taxisjåfører som har lurt meg trill rundt. Tilfeldig valgt eksempel: Landet i Egypt, skulle fra flyplassen til hotellet. Visste lite om hvor mye det burde koste, men visste at det var lurt å avtale pris på forhånd. Taxisjåføren sa at det kostet 100, og kjapp hoderegning viste at det ble rundt 80 kroner. Bra pris, tenkte jeg og hoppet inn. Trygt framme ved hotellet holdt han fram hånda og sa 100 EURO. Rundt 800 kroner, altså. Det var helt usannsynlig at turen skulle koste 800 kroner, men han holdt kofferten i bagasjerommet som “gissel”, mens han forhandlet seg oppover i pris. Etter litt krangling ga jeg han 150 egyptiske pund og fikk kofferten tilbake. Utrolig dårlig start på ferien. Jeg har også opplevd å bli kjørt rundt og rundt i Roma, på vei fra flyplassen til hotellet, og brukt 50 minutter og et ukjent antall euro på en tur som skulle tatt 20 minutter. Jeg blir like sur hver gang jeg blir lurt, for jeg ønsker jo å stole på den personen som strengt tatt skal kjøre meg trygt og fint fram til destinasjonen vi er blitt enige om.

Det er flere grunner til at Uber vinner over taxi, og en av sjåførene i Amsterdam fortalte villig vekk.

Utpressing for å få lavere pris
Sjåføren vår kunne fortelle om en passasjer som var klar over at sjåføren trengte 4,5 i score for å få lov til å kjøre, og som brukte denne kunnskapen til utpressing. Passasjeren ba om €10 i rabatt, ellers ville han gi sjåføren 1 i score. Den aktuelle passasjeren var da kanskje ikke klar over at han selv ville motta score etter endt tur.

Passasjer gir sjåføren score
Du som passasjer gir karakter til din sjåføren. Når du bestiller bil, får du vite fornavnet på sjåføren, registreringsnummeret, type bil og hvor mange poeng vedkommende har mellom 1 og 5. Den snakkesalige sjåføren kunne fortelle oss at dersom du har mindre enn 4,5 av 5 i score, så mister du retten til å kjøre Uber-kunder. Sjåførene er derfor helt avhengig av at kundene er fornøyde, og dermed gir en god score.

Sjåføren gir passasjeren score
Vår sjåfør fortalte at han også kan gi passasjeren score. Dette var vi ikke klar over, men det skulle bare mangle. Når du plukker opp noen, får sjåføren vite fornavnet ditt og din score. De får også tilgang til telefonnummeret ditt (noe som er svært nyttig når passasjerene registrerer at de er et sted de ikke er, som jeg presterte å gjøre).

Vår sjåfør hadde en gang gitt 3 av 5 til én av sine 120 passasjerer. Det var til en passasjer som angivelig hadde vært svært uhøflig, og som hadde smurt iskrem utover skinnsetene i bilen hans. Dersom du som passasjer konsekvent får lav score, mister du retten til å bruke Uber.

Kvalitetskrav til både bil og sjåfør 
I de tre kategoriene (Pop, Black og Lux) stilles det ulike krav til sjåfører og biler. Den enkleste kategorien er Uber Pop. Her får man en sjåfør som er minimum 21 år og som har mer en ett års kjøreerfaring og gyldig førerkort. Kjøretøyet må være en ryddig firedørs EU-godkjent bil, ikke eldre enn 2005-modell, og den må ha gyldig forsikring. Vi fant ikke en eneste Uber Pop-sjåfør i Amsterdam.

Det vi derimot prøvde, var Black og Lux. Med Uber Black får du en yrkessjåfør med taxilisens, førerkort og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer. Den må være taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være Mercedes Benz E-klasse, BMW 5-serie, Audi A6 eller Volvo S80. Med Lux-utgaven får du en yrkessjåfør med førerkort, taxilisens og fullforsikret bil. Kjøretøyet må være en pen sedan med plass til fire personer, taxi-inspirert og ikke eldre enn 6 år. Bilen må være en Mercedes Benz S-klasse, BMW 7-serie, Audi A8 eller Jaguar XJ.

 

 

Som du ser i tweeten, får du ETA (expected time of arrival), når du setter deg inn i bilen. Du kan be om prisestimat via telefonen, og du og sjåføren kjenner hverandres navn, score og grunnleggende kontaktinformasjon.

Må si jeg er spent på når tjenesten kommer til Norge.

Edit:
Etter at jeg tvitret denne bloggposten, fikk jeg et veldig interessant og konstruktivt innspill fra @jilltxt og @ellenbisgaard, med lenker til to bloggposter som bør leses.

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Sjåføren får opp totalpris og kan gi score. Sjåføren ga meg heldigvis 5 av 5 (og kunne fortelle meg at jeg har 5 av 5 totalt),

Vil du følge med videre?
Twitter – Facebook – Google+ – Bloglovin – Snapchat: plosiv

Første erfaring med Uber

Startet denne uka i Amsterdam i forbindelse med teknologimessa IBC2014, og har i den forbindelse fått testet Uber. Det var gøy!

Hva er Uber?
Uber er et nettverkstransportselskap, og gir deg privatsjåfør med et klikk med mobilen, omtrent til prisen av en taxi. Jeg kan vel si at jeg elsker delingsøkonomi. Jeg har siden 2012 brukt gjesterommet mitt som “hotell” for turister gjennom tjenesten Airbnb, som har finansiert oppstart av Resonate. Mange av sjåførene som kjørte oss i Amsterdam fortalte at de er privatsjåfører med faste kunder til daglig, og at de bruker Uber for å kunne tjene penger når de ellers ville hatt dødtid. Alternativt at de er taxisjåfører som ønsker å være først ute med å prøve nyvinninger.

Hvordan bruker man Uber?
Finn frem mobiltelefonen, last ned appen (iOS og Android – legg gjerne inn referansen  ingvildm1  (last ned appen og gå inn på Promotions om du vil ha 60 kroner i oppstartsbonus og vil gi meg referral-inntjening for å anbefale det). Telefonen bruker sin innebygde GPS til å fortelle tjenesten akkurat hvor du er, og du får se hvor de ulike Uber-bilene er, inkludert estimat på antall minutter fra deg. Du bestiller bil, og sjåfør dukker opp innen kort tid. Antageligvis har du allerede lagt inn hvor du skal og får dermed prisestimat før du setter deg inn i bilen (jeg personlig skjønte ikke helt første gang hva “Request Quote” innebar, men der setter du altså inn hvor du skal og får opp estimert pris).

Uber-sjåføren kjører deg dit du skal akkurat som en taxi, og når du går ut av bilen (eller når sjåføren åpner døra for deg, som en ekte privatsjåfør gjør), betaler du direkte gjennom kortet du la inn da du registrerte deg. Du kan registere flere kort om du vil. Ingen kontanter og ingen betalingsterminaler. Etterpå får du kvittering på mail og mulighet til å gi sjåføren og bilen en score på mobilen. Scoren får du forøvrig også se i det du bestiller bilen, på en skala mellom 1 og 5.

erfaring uber testet amsterdamTillit er essensielt i alle møter mellom mennesker. Derfor:

Anmeldelser går på både sjåfør og passasjer
Du vet kanskje at ved endt tur gir du en score til sjåføren din. Samtidig som du gir en score, gir sjåføren også en score på passasjeren sin. For taxisjåfører er det en kjent utfordring med folk som kjører taxi i helgene og som knapt vet hvor de skal eller hvem de er, derfor er profilene av nytte for både passasjer og sjåfør. Ubersjåfører og -passasjerer har tilgang til hverandres profiler og vet derfor noe om hvem vedkommende er i det de møtes.

Taxi vs. Uber
Det er ingen hemmelighet at drosjenæringen ikke er Ubers største tilhengere. Uber utfordrer taxinæringen på samme måte som Airbnb utfordrer hotellnæringen; Ved å leie ut ledige luksusbiler og privatsjåfører til omtrent samme pris som en taxi koster, øker man dekningen for sjåføren og dekker et behov hos brukeren. I Silicon Valley snakkes det om at Uber kommer til å bli den neste Airbnb (eller blant de frelste: Den neste Amazon).

Jeg var ikke like sikker da jeg skulle teste ut Uber for første gang her i Amsterdam, men jeg lot meg overtale av Mellingsater.

 

 

  Så hvordan gikk det? Tweets oppsummerer det best, for disse refleksjonene er som livestreaming av erfaringene:  

Alain Fasotte var ikke helt enig med meg, så han kom med den konstruktive og viktige:

(…og det er vel her vi må innrømme at ingen av oss la merke til at det står reg.nr sammen med navnet på sjåføren. Men det gjør det altså.)

 

 

En av sjåføren våre var veldig snakkesalig, så jeg har oppsummert utfordringene og mulighetene sett fra hans perspektiv i en egen bloggpost som jeg poster en av de kommende dagene. Sier ifra på Twitter når den kommer!

 

Vil du følge med videre?
TwitterFacebookGoogle+Bloglovin – Snapchat: plosiv

Interrail 2007

Jeg advarer herved om at dette blir en lang post. Jeg er i det nostalgiske hjørnet.

Lillesøster, da 16 år, og jeg, da 21 år, var på interrail sommeren 2007. Vi begynte i Paris, endte opp i Athen tre og en halv uke senere. Var innom Warszawa i Polen på veien hjem.

Stedene vi besøkte: Paris (Frankrike), Nice (Frankrike), Venezia (Italia), Zagreb (Kroatia), “Byggeplassbyen” (aka Sibenik, Kroatia), Split (Kroatia), Firenze (Italia), Rimini (Italia), Pisa (Italia), Roma (Italia), Bari-Patras (Italia-Hellas), Athen (Hellas), Warszawa (Polen) og heim åt ho mor (Noreg). Du kan se kart her:


Vis Interrail 2007 i et større kart

Så til bildene.


Vi, dvs. mamma, lillesøster og jeg, begynte i Paris 24. juni. Var her fire-fem dager før mamma dro hjem, og vi søstrene satte kursen mot den franske rivieraen, og Nice.


Paris, i Champs Elysee som går oppover mot Triumfbuen. Søster og jeg fant ut at det var en god idé å danse polka oppover der. Moro var det!


Fremdeles Paris. Hvis jeg skal legge ut bilder av alt som er, kommer det til å ta evigheter, så jeg nevner heller i fleng: Mye gåing, Pantheon, Pont Neuf, Jardin du Luxembourg (hvor vi tilfeldigvis kom over en sekkepipekonsert – utrolig moro), Triumfbuen, Sacre Coeur (bildet, tror jeg – fantastisk utsikt), problematiske dører (lite visste vi da om at nettopp dører kom til å bli en utfordring hele turen…), ulike kirker, to minutter med sjåpping, en tafsemann på stappfull metro (flaks for han at han skulle av da han skulle…), Operaen, spasering langs Seinen, Notre Dame, fortauskaféer, fotmassasje, vin…


28. juni dro mamma hjemover, søster og jeg fortsatte mot Nice i Frankrike. Hadde planlagt å komme fram tidlig, så vi fikk god tid til å finne husrom og slik, men fordi vi måtte bytte tog to ganger, ble det senere enn vi hadde tenkt. Det var to nervøse frøkner som kom fram i Nice på ettermiddagen, uten anelse om hvor de skulle bo. I guideboka mi stod det at man på sommeren burde bestille husrom noen dager i forveien. Men vi kom fram, fant turistinformasjon, og etter ti minutter hadde vi rimelig husrom midt i Nice – ti minutter fra stranda. Perfect!


I Nice ble det tid til masse kos: Strandliv (jammen fikk vi farge også – rød. Lite visste vi da om at vi kom til å gå nesten konstant røde nesten hele turen), en kjolekveld hvor vi satte oss på en benk, så på månen og sang litt (bildet), en sportykveld hvor vi jogget bort til det som tydeligvis var et narkostrøk og gikk hele Promenade des Anglais et par ganger.


Videre skulle vi, og nattog til Venezia ble løsningen. Den siste dagen i juni (eller var det den første i juli..? hm, husker ikke) ble tilbrakt i Venezia, hvor vi så alle turistene, alle duene og en del av de tingene man skal se når man er der. Vi sov en dubb på en rød benk, prøvde å finne den inspirasjonen til skriving som mange forfattere får av vakre Venezia (tror ikke jeg fant noe, gitt) og koste oss.


Vi måtte jo bli med en gondol da vi var i Venezia. Tok den midt i siestaen, så det var en meget avslappende opplevelse. Guttene var amerikanske fotballspillere fra Canada vi møtte vi på toget, tilbrakte litt av Veneziadagen sammen med dem. Morsomme gutter! Ellers spiste vi italiens gelato (is), gikk, gikk og gikk. Søster og jeg var relativt røde på skuldrene, så jakker i varmen føltes nødvendig (men ikke spesielt behagelig).


Litt ventetid ble det nødvendigvis, da tok vi fram kortstokken og spilte “idiot”. Jeg ble selvsagt aldri idioten (*krysser fingrene for at lillesøss ikke leser dette*)


Vakker togstasjon i Venezia, når vi skulle sette kursen mot Kroatia samme kveld som vi kom dit. Tok nattog fra Venezia til Zagreb (i Kroatia, turens desidert verste togtur hvor vi satt i harde seter med to cm gulvplass, pass- og billettkontroller annenhver meter og div., men fram kom vi) 1.7.


Da vi kom fram til Zagreb tidlig om morningen, hadde vi ikke helt bestemt oss for hvor vi skulle. Vi fant en fyr som jobbet på togstasjonen, og spurte hva han anbefalte. Han anbefalte en by hvor det var flott å svømme, vakker natur og det hele. Vi tenkte at det hørtes flott ut, så vi hoppet på første tog mot Perkovic, hvor vi måtte bytte tog. Da vi skulle bytte tog, kom dette for å frakte oss videre til Sibenik… Vi ble nervøse…


Og nervøse hadde vi grunn til å være – sånn så det nemlig ut dit vi kom…
Dette er det vi trodde kom til å være en uoppdaget perle. Etter å ha vært her fant vi ut at å være der turistene er ikke er så dumt – og det er antageligvis en grunn til at turistene ikke har oppdaget denne byen enda.


En sjempefornøyd Plosiv i Byggeplassbyen, som vi nå kaller den. (Byen kommer helt sikkert til å bli kjempeflott om noen år, når de blir kvitt alle gravemaskiner, jordhauger, verdens tregeste informasjonsdame og finner ut at aircondition er oppfunnet…) Needless to say – vi tok første tog mot den mer kjente byen Split.


Om du noen gang har kommet til Split togveien, vet du at byen ser utrolig stor ut utenfra. Det gjorde den iallfall for oss bøndene – så vi ble en smule nervøse. Kom fram og fant ut at det slettes ikke var så ille, faktisk var det veldig fint! Hadde ikke sovet noe særlig de foregående nettene, så bestemte oss for å prøve å finne husrom billig og enkelt – eller ta nattog tilbake. Fikk tak en leilighet, nabo til togstasjonen for en slikk og ingenting, låset oss inn og tok den beste dusjen noen sinne før vi tok oss en tur ut i byen. Split was good!


Bare et lite Split-bilde med en liten Plosiv på.


Etter en fantastisk natts søvn i Split (vi hadde seng og kunne endelig ligge så lange (ja, omtrent 160cm) vi var!!), var vi klare for å kose oss i vannkanten før vi tok toget mot Italia igjen på kvelden. Det var så langgrunt at..ja, at vi ikke fant enda på grunna, vannet var varmt og vi koste oss atter en gang.
(Været ble mye bedre enn det ser ut på bildet.)


Kom oss tilbake fra Kroatia med nattog til Ljubliana (Slovakia), og videre til Venezia, hvor vi bestilte oss hostel i Rimini (Italia) fire dager. Man kunne ikke bestille for samme natt som dagen man bestilte (ehm, forvirrende setning, men er litt forvirra sjøl å), så vi hadde en natt å slå ihjel. Egentlig hadde vi tenkt til å ta tog fra Venezia til Pisa. På vei til Pisa møtte vi tjuefire år gamle Alejandra fra Argentina og førtito år gamle Roger fra California, som skulle finne husrom i Firenze for natten. Ingen dum idé tenkte vi, og slang oss med (ikke si at det er skummelt å bli med fremmede folk!). Husrom ble funnet og tid til Italias beste pizza, med øl og tiramisu til dessert ble tatt før vi tok kvelden. Dagen derpå ble brukt til å utforske Firenze – så Michelangelos David (fra David og Goliat), Ponte Veccio (bildet), en bildeutstilling, vandring gatelangs, gelato (italiensk is), Duomo…etc, etc.


Michelangelos David inne i Galleria dell’Accademia i Firenze. Fantastisk detaljert, og veldig kult å ha sett.


Videre tøffet toget til Rimini på østkysten av Italia. Hadde lest såvidt om byen i en turistbok før vi kom dit, der sto det at byen var nedlesset med turister og ikke spesielt vakker. Vi var ikke enige!


I byen i Rimini, Italia, på hovedpiazzaen, om det er et ord som finnes… Hehe. Var i Rimini fire netter, koste oss glugg ihjel uten å se på en eneste severdighet – bare koste oss på stranda og nøt late dager med italiensk is og gåturer. Ja, og et nattbad på stranda (anbefales!).


Det skjeve tårnet i Pisa måtte så besøkes, og bilder måtte bli tatt. Som søster så kjekt sa det; Når jeg førstes tar fram kameraet mitt for å ta bilde av noe, tar jeg jaggu mange bilder av samme tingen:

Så gikk toget videre, vi tok nattog mot Roma. Tok tog fra Pisa til Livorno, hvor vi måtte vente et par timer på tog mot Roma – og det var litt skummelt der. Men ittno er for skummelt for to jenter fra bygdenorge, påstås det.:)
Nattog ble det en del av på turen, både for å spare tid og penger. Nattog generelt anbefales så lenge man passer godt på verdisakene sine.


Kom til Roma tidlig på morningen, fant “hotellet” (som viste seg å være et rom i en fyrs leilighet), og satte kursen mot alle de kjente sightsene i byen.
I Roma gikk vi utrolig mye. Var der to netter, og gikk flere mil hver av dagene vi var der (brukte ikke metroen/bussen i det hele tatt). Her fant vi bl.a. Colosseum…


Jeg var ganske liten i forhold.


Piazza Viminale – fantastisk atmosfære. Nesten ingen turister, bare lillesøster og meg, med musikk i ørene og sola som gikk ned over nydelige bygninger. Roma var fantastisk.


Søster: “Du, denne her har jeg sett på mange postkort! Den MÅ vi ha bilde av!!”
Jeg: “Okå..den tar vi bilde av!”
Senere har jeg fått vite at det er Bocca della Verità – oversatt til “Mouth of Truth”.


Utenfor Termini togstasjon i Roma vår siste kveld. Fantastisk atmosfære, jeg gikk rundt her og koste meg med musikk i øret et par timer, sugde til meg den gode følelsen stedet ga.


Søster sitter bortgjemt på Termini togstasjon i Roma, før vi skal ta nattog mot Bari i Italia. På den strekningen ble søster frastjålet litt penger (tatt rett ut av veska hennes som lå mellom hodene våre), men heldigvis hadde hun gjemt mesteparten av kontantene i sekken istedenfor i lommeboka. Puh!


Båten fra Bari til Patras (altså Italia til Hellas) ble ikke kalt boozecruise for ingenting, kan man si. Moro var det!!


Og på ferja måtte vi sove på dekk (dvs. vi prioriterte ned å sove i lugar, og betalte nesten ikkeno’ for å sove på dekk). Det var en smule kaldt som man ser…og sove i en plaststol er ikke verdens mest behagelige ting. Enda godt vi hadde kjøpt oss gresk Ouzo.:)


Tok tog fra Patras til Athen i Hellas, var der et par netter. Skulle på Akropolis, men selve Akropolis var stengt pga. streik, så vi fikk ikke sett alt. Men vi fant tilfeldigvis en trapp opp til et fantastisk utkikkspunkt, hvor vi så masse av Athen, samt hadde god utsikt til Akropolis.


National Gardens i Athen. Anbefaler ingen jenter å dra dit alene, med mindre man liker en blotter eller tre…
Ellers ble vi ikke spesielt imponert over Athen. Vi hadde problemer med å finne fram (noe som ikke er så rart egentlig, siden vi er veldig desorienterte, men vi hadde jo klart å finne fint fram i alle de andre byene, så… Athen var forvirrende).

Vi tok fly fra Athen til Warzsawa (Wawa), hvor vi shoppet, besøkte gode, gjestfrie venner vi fikk overnatte hos, og fikk tatt oss en etterlengtet dusj.


Vi mistet nesten flyet fra Wawa til Oslo, heldigvis ble vi kjørt i egen minibuss bort til flyet slik at vi fikk komme hjem. Fantastisk tur, og fantastisk å komme hjem.

Kunne du tenkt deg å reise på interrail?