Kulturfestival – litt om skole igjen

Jeg har tenkt litt på et prosjekt jeg jobbet med da jeg var lærer i det siste. Skolen arrangerte kulturfestival, og målet var å få små og store til å samarbeide, samt kombinere fag som ikke ofte blir kombinert. Matte og kunst og håndverk, f.eks.

Jeg hadde da 4. trinn, og vi jobbet sammen med 9. trinn. Både lærerteam og elever jobbet sammen, og vi fikk til utrolig morsomme ting sammen, blant annet dette svære mosaikkbildet:

Bildet er lagd av tusenvis av små bilder. Temaet var transformasjon. Den første dagen, sendte vi ut blandede grupper med 4. klassinger og 9. klassinger for å ta bilder av ting som var i transformasjon. Dette var på høsten, så elevene fant mye flott. Vi påpekte at de måtte passe på å få ulike type bilder, ulike farger og ulike sammensetninger. Vi fant så et motiv vi ønsket å sette sammen våre bilder til. Elevene, med stødig hjelp av noen av kollegene mine, gjorde hele jobben. Det er helt utrolig hva 60 14-åringer og 60 9-åringer kan få til på fire onsdager! I tillegg til dette mosaikkbildet jobbet vi med transformasjon av kroppen (bodyart), lyd og bevegelse og sosiale medier.

Jeg var på gruppa som jobbet med dokumentasjon, og det er kanskje ingen overraskelse for dere at vi lagde en blogg for prosjektet. Bloggegruppa, som besto av noen 4. klassinger og noen 9. klassinger lærte om mange av de samme tingene som 3. klassingene mine lærte om blogging året før.

.

Hvis du vil lese mer om skole, har jeg en samlepost om skoleting her.

Noen ganger savner jeg å være lærer

Jeg savner elevene mine i blant. Jeg savner å få være kreativ sammen med dem, å utfordre og å bli utfordret. Da jeg så denne filmen, ble jeg veldig rørt. “Har du det i deg?” er helt fantastisk, og jobben som har blitt gjort med kampanjen inspirerer meg på mange måter. Det er blant annet dette læreryrket handler om, å utgjøre en forskjell i noens liv – faglig og personlig.

Tidligere denne uka møtte jeg en av foreldrene til elevene mine, og hun fortalte at sønnen hennes fremdeles snakker om meg, og at de savner å lære dialeketord (jeg kommer jo fra bygda og underviste i Oslo, og lærte elevene mine ett nytt dialektord hver uke – sånn som kvælve, hoso og åkle). Mammaen sa også at den nye læreren er flink. Det er jeg glad for. Men jeg savner dem, disse fantastiske barna. Noen ganger lurer jeg på om jeg rakk å utgjøre en forskjell, om de kommer til å huske meg om ett år, om tre år, om fem år eller om tjue år.

Jeg var kontaktlærer i et og et halvt år, og kanskje jeg ikke rakk å gjøre et stort nok inntrykk på den kortet tiden, kanskje de kommer til å vagt huske en eller annen ung jente som var læreren deres, som lærte dem mange rare dialektord. Forhåpentligvis kommer de til å huske litt om pluss og minus også, og kanskje, hvis jeg er heldig, husker de omsorgen jeg hadde for dem. Og som jeg faktisk fremdeles har for dem.

.
.

Jeg lagde forresten en film til mamma også, og delte den på Facebooken hennes. Hun har nemlig vært lærer (helt til hun ble syk av det), og jeg er helt sikker på at hun har vært en slik lærer, en lærer som betydde noe, og en person som fremdeles betyr noe mange år senere.

Å være lærer er toppen, som Liv Marie Schou skriver.

PS: En annen morsom detalj for meg, er at jeg har jobbet sammen med hun som er lærer i klassebildet som vises midt i filmen. Det eneste jeg savner er mulighet til å embedde filmen, f.eks. her på bloggen.

Anbefaler: Musikk + pedagogikk

Et av nettstedene jeg har blitt oppmerksom på etter at jeg sluttet som lærer, er musikkpedagogikk.no. Det er et nettsted som driver med noe av det samme som jeg driver med, nemlig å dele på gode tips slik at lærere slipper å finne opp kruttet på nytt hver gang. Målet er at elevene skal lære mer og få mer utbytte av skolehverdagen.

Et av de tipsene jeg har likt best, er Youtube + Google Skjema = mange fine sangstunder. Det er ikke bare-bare å henge med på elevenes musikksmak, men ved å gjøre som Eldar oppfordrer til i bloggposten, blir det enklere for deg som lærer å følge med. Det er ikke alltid like gøy for elevene å synge sanger fra da du var ung…

Hvis du vil følge med og få tips videre, kan du jo følge med på Facebook:

PS: Jeg jobbet litt med Eldar i fjor, men denne bloggposten vet han ikke om at jeg skriver en gang. Dette er en anbefaling jeg kan stå for.

Litt om repetert lesing

Jeg har virkelig fått mange skoletanker etter at jeg sluttet som lærer, kanskje fordi jeg nå har tid til å faktisk reflektere rundt hva slags erfaringer jeg fikk? Har lyst til å skrive om noe jeg har lest mye om og som har god effekt når man skal øke lesehastighet. I min 4. klasse gjorde vi denne aktiviteten en time i uka. De aller fleste elevene syntes det var kjempegøy  å se hvordan de leste fortere og fortere hver gang de leste teksten, og mange begynte å gjøre dette hjemme også.

Man gjennomfører repetert lesing hovedsakelig for å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse.

Repetert lesing er en teknikk der elevene leser en bokstav, et segment, et ord, en setning eller en tekst gjentatte ganger – enten leses det et bestemt antall ganger eller så leses det inntil man har nådd et bestemt flytkriterium.

Hvorfor repetert lesing?
Mestringsperspektivet – la elevene lese flytende før de går videre (mestring er motivasjon – god sirkel). Øke lesehastighet, nøyaktighet og forståelse.

Gjennomføring – gjør gjerne dette hjemme
– Eleven skal lese fra begynnelsen i 1 minutt og sette strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Prosedyren skal gjentas 3 ganger (les fra begynnelsen, i 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste).
– Se på strekene som har blitt satt i teksten – hvor mye lengre har eleven kommet for hver gang?
– Snakk om dagens tekst, snakk om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Eleven skal så lese teksten høyt for en voksen.
– Gå eventuelt gjennom minst 3 feilleste ord sammen med eleven. Tenk på hvordan du kommuniserer de feilleste ordene.
– Den voksne leser dagens tekst høyt for eleven.

Gjennomføring i en klasse med 20-30 elever
– I teksten skal det stå hvor mange ord som er lest bak alle setningene (som ved Carlsten-testene), slik at eleven vet hvor mange ord den har lest.
– Jeg valgte i min klasse å si at tallene (lesehastigheten, antall leste ord) var private. Hvis de ville dele tallene med hverandre kunne de gjøre det i friminuttet, men i timen skulle vi ikke snakke om hastigheten. Vi har tidligere snakket om hvordan vi er forskjellige og hvordan noen leser bra, noen løper fort, noen er gode i matte og andre i kunst og håndverk.
– Elevene skal stillelese fra begynnelsen av teksten i 1 minutt – du sier stopp og eleven setter en strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Elevene tar hodet ned på pulten så den ikke ser de andre og du stiller kontrollpåstander med riktig/feil-svar fra begynnelsen av teksten. Om eleven mener at påstanden din er riktig, rekker den opp hånda. Mener den at påstanden er feil, har den hånda nede. (Viktig at elevene vet at de må forstå teksten i tillegg til å lese fort).
– Prosedyren skal gjentas 2 ganger til (les fra begynnelsen 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste – kontrollpåstander fra begynnelsen av teksten).
– Elevene lager et lite stolpediagram i boka si, som tydelig viser progresjonen (vis på tavla). Første gangen leste eleven kanskje 20 ord, andre gangen kanskje 30 ord, siste gangen kanskje 45 ord.

Eleven ser tydelig progresjonen.

– Snakk om dagens tekst, om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Du kan lese dagens tekst høyt for elevene.

Målet med repetert lesing er å forstå denne:
En vitkienpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Kilder: Masteroppgave om repetert lesing av Toril Henni Johansen Stensgård, erfaringer i min klasse, mine dyktige kolleger og sikkert noe fra en eller flere bøker jeg leste på lærerhøgskolen men som jeg ikke husker navnet på.

Running dictations – engelskundervisning

Nå som jeg ikke er lærer lengre, har jeg mye mer overskudd til å dele aktiviteter som fungerte godt for mine elever.

Dette skoleåret har elevene mine (4. trinn) hatt engelsk i 5. time på fredager, det vil si fra 13.30-14.30. Det var en ganske tung og trå time å undervise, så jeg måtte tenke alternativt.

En av tingene jeg gjorde som falt godt i smak hos elevene, var running dictations. Denne aktiviteten kan gjøres både 1 og 1, eller 2 og 2. Jeg printet ut differensierte tekster på engelsk (f.eks. tre ulike eventyr eller sangtekster: If you’re happy and you know it (sunget tidligere), Hit the road Jack (sunget tidligere) og Satelites (i Grand Prix-tiden)). Fordi jeg hadde snakket en del om at vi er ulike og derfor trenger ulike utfordringer gjennom de årene jeg var lærer for disse barna, fikk elevene selv velge sangtekst.

Jeg hengte opp sangtekstene rundt omkring i klasserommet – en av hver tekst ved siden av hverandre. Elevene fikk kun ha en kladdebok og en blyant på pulten, så skulle de løpe til arket, “hente” et ord/frase/setning/vers, og løpe tilbake og skrive det ned i boka. Første gangen jeg gjorde dette, var jeg redd for at det skulle bli bråkete, men det viste seg at elevene konsentrerte seg så mye at det ble helt stille, bortsett fra noen føtter som tasset frem og tilbake, både når de gjorde det en og en, og to og to.

Når elevene gjorde dette to og to, var en elev ved kladdeboka med blyanten, så løp den andre bort for å hente ord/frase/setning/vers, løp tilbake, hvisket til den som hadde boka, den med boka skrev det ned – and so on. Jeg presiserte at det var viktig å holde stemmen nede slik at naboen ikke skulle klare å høre det de sa.

Aktiviteten kan avsluttes etter et visst antall minutter, når den første er ferdig med hele teksten, eller når alle er ferdige med en sang (ved siste alternativ trengs ekstraoppgaver til de som blir først ferdig, f.eks. at de skal “hente” en tekst til).

Så kan man avslutte timen med å synge en eller flere av sangene, eller lese eventyrene.

Google Alerts – du vet aldri når lokalavisa skriver om deg

Jeg har satt opp Google Alert på mitt eget navn (og plosiv-navnet). Det innebærer at jeg får mail når noen har skrevet om meg (iallfall stort sett, tjenesten er ikke 100%). I går ble jeg veldig overrasket da jeg fikk en mail om at jeg har blitt nevnt i en artikkel med overskriften:

…noe som overrasket meg stort, siden jeg ikke har snakket med avisa som har omtalt meg, Nordstrand Blad. (Artikkelen kan du lese her.) Jeg har blitt intervjuet av NRK, men den saken har jeg ikke sett på nett enda.

Jeg stusset litt da et par foreldre begynte å følge meg på Twitter for et par dager siden, men at jeg hadde blitt omtalt i lokalavisa var jeg ikke klar over. Så, jeg anbefaler deg å sette opp et Google Alert-søk, du vet aldri når det dukker opp artikler om deg.

Samlepost om lærer-ting

Det er en del lærere innom bloggen min, og for at dere skal kunne finne fram litt enklere, kan dere bruke denne posten, samt kategorien skole. Håper dere finner noe dere kan bruke her, jeg skal prøve å holde denne oppdatert.

Tips, undervisningsopplegg og liknende:
Tips til undervisning om kropp, helse, hygiene og partikler (ganske artig)
Om da jeg lærte 3. klassingene mine å blogge
Anbefalte bøker til 3.-4.-trinn
Ukas dialektord
Barnas egne regler
Om mobbing
– “Hvorfor tror du så mange liker internett?
Kunnskapsbank for skolefolk: Digitale ferdigheter
Om repetert lesing og hvorfor du bør gjøre det
Running dictation – aktiv engelskundervisning
Tips for en hyggeligere hverdag

Tanker om læreryrket:
Følelsen av å ikke strekke til
Kunnskapsløse lærere
Å være lærer eller å la være å være lærer
Forskjellen på en fersk og en erfaren lærer
Bak tallene er det mennesker
Om favorittlærere
Hva jeg brukte “pausene” mine til
Om kroppsøving
Til foreldre med skolebarn

.

Følg gjerne med på Facebook.

.

Undervisning om hygiene – et lite tips

Jeg må innrømme at jeg savner elevene mine. De sjarmerende, personlige, flotte små menneskene som kommer til å bli sjarmerende, personlige og flotte store mennesker. Selv om jeg ikke er lærer lengre, tenker jeg ofte på barna, og ofte på undervisningen. Her om dagen kom jeg på en artig undervisningsøkt jeg hadde (4. trinn).

Vi skulle ha om kroppen, nærmere bestemt om sykdom og hygiene. Da jeg var lærer, startet jeg alltid dagen med å håndhilse på elevene, og denne dagen hadde jeg tatt masse pulverglitter på hendene før jeg trappet opp utenfor klasserommet. Elevene stilte opp som vanlig, hilste på meg og satte seg ned ved pultene sine. Strategisk hadde jeg valgt å tenne stearinlys denne dagen og ha taklyset av, slik at de ikke så glitteret på hendene sine. Jeg sa god morgen, slo på lyset og viste frem hendene mine. Så ba jeg dem om å se på sine egne hender.

Alle 21 barna hadde glitter på seg – både fordi alle hilste på meg, men også fordi de gjerne klemmer og hilser på hverandre mens de henger fra seg sekker og finner pulten sin.

De forsto godt hvorfor vi må huske å vaske hendene våre etter toalettbesøk og før vi spiser.

PS:
Har en rykende fersk facebookside hvis du vil følge med videre:

“Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”

Jeg var ikke så trygg på meg selv da jeg skulle fortelle foreldre og elever at jeg har sagt opp jobben min som lærer. Det var vanskelig å stå foran dem og forme setningene. Først på foreldremøtet, “jeg har noe trist å fortelle dere” – foreldrene reagerte fint, sa at de syntes det var trist, men at de var forståelsesfulle. Ønsket meg lykke til og sa at jeg har vært en god lærer. De reagerte slik jeg håpet at de skulle reagere. Noen har til og med sendt varme, flotte e-poster.

Dagen etter foreldremøtet skulle jeg fortelle det til elevene mine, det var vanskeligere. De er så logiske og “enkle”, så jeg øvde meg i speilet før jeg gikk inn i klasserommet. Mannet meg opp og fortalte at jeg har startet en bedrift og at jeg har veldig mye å gjøre, og at jeg skal slutte som lærer. “Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”, sa en. Det var vanskelig å svare på hvorfor jeg skulle gi opp dem i stedenfor firmaet mitt. På skolen min har vi fag-grupper i tillegg til vår egen klasse, det innebærer at jeg har noen elever i norsk, andre i matte pluss kontaktelevene mine. Jeg sa det til mattegruppa og til norskgruppa, og selv om det var litt fint når ei jente sa “men, ikke nå da, nå som jeg har fåttden beste mattelæreren!”, føltes det rart.

Rart og riktig. Jeg er sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen. Foreldrene, elevene og kollegene fortjener en lærer som er 100% fokusert, og jeg fortjener noen timer fritid på en uke. Slik situasjonen er nå, jobber jeg på skolen fra 8-17, så drar jeg hjem/på kontoret og jobber til 23. I helgene er det stort sett kun jobbing, slik at jeg kommer i mål med alt jeg skal. Dette tempoet klarer jeg ikke fram til sommerferien, something’s gotta give.

I helga var jeg på Mediaforums Fagkonferanse, hyret inn for å være live-facebooker/tvitrer på vegne av konferansen. (Hvis du vil lese mer om hva vi gjorde, har jeg skrevet om event-facebook/twitter her.) Flotte mennesker, godt fagprogram og gode verter gjorde konferansen til en veldig god opplevelse. Hverdagen blir enklere når det blir færre papirer som skal flyttes fra den ene siden på pulten til den andre. Hverdagen blir enklere når jeg kan fokusere på en ting, og hverdagen blir enklere når jeg tar sats og hopper i det, med begge beina.

Snart er jeg min egen sjef.

Kunnskapsbank for skolefolk: digitale ferdigheter

Jeg har lagd en facebookgruppe som heter “Kunnskapsbank for skolefolk: digitale ferdigheter“. Tanken er at du kan noe jeg ikke kan, og Per på hjørnet kan noe annet – og sammen kan vi faktisk ganske mye forskjellig. Så hvis du er interessert i å både lære og dele, er det bare å klikke seg inn og bli medlem.

Når du kommer inn, kan du dele lenker, opplegg, artikler eller andre ting du tenker er interessant i denne forbindelsen. Jeg har stilt spørsmål og fått mange gode svar, og jeg har lest artikler jeg nok ikke ellers hadde fått med meg. Tanken er at alle som kan noe, kan dele det der.

Jeg tror vi har mye å lære av hverandre. Share the knowledge!

Forskjellen på en nyutdannet og en erfaren lærer

I fjor var jeg en frustrert, sliten og lei nyutdannet lærer.  I år har jeg erfaring, og er en sliten og erfaren lærer. Og hva er forskjellen på en ny og en erfaren lærer? Jo, nå skal du se notatene mine fra et møte, begge varighet 1 time.

En nyutdannet lærer (i hvert fall om den er meg) noterer så mye på et møte (er det noe rart jeg var sliten?):

Jeg noterte og noterte – det var jo så sinnsykt mange beskjeder, og jeg kunne ikke stole å at jeg skulle klare å huske alle disse tingene. Ingen rutiner var inne, ingen erfaring, ingen rominndeling, ingen elevgrupper, ingen kolleger. Derav alle bokstavene og ordene. Bildet øverst med alle notatene er fra august 2009.

En erfaren lærer (i hvert fall om den er meg) noterer så mye på et møte:

Bildet er fra 2. mars 2010. Om det er apati fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å huske å gjøre alt jeg noterer, om det er overlevelsesstrategi fordi jeg tenker at jeg kan si at jeg ikke husket det og ikke noterte det, om det er at rutinene sitter, kollegene er på nabokontoret, elevene er snille, foreldrene er blide, eller om det er latskap eller utslitthet kan jeg ikke si sikkert.

Noe har i hvert fall skjedd. Hva tror du har skjedd?

Hvordan var din favorittlærer?

Sommerferien er over, og jeg har bare noen uker med avspasering igjen før skolestart. Har smått begynt å planlegge det kommende skoleåret. Nå som jeg har et år på baken, tenker jeg at jeg kan bli en enda bedre lærer det kommende året. Nå kjenner jeg rutinene, elevene, kollegene, bygget, ledelsen, foreldrene og forventningene – nå kan jeg prøve å bli noens favorittlærer.

Husker du favorittlæreren din? Hvordan vedkommende snakket til deg/dere, hvordan vedkommede underviste, hva som gjorde at du syntes vedkommende var dyktig?

Kan du hjelpe meg med å bli en bedre lærer? Alt du trenger å gjøre er å dele din erfaring og fortelle meg om din favorittlærer. Eller kanskje din sønn eller datter har en favorittlærer? Hva gjør vedkommende bra? Kanskje du har et godt samarbeid med læreren til barnet ditt? Hva er vedkommende flink til?

Gleder meg til å høre deres refleksjoner om dyktige lærere!