Vannmelon og engangsgrill

Jeg lytter til Daughter og går gjennom sommervarme gater for å komme til butikken. Vannmelon, en engangsgrill, pølser, man trenger ikke mer når man har et pledd, en park og gode venner rundt hjørnet. Jeg trykker ikke på knappen på gangfelt som har lyskryss når det ikke kommer biler, jeg synes det er unødvendig å stoppe trafikkflyten dersom jeg ikke trenger, så jeg kalkulerer. Hvor lenge er det til neste bil kommer, rekker jeg over? Kommer det så mange biler at jeg må stoppe flyten, eller rekker jeg å småløpe over gata mellom den Renaulten og Toyotaen jeg ser i det fjerne? Jeg liker flyt. Rytme, fart, tempo, flyt.

Josh Rouse, Tina Dico, The Lumineers og Daugher vekker meg om morningen, gir nok energi til at jeg smått morgengretten klarer å koke meg en kopp te og ta en dusj, før Alfred Hall, Alex Clare og Haim tar over og dagen er i gang. Jeg har aldri vært god på å stå opp, jeg tror jeg skal skylde det på mamma, hun kom nemlig gjerne innom rommet på morgenkvisten, og hvis jeg ikke sto opp med en gang, kom hun innom igjen og strøk meg på ryggen, og nå gjør musikken den samme nytten.

Å bli strøket på ryggen er det beste jeg vet.

Det, og vannmelon. Og flyt. Du kjenner til det, de tidspunktene i livet når man kjenner flyt, med engangsgrill, pølser og vannmelon i veska, på vei til en park hvor det er pledd og gode venner, da trenger man ikke så mye mer. Man kan være fornøyd. Endelig er sommeren her.

 

http://instagram.com/p/YVTtzJvDc3/
plosiv instagram majorstua bilde stakkarsoss

 

 

Vil du følge med på Plosiv-ting videre?
Facebook
TwitterInstagramGoogle+BloglovinNyhetsbrev

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”fancybox” title=”1″]

Å velge firmanavn – jeg starter for meg selv igjen!

Så. Rett før påske hadde jeg min siste arbeidsdag hos OMG, og siden da har jeg gått rundt med en god magefølelse. Å bli kjøpt opp av og være ansatt i OMG var utrolig lærerikt og interessant, og dagene gikk fort takket være dyktige kolleger og bra arbeidsoppgaver, men det ble etter hvert på tide å gå videre.

Så hva skjer? Jeg starter for meg selv igjen: www.facebook.com/resonatenor

Har nesten glemt hvor stor jobb oppstarten er, selv om jeg har gjort det en gang før. Jeg har fått positiv næringsfaglig vurdering, men avslag på etableringsstøtte (for en prosess det var…). Jeg har fått fantastisk god hjelp fra de jeg har spurt om råd/hjelp/tanker/etc, og en av mine største bekymringer har vært firmanavn.  – Snakk med en stemme, var et råd jeg fikk.

verdier resonate as firma sosiale medier

 

 

Den siste tiden har jeg tenkt mye, og snakket mye med noen utvalgte folk jeg stoler på. Valg av firmanavn er en stor, vrien oppgave. Vurderte en stund å bruke “Plosiv” fordi det allerede eksisterer: Plosiv Media? Plosiv Digital? Skrev til og med en pressemelding med den smått tabloide tittelen “Fra Twitterkonto til AS”. Men. Uansett om jeg bruker Plosiv eller noe annet, må jeg bygge opp en ny merkevare. Om Plosiv blir firma, må Twitterkonto, blogg/nettside, FB-side etc. være i tråd med firmaets verdier og dets retning, ergo måtte jeg funnet meg et nytt personlig navn. Alternativet var å finne et helt nytt firmanavn, og det har vært til hodebry. Valget falt altså på nytt firmanavn og beholde Plosiv til meg selv (plosiv betyr enkelt forklart eksplosive språklyder og kommer fra tiden da jeg studerte norsk ved HiHm).

Så, hva ble navnet? 

Nøkkelpunkter:
– Navnet må bety noe og si noe om verdiene i selskapet og hva jeg leverer
– Lett å skrive
– Ledig .no-domene
– Engelsk
– Ikke likne på Medialight

Takket være et knippe fantastiske mennesker som har latt meg plukke hjernen deres, har jeg landet på Resonate. Resonate AS.

Hvorfor Resonate?
Ordet gir meg utelukkende positive assosiasjoner, men kan ikke knytte det til noe mer konkret enn lyd. La meg forklare nærmere: Når noe “resonates”, for eksempel ved et ekko i en lang tunnell, så går lyden frem og tilbake sånn at lyden forlenges og noen ganger til og med blir sterkere innen enkelte toner. Dette matcher det jeg ønsker å bygge tjenestene mine på godt. Jeg ønsker å rådgi bedrifter innen digital markedsføring på en måte som gjør at budskapet forlenges og noen ganger til og med blir sterkere fordi man får kanaler til å spille på lag.

“It resonated with me” er når noe du har lest eller hørt gjenoppliver, forsterker eller får deg til å dvele og tenke ekstra på noe. Gjerne noe man kan relatere seg til. I tillegg tenker jeg på resonnement, noe som matcher godt med verdiene mine som handler om kunnskap, pedagogikk og innsikt.

Har du lyst til å følge med framover? Har nemlig lagd både en Facebookside og en Instagramkonto – og noen andre kontoer, men det blir litt mange lenker i en gang.

Har du noen meninger om navnevalget? Wish me luck… :) 

resonatenew4

 

resonate ingvild moen navnevalg

 

 

 

Vil du følge med på Plosiv-ting videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin – Nyhetsbrev

Tillit i det digitale liv

Denne teksten er opprinnelig skrevet for Kampanje Magasin, og var i februarutgaven av Kampanje. For mange er dette selvfølgeligheter, men det store spørsmålet er hvordan man skal utføre dette. Hvordan skal det gjøres i praksis, og hvem skal gjøre jobben? Dét synes jeg er spennende, og det skal jeg skrive mer om senere. Her er iallfall artikkelen jeg skrev i Kampanje.

Husker du da både du og internett var yngre, da man brukte mIRC og MSN for å chatte med kjente og ukjente? Jeg husker det som om det var i går. Jeg var nok 14-15 år og storebror hadde lært meg å lage hotmailadresse og hvordan bruke mIRC og MSN, og min omsorgsfulle mor sa at jeg fikk lov til å snakke med fremmede på internett, men at jeg ikke kunne treffe noen av dem jeg snakket med og ikke fikk fortelle dem navnet mitt. Vi brukte aldri våre ekte navn, selv ikke på sosiale plattformer hvor det kunne (og sannsynligvis burde) vært naturlig. Selv i 2006 ble jeg anbefalt å ikke bruke mitt ekte navn på internett.

I dag, ikke så mange år senere, har jeg fremmede mennesker jeg kjenner fra internett boende på gjesterommet mitt. Jeg leier ut gjesterommet gjennom tjenesten Airbnb. Airbnb er en sosial markedsplass som gir brukere mulighet til å leie ut eller booke overnattingsmuligheter over hele verden for kortere eller lengre perioder. Jeg har et tomt gjesterom, de reisende har behov for et sted å bo – og vi møtes på Airbnb. Før jeg godkjenner gjesten, leser jeg andres anmeldelser av vedkommende. Gjesten leser andres anmeldelser av meg og leiligheten før den bestemmer seg om den vil bo hos meg.

Airbnb er basert på gjensidig tillit. Sosiale medier handler om å bygge relasjoner, og en essensiell del av å bygge relasjoner handler om tillit. Undersøkelser Nielsen gjorde i Q3 2011 viste at betalt annonsering fungerer opp til 55 % bedre når man har sosial kontekst i annonsen. Sosial kontekst vil si at en bruker ser sine venners navn/bilde direkte i annonsen. Hvorfor fungerer det så mye bedre? Å vite at annonsøren er likt av venner bygger tillit. Nielsen har også gjort undersøkelser som viser at 92 % av forbrukere stoler på anbefalinger i fortjente medier, en solid økning siden 2007. Med Facebooks nyeste oppfinnelse Graph Search, er venners anbefalinger, likes og innsjekkinger enda mer tilgjengelige enn de har vært tidligere, og å skape godt, relevant, strategisk forankret innhold som brukerne er interessert i vil bli enda viktigere i tiden som kommer.

La oss bruke en bedrift som eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis. HP er i vinden, jeg synes jeg ser dem over alt, med Anita Krohn Traaseth i spissen. Anita er relativt nytilsatt toppsjef i HP, og hun er ikke redd for å vise seg frem. Anita har en blogg hvor hun raust gir av seg selv. Hun har delt jobbsøknaden som ga henne toppsjefjobben i HP og hun utviser en solid posjon digital sosial intelligens. Anita er et strålende eksempel på at man kan være personlig uten å være privat.

Ikke alle toppsjefer har mulighet til å være som Anita, men alle bedrifter har mulighet til å bygge tillit. Tillit skapes blant annet gjennom åpenhet, relevans, gode produkter eller tjenester som blir godt kommunisert. Ikke tenk kun digitalt; tenk helhetlig, og tenk langsiktig. Sosiale medier er kun én del av markedsmiksen.

Vinnerne innen digital kommunikasjon i 2013 vil være de som bygger tillitsforhold; vinnerne vil være de som setter av tid, lytter, deler, er genuine og ønsker det beste for kundene sine. Ha mot til å prøve dere fram, ikke lag en for rigid strategi og se menneskene bak de digitale sporene.

 

Om det er stas å få tekster på trykk i papirmagasiner? Ja, det er sikkert og visst.

Om det er stas å få tekster på trykk i papirmagasiner? Ja, det er sikkert og visst!

 

Følg med videre:
Facebook
TwitterInstagramGoogle+RSSBloglovin


Å endre eller å ikke endre profilbilde på Twitter

Jeg mener at det ikke finnes en fasit til hvordan privatpersoner skal være på Twitter. Bedrifter bør følge retningslinjer, og da gjelder det å finne retningen som passer for bedriften. Til tross for at det ikke finnes noen fasit, bør man utøve digital sosial intelligens. Hvem vet bedre hva som er god etikette på Twitter enn tvitrerne selv? Jeg spurte dem hva de mener om endring av profilbilde på Twitter. De som valgte å svare på spørsmålet kan kanskje ikke kalles et representativt utvalg, men meningene som kom fram minner om ting jeg har lest både i artikler fra USA og andre diskusjoner tidligere.

endre profilbilde twitter

Bakgrunnen for spørsmålet, er at jeg er bidragsyter i en ebok rettet mot studenter og jobbsøk. Ble spurt om å skrive litt om Twitter, noe jeg selvsagt takket ja til. I 2009 skrev jeg en bloggpost om å være ny på Twitter, og en del stemmer fremdeles. Et av avsnittene der handler om profilbilde, og jeg har skrevet:

Last opp et bilde til profilen din, og fyll ut informasjonen om deg selv. Dette gjør du på https://twitter.com/settings/profile. Velg et profilbilde som representerer deg godt, og som du kan ha en stund. Profilbildet ditt blir vist i alle tweets du skriver. Da jeg skulle skrive om Twitter, spurte jeg følgerne mine hva de syntes om brukere som byttet profilbilde på Twitter ofte. Flere nevnte at de indentifiserer twitterbrukere først og fremst med profilbildet, og så med navnet, og at hyppige profilbildeendringer gjør at man mister gjenkjennelseseffekten. Det finnes ingen fasit her, men særlig som bedrift ville jeg valgt et godt profilbilde og beholdt det lenge.

Jeg fikk svar av mange bra folk på Twitter, og om du leter etter nye folk å følge, er dette aktive og ålreite folk med et bredt spekter av interesser:

@JoAse, @Grest, @Filosofaen@MariusHelgaa@Vinterjenta@AstorH, @Jenny_Sara, @TIBoine, @ainavero, @jungtweet, @niltingen, @tonyisme,  @TorillHRV, @evaamalie, @eikespen, @Marittotland, @krikkert, @EirikEsbensen, @hanspfo, @martinfinne, @KarinaN, @urke, @AdrianForbod, @christiankruse, @sjovang, @asbjornu.

En del mente at det er frustrerende med de som skifter profilbilde, fordi det tar litt tid før man kjenner igjen vedkommende. En nevnte at det handler om forventninger, og at noen brukere endrer det ofte, og da synes man det er greit, mens dersom noen har hatt samme profilbilde en evighet, er det best å beholde det man har (med mindre man har endret seg mye). Noen synes at det er opp til hver enkelt og ingenting å bry seg om, mens andre aldri skiftet profilbilde.

Hva mener du om endring av profilbilde på Twitter?

Hvis du vil se alle tweetsene ang. endring av profilbilde på Twitter, kan du klikke Les mer.
Continue reading

Hva betyr Facebook Graph Search for bedrifter og privatpersoner?

I forrige uke kom Facebook med en nyhet: Facebook Graph Search. I praksis skal det hjelpe brukerne å finne fram til informasjon som finnes på Facebook enklere, og det øker nytteverdien for informasjonen som allerede finnes på Facebook. Verdien av en “like” og en “check in” endres. Du trenger forresten ikke å bekymre deg over privatlivet ditt på Facebook noe mer enn tidligere.

Kanskje du lurer på hvilke bilder du har klikket Liker på? Eller hvilke restauranter i hjembyen din vennene dine har sjekket inn på? Eller hvilke bilder som finnes på Facebook av deg og en bestemt person? Slik ser det ut i praksis, med et bildesøk for å finne bilder av den fantastiske Marianne og meg, “Pictures of Marianne Aune Solheim and Ingvild Moen from 2012”:

facebook graph search marianne solheim ingvild moen

 

Så kommer det evige spørsmålet: Hva med personvernet, hva med privatlivet mitt på Facebook? Mitt aller viktigste råd i denne forbindelse: Ikke post, sjekk inn eller lik ting du ikke kan stå for. Det gjelder ikke bare på Facebook, det gjelder alle digitale kanaler du bruker. Denne søkefunksjonen gjør at vennene dine kan se hvor du har sjekket inn, eller hvilke restauranter du liker, dersom personverninnstillingene dine er åpen. Hvordan vet du hvem som ser hva? Klikk her for å lese om Facebooks innstillinger. Facebook vet ikke noe mer om deg enn tidligere, og du bestemmer jo selv hvor mye du deler, når du deler det og hvordan du deler det.

Du trenger ikke å være bekymret for å klikke Liker, skrive kommentarer, statusoppdateringer eller poste bilder på Facebook så lenge du kan stå for det du interagerer med, men gammelt innhold vil bli lettere tilgjengelig, så det kan være lurt å sjekke innstillingene du har på din Facebookprofil slik at du slipper å lure. Innstillingene finner du her (vær logget inn på Facebook når du klikker på lenken).

 

For bedrifter er Graph Search utrolig spennende. Jeg mener at dette endrer verdien av en “Like” og av innsjekkinger. Tidligere når noen har klikket Liker på din Facebookside, har de gitt deg som bedrift tillatelse til å komme i nyhetsfeeden deres, til å komme inn i sin private sfære. Tidligere, når noen har sjekket inn med Facebook Places hos din bedrift, har de vist til vennene sine der og da hvor de er. Med Graph Search, kan brukere finne fram til innsjekkinger og likes fra tidligere. Dersom jeg skal finne en ny tannlege i Oslo, kan jeg finne ut hvilke tannleger vennene mine har sjekket inn hos. Dette gir en økt verdi, både for bedriften som har fått innsjekkingen og for meg som bruker.

Om du eier en bedrift med fysisk adresse, anbefaler jeg at du jobber med å få folk til å sjekke inn hos din bedrift i tiden som kommer, og om du jobber med innholdet på en Facebookside, anbefaler jeg at du fokuserer på å levere godt innhold til de som følger deg samtidig som du jobber med å bygge antallet relevante likes. Om du trenger konkrete råd på hvordan du gjør dette i praksis, er det bare å sende mail til  ingvild(alfakrøll)plosiv.net

 

Ønsker du å få den nye tjenesten så tidlig som mulig? Klikk deg inn her og scroll helt nederst på siden. Der finner du også mer informasjon, informasjonsfilmer og flere eksempler til hvordan Graph Search vil fungere i praksis.

 

Morten Myrstad og Jan Espen Pedersen i Direkte.tv inviterte meg til å prate om dette på Sosial Direkte dagen etter det ble lansert:

Se klippet på YouTube.

 

Hva tror du om Graph Search? Er du positiv eller negativ til nyheten?

 

Mer informasjon: Om du vil lære mer om personvern på Facebook, anbefaler jeg at du leser denne artikkelen: http://www.resonate.no/2013/06/jeg-vil-vaere-privat-pa-facebook/ – som viser de ulike innstillingene og forklarer hva det betyr. Om du vil se flere eksempler på søk gjort med Graph Search, kan du se nederst i artikkelen “Hva betyr Facebook Graph Search for bedrifter og privatpersoner” på resonate.no.
Om du vil, kan du også følge med på Plosiv-ting framover:
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – RSS – Bloglovin

Jeg vil være privat på Facebook

Vi er i gang med en ny runde av denne:

Kjære venner. Jeg ønsker å være PRIVAT forbundet med deg på Facebook. Jeg poster bilder av venner og familie, og ønsker ikke at fremmede skal ha tilgang til mine sider. Med de nylige forandringer i Facebook, kan alle se mine aktiviteter på hvilken som helst vegg. Dette skjer når våre venner og familie trykker på “Liker” eller “Kommenter.” Automatisk vil deres venner også kunne se hva jeg poster.
Uheldigvis kan vi ikke fjerne Facebook-settingen selv, fordi Facebook har konfigurert det slik at alle kan se hva vi kommuniserer med hverandre.
Kan du være så snill og gjøre følgende for meg:
… 1. Før MUSA på navnet mitt uten å klikke -> et vindu kommer opp.
2. Før MUSA på “Venner” uten å klikke -> en liste kommer fram.
3. Klikk på “Innstillinger….” i lista -> Fjern haken på “Kommentarer og Liker” og så på “Bilde.”
Ved at du gjør det, kan jeg fortsatt være privat med mine venner og familie, og ikke lenger være offentlig.
Og så, kopier dette og lim det inn på din vegg. Med det samme jeg ser at du har gjort det for meg, vil jeg gjøre det samme for deg.

 

Det er heldigvis ikke helt slik det fungerer på Facebook. Når man kommenterer, liker og skriver veggmeldinger til folk, bør man se etter hvilket ikon som dukker opp under teksten eller bildet. Noen eksempler:

1 Ingvild Moen postet kun til venner
Statusoppdateringen jeg postet 22. juni via mobil er kun synlig for venner. Ser du tegnet ved siden av?

Privatperson postet til venner og venners venner
Denne er synlig for mine venner og mine venners venner.

1 Privatperson postet offentlig
Innimellom vil man oppdatere ting offentlig (jordklode-tegn). Coverbilder er alltid, alltid, alltid offentlige. Profilbilder er offentlige som grunninnstilling, men du kan endre den. Alle oppdateringer du poster, blir vist til de som du velger. Jeg viser hvordan under.

1 Facebooksider poster public offentlig
Facebooksider poster stort sett alltid offentlig. Ser du jordkloden?

 

Den som har to hoder viser at dersom du kommenterer på denne oppdateringen, vil vennene til den som har skrevet statusoppdateringen se det du har skrevet, men ingen andre. Ikke dine venner (kun eventuelle felles venner du har med den som har skrevet oppdateringen) og ingen andre på Facebook.

Dersom du kommenterer eller liker den nederste oppdateringa, den med jordkloden, vil alle i hele verden kunne se det du har skrevet uavhengig av hvilke innstillinger du personlig har. Dette er fordi når noen poster noe offentlig, vil også kommentarene være offentlige.

Det er med andre ord ingen vits i å be folk gå inn på innstillinger på en og en person, vær heller bevisst på at du kan stå for det du skriver og klikker liker på.

 

Hver gang du poster noe fra din profil, bestemmer du 100% hvem som kan se det du skriver ved å klikke på denne knappen rett under der du skriver oppdateringer.
Når det gjelder hva folk kan se på din profil, så kan du enkelt sjekke hvem som ser hva.

De innleggene som har de to hodene, kan kun vennene dine på Facebook se. Dersom du har noe med jordklode, er det offentlig. Du kan sjekke både hva alle andre kan se på Facebook, og hva bestemte venner kan se på Facebook ved å bruke knappen du finner på høyre side når du er inne på profilen din – View as (vis som):

Vis Facebookprofil som

 

 

Jeg har skrevet mer utdypende om dette med flere bilder på resonate.no, der kan du lese mer om personvern på Facebook: Jeg vil være privat på Facebook. Del gjerne denne bloggposten med de du tenker kan ha nytte av det, og still spørsmål om dette dersom du har det – jeg hjelper gjerne til! 

 

Vil du følge med og få oppdateringer om sosiale medier først? 
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

 

 

Social Media Awards – februar 2013

I desember ble jeg spurt om jeg vil være jurysjef for Kampanjes Social Media Awards, altså alle prisene som skal deles ut på Social Media Days i februar. Om jeg ville? Selvsagt ville jeg det! Sammen med Nils Petter Nordskar som arrangerer SMD2013 og Knut Kristian Hauger i Kampanje, satte vi sammen det jeg mener er en særdeles god jury.

ingvild moen kampanje social media awards smd2013

Skjermbilde fra: http://www.kampanje.com/reklame/article6423901.ece

 

Som jeg sa til Kampanje:
Min oppfordring er klar: Nominér både andre du synes er dyktige og jobber du selv er stolt av og har bidratt til. Det er jo dere som nominerer som bestemmer hvilke jobber vi i juryen skal evaluere, så det blir spennende å se hva bransjen mener har gitt ønskede resultater i 2012. Det jobbes iherdig med sosiale medier over det ganske land hver eneste dag, og jeg gleder meg til å gå gjennom alle bidragene. Må også si at jeg håper vi får inn noen outsidere, kanskje noen som har fått til mye med små budsjetter, eller caser man ikke har hørt om tidligere.

Sammensetningen av jurymedlemmer er nøye gjennomtenkt; denne gjengen har oppnådd resultater på tvers av plattformer, har vært ildsjeler, de har ulike utgangspunkt og synspunkter og er noen av de sterkeste fagpersonene i miljøet. Jeg er stolt av det teamet som skal juryere i år, og jeg vet at de tar oppgaven seriøst. Les hele artikkelen her.

Vi skal sammen med Christian Kamhaug, Astrid Valen-Utvik og Henriette Høyer velge årets beste Facebookside. Hvilke Facebooksider vi kan velge mellom, er det blant annet du som bestemmer, ved å nominere dine favoritter her. Vi håper på mange nominasjoner, både store og små sider, slik at vi kan finne den aller beste. Du kan nominere andres Facebook Pages, dine kunders Pages, og selvsagt egne/egenproduserte Facebook Pages.

Sammen med Jorunn Flydal, Stein Arne Nistad og Øyvind Solstad skal vi velge
– Årets beste sosiale medier plattform 2012
– Beste krisehåndtering
– Beste kunde-engasjement
– Beste aktivitet/kampanje sosiale medier
– Årets sosiale medier-byrå
– Årets sosiale medier personlighet
– Sosiale medier Wild Card
– Årets beste tweet og post (send jpg eller png bilde til bestemelding@iqualify.no)

Her trenger vi også dine innspill; kandidater kan du nominere her.

Kampanjes Social Media Awards ønsker å gi anerkjennelse til mennesker, virksomheter og prosjekter. Social Media Days handler Social Business. Det er på tide å ta Sosiale Medier ned på jorda, med fokus på nytte og resultater. Personlig ser jeg at hallelujaropene i forhold til sosiale medier stilner, fokuset er på resultater. Hvor mye trafikk genereres og hvordan/hvorfor. Hvordan kan man øke trafikken fra de ulike sosiale plattformene, og hvordan kan man konvertere til salg eller andre handlinger. Jeg vet at det gjøres mye bra i #some-Norge, og nå trenger vi i juryen at du deler det du mener har vært best i 2012.

social media days 2013

Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – RSS – Bloglovin

En liten prat om Facebook

Tidligere i november fikk jeg være med på DirekteTV og #sosialdirekte for å prate om Facebook og sosiale medier. Det er både skummelt og rart å se seg selv i opptak (er det stemmen min?), og det koster å dele. Om du vil se hva vi pratet om (og se stua mi!), kan du klikke play på denne youtuben:

Jeg forteller litt om mine erfaringer med Facebook for bedrifter – dette er jo noe jeg har drevet med som jobb siden vi startet opp Medialight sommeren 2009, så jeg håper du får noe ut av det.

Jeg har også en ambisjon om å blogge mer framover, har funnet tilbake til skrivelysten og begynt å skrible litt for meg selv. Men hva er det folk egentlig vil lese om?

Et oppgjør med notifications

Jeg har begynt å skrive med penn og papir igjen.

Etter at vi solgte firmaet og etter at jeg ble singel, bestemte jeg meg bevisst for å bruke mer tid på meg selv. Egotid. Det var en god beslutning, men det har ikke gått helt som jeg hadde regnet med. Mye tid har gått med til ingenting, så nå tar jeg det til det neste nivået. Jeg har begynt å sjekke Facebook og mail sjeldnere og Twitter, Instagram, Pinterest, Thumb etc. enda sjeldnere. Et varsel plinget inn på telefonen eller desktopen min og jeg følte en trang til å sjekke hva det var.

Det var først da jeg slo av alle varslene jeg forsto hvor enormt stort tidssluk det var.

Det finnes så mange distraksjoner og så mye informasjon, over alt til enhver tid. Jeg husker stadig mindre av det jeg har gjort, lest og snakket med andre om fordi jeg stadig lar meg selv avbryte av ulike distraksjoner. Det føles som om jeg har mistet evnen til å fokusere på én ting mer enn 10 minutter fordi det til stadighet poppet opp et eller annet varsel jeg har en trang til å følge opp.

Tiden flyr, jeg multitasker stadig mer og mer og husker stadig mindre og mindre. Hva gjorde jeg forrige tirsdag? Husker ikke. Hva handlet det siste kapitlet av Good Omens jeg leste for 4 timer siden? Husker vagt. Hva er planene mine på søndag? Husker ikke, bare vet at det er noe. Jeg har lest flere forskningsartikler om multitasking den senere tida, og det er ingen tvil i at jeg må kutte ned. Jeg vil være til stede i min egen hverdag og det innebærer å multitaske mindre.

Jeg vil påstå at jeg er eksepsjonelt god på multitasking. Jeg får ting gjort, gjerne flere ting samtidig – dette var noe jeg har øvd inn over mange, magne år. Både da jeg hadde 5 jobber mens jeg studerte til å bli lærer, da jeg var lærer og startet opp bedriften og da bedriften tok av uten at vi hadde en god plan på hvordan vi skulle håndtere arbeidsmengden. Det har fungert frem til nå, men nå fungerer det ikke lengre.

Jeg klarer ikke å si nei. Nei, vent. Jeg har ikke klart å si nei tidligere.

CecilieTS har inspirert meg. Hun jobber med kommunikasjon og tidsbruk. En av tingene jeg bet meg ekstra merke i da jeg leste Dagbladet-artikkelen om henne, bedriften hennes og tidsbruk, var dette avsnittet:

– Ei venninne sa: «Du jobber med tidsbruk, men du har ikke tid til meg». Jeg har ikke flere timer i døgnet fordi jeg driver med tidsbruk, jeg er bare mer bevisst. For tre år siden ville jeg kastet alt jeg hadde i hendene og sagt beklager til henne. I stedet ventet jeg med å svare. Og jeg sa ikke unnskyld.

Her er det mye å lære, gitt.

 

“It seems only the old are able to sit next to one another and not say anything and still feel content. The young, brash and impatient, must always break the silence. It is a waste, for silence is pure. It draws people together because only those who are comfortable with each other can sit without speaking. This is the great paradox.” – Nicholas Sparks

 

Så jeg har tilpasset noen av Cecilies råd om tidsbruk (slik jeg har forstått dem) til min egen hverdag. Dette er da hverdagen etter jobb, altså etter at jeg har sittet på jobb med mail og sosiale medier gjennom arbeidsdagen. Jeg har dog blitt flinkere på å skille jobb og privat, og sjekker sjelden private ting gjennom jobbhverdagen. Dette har vært viktig for meg.

– Har slått av alle varsler på macen, iPhonen og iPaden. Nå må jeg aktivt åpne appene og mailene og sidene og profilene dersom jeg ønsker å sjekke dem. For en lettelse.

– Sjekker Twitter, Pinterest, Thumb, Instagram, RSS-feeden min, Google+, blogg, Tumblr, Path, Linkedin, Yelp, WhatsApp, Foursquare, Keek og hva de nå alle heter maks en gang om dagen. Ca. en gang i helga. Kanskje sjeldnere. Det betyr at om noen tar kontakt med meg via de kanalene, tar det lengre tid å få svar. Sånn er det.

– Ryddet opp i RSS-feeden og fjernet støy.

– Sjekker Facebook og mail noen ganger hver ettermiddag/kveld og i helgene. Har lyst til å kutte ned til en eller to ganger maksimalt etter jobb. Ikke helt kommet dit, men har det som mål.

– Når jeg skal fokusere, slår jeg av lyden på telefonen og legger den i et annet rom. (Ja, jeg må faktisk legge den i et annet rom for å ikke falle for fristelsen for å kikke på den). Jeg begynte med leseøkter på 15 minutter med fullt fokus, og jobber meg oppover.

Jeg vet at det kanskje høres rart ut å kun klare å lese 15 minutter før jeg fant en måte å avspore meg selv på, men sånn var det.

– Når jeg er sosial, er målet å ikke fikle med telefonen i det hele tatt. En kompis med samme problem lærte meg et bra triks: Alle legger telefonene sine samlet, og den første som ikke klarer å motstå fristelsen og ser på telefonen sin, må spandere en runde øl/kaffe/kokosboller.

– Si nei. Nei, jeg har dessverre ikke tid til å ta en kaffe akkurat nå. Nei, jeg kan dessverre ikke lære deg om promotion guidelines etter jobb. Nei, når du ikke tar tak i ditt eget liv kan jeg ikke være klagemuren din lengre. Jeg er veldig takknemlig for at de rundt meg har forståelse for denne prosessen.

Det har vært overraskende tøft å gjennomføre, men det sier vel bare noe om at ønsket om å stadig holde seg oppdatert hadde gått for langt. På tide å senke skuldrene, få vekk stresset, fokusere på færre ting og gjøre de godt.

Kanskje jeg sender deg et brev i posten en dag.

.

Hvis du vil høre mer fra meg enn det du gjør på denne bloggen om dagen, finnes det en Facebookside jeg oppdaterer oftere. Du kan også følge min private FB-profil her.

Henger bakpå

Noen ganger kommer tittelen først. Det er så enkelt – jeg henger bakpå, teksten skal handle om det. Punktum. Satt.

Er du klar over hvor mye informasjon som skapes i verden hvert eneste sekund? Hvor mange bøker, sanger, tweets, programmer, filmer, artikler og ord som kastes ut i universet konstant? Et menneskes kapasitet til å prosessere informasjonen er så liten, så liten sammenliknet med all informasjon som skapes, og jeg vet ikke en gang om jeg har evne til å sile lengre.

Det står på musikk i bakgrunnen mens jeg leser tweets og artikler på nett. TV-en står på mens jeg leser nyhetene; i en periode leste jeg ikke en gang nyhetene, jeg håpet at sosiale medier ville sile for meg. Jeg lytter til musikk mens jeg går. Chat mens jeg prater i telefonen, ser på TV mens jeg er online. Har konstant uleste mailer og tekstmeldinger og telefonsamtaler som burde tas, og jeg er overveldet. Og litt tom.

Jeg har mutet hashtagger om fotball, sminketips og mote. Kapitulert. Fjernet folk fra nyhetsfeeden min på Facebook som skaper støy eller som gir dårlig samvittighet. Sagt opp abonnementet på tv-kanaler uten innhold. Gitt bort bøker andre bør lese. Leser aldri magasiner, men ser gjerne jentefilmer. Roet ned informasjonen jeg selv deler, eller i det minste hvor jeg deler det. Innsjekkinger på Foursquare, bilder på Instagram, mer generelt innhold på Facebook, samtaler og spørsmål på Twitter, bloggposter med flere ord. Sile meg selv, slik at du skal slippe å få meg i trynet, over alt, alltid. Med mindre du har valgt det selv.

Vi klarte å leve i nuet. Klisje, men vi klarte det. Til tross for at vi lever i et samfunn med informasjon over alt, til tross for at vi levde av informasjonen, fant vi roen og rytmen sammen. Stillheten og den gode samtalen; noen ganger enda bedre – den gode stillheten. Rytme, ro, stillhet.

Nå henger jeg bakpå selv når jeg prøver å finne stillheten, selv kl. 5:55 en tirsdag morgen, når verden sover og det eneste jeg hører er lyden av fingrene mot tastaturet.

Du tror ikke på et liv etter døden

Du tror ikke på liv etter døden, pappa. Du tror det blir svart og stille. Ingenting. Allikevel er du ikke redd for å dø. Vi kan prate om det som om det er det naturligste i verden. Det er det vel kanskje også. Men det forundrer meg at du ikke er redd.

Jeg tror at det er noe etter døden. Jeg tror ikke jeg blir gjenfødt, men heller at kroppen, skallet blir borte og at den udefinerbare sjelen lever videre. Hvor og hvordan den lever videre tror jeg ingenting om. Tror bare at den lever videre.

Men tenk om det er det vi tror om hva som skjer etter døden, mens vi lever, som bestemmer hva som faktisk skjer etter vi dør? Hvis du tror du kommer til å bli reinkarnert, så kommer du til å bli reinkarnert. Hvis du tror det er ingenting etterpå, så blir det ingenting. Og hvis det er tilfellet, blir du borte for alltid, pappa.

Da kommer jeg aldri til å møte igjen pappaen som er dypere enn man ville trodd ved første, andre og tredje øyekast. Da kommer jeg aldri til å få høre de kverulerende uttrykkene dine igjen. Aldri mer få teste tålmodighetsgrensen din (som forøvrig går ved skvising av litt majones i håret ditt). Aldri mer bli trøstet på den rare, fine pappamåten. Aldri mer høre deg si “virrum”. Aldri mer få tullelære deg at man skal spørre før man låner noe (du har forresten blitt veldig flink til det!). Aldri mer få høre om hotell Gjennomtrekk.

Aldri mer få oppleve de handlingene du gjør for å vise at du er glad i meg. Du sier ikke ordene “jeg er glad i deg” mer enn høyst nødvendig, men det trenger du ikke heller. Jeg vet det allikevel. Jeg vet det fordi du f.eks. ble med meg på sykehuset når jeg skulle operere ut en visdomstann. Jeg vet det fordi du husker å sende melding for å ønske lykke til og si at jeg klarer det lett som bare det når jeg har eksamen. Jeg vet det fordi du viser det.

Aldri mer få møte den godeste pappaen jeg valgte meg en gang før jeg ble født. Jeg valgte riktig også kjenner jeg, selv om vi har hatt våre disputter. Du vet nemlig hvor du setter grensene dine, du. Du vet hvordan du vil ha ting. Jeg vet også hva jeg vil, hvor jeg setter grensene (meget mulig det er mye din skyld). Det er ganske enkelt å forholde seg til deg på den måten, siden du er så tydelig og klar. Og det er godt. Trygt.

Du er tydelig og klar på hva du tror skjer etter at livet ditt er slutt også, allikevel kommer jeg nok ikke til å gi meg med å prøve å overbevise deg om at det er noe, et eller annet, etterpå… Kanskje du ikke er redd for å dø, men jeg er redd for å miste deg.

På kanten

Står på kanten nå, ser nedover, gjør meg klar til å hoppe. Hjertet slår raskt, hendene er klamme og stemmen skjelver, men usikkerheten får ikke tak i meg. Jeg har bestemt meg. Vind i håret og solstråler mot naken hud er med på å bekrefte det – det kan jo hende jeg kan hoppe langt.

Jeg har vært ved dette veiskillet tidligere.

Står på kanten nå, ser bakover, før jeg hopper. Ser på alt jeg har bak meg med deg, alt vi har vært gjennom. Alle de fantastiske stundene hvor vi har smilt, ledd og levd. Alle de triste stundene hvor vi har vært der for hverandre. Jeg vet at du ville stått der nede og tatt meg imot om du fikk muligheten. Men du kan ikke – ikke denne gangen. Nå må jeg få lande på mine egne to føtter. De føttene som skal bære meg resten av livet – de må forbli sterke så jeg kan stå støtt. Jeg må få hoppe selv. Du må få hoppe selv du også.

Står på kanten nå, ser framover. Utover, før jeg gjør meg klar til å hoppe. Du er der også. Der ligger uante muligheter, spennende mennesker og annerledes opplevelser. Der ligger sorg og gleder, opplevelser og erfaringer, problemer og løsninger. Der ute ligger livet mitt.

Om jeg aldri tar sats og hopper, vil jeg aldri få svar. Svar må jeg ha. Jeg vil heller kræsje, enn å aldri hoppe i frykt for å falle hardt. Kanskje lander jeg som katten – med beina først. Kanskje blir det skikkelig mageplask. Uansett hvordan jeg lander, lærer jeg noe, utvikler jeg meg. Uansett hvordan jeg lander, har jeg mine egne, sterke føtter å stå på. Det er bare når jeg har mine egne føtter å stå på jeg står ordentlig støtt.

Kanskje jeg kan hoppe langt…

.

Denne teksten skrev jeg i 2007, og det viser seg at jeg kunne hoppe langt, men at jeg måtte hoppe mange ganger.