“Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”

Jeg var ikke så trygg på meg selv da jeg skulle fortelle foreldre og elever at jeg har sagt opp jobben min som lærer. Det var vanskelig å stå foran dem og forme setningene. Først på foreldremøtet, “jeg har noe trist å fortelle dere” – foreldrene reagerte fint, sa at de syntes det var trist, men at de var forståelsesfulle. Ønsket meg lykke til og sa at jeg har vært en god lærer. De reagerte slik jeg håpet at de skulle reagere. Noen har til og med sendt varme, flotte e-poster.

Dagen etter foreldremøtet skulle jeg fortelle det til elevene mine, det var vanskeligere. De er så logiske og “enkle”, så jeg øvde meg i speilet før jeg gikk inn i klasserommet. Mannet meg opp og fortalte at jeg har startet en bedrift og at jeg har veldig mye å gjøre, og at jeg skal slutte som lærer. “Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”, sa en. Det var vanskelig å svare på hvorfor jeg skulle gi opp dem i stedenfor firmaet mitt. På skolen min har vi fag-grupper i tillegg til vår egen klasse, det innebærer at jeg har noen elever i norsk, andre i matte pluss kontaktelevene mine. Jeg sa det til mattegruppa og til norskgruppa, og selv om det var litt fint når ei jente sa “men, ikke nå da, nå som jeg har fåttden beste mattelæreren!”, føltes det rart.

Rart og riktig. Jeg er sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen. Foreldrene, elevene og kollegene fortjener en lærer som er 100% fokusert, og jeg fortjener noen timer fritid på en uke. Slik situasjonen er nå, jobber jeg på skolen fra 8-17, så drar jeg hjem/på kontoret og jobber til 23. I helgene er det stort sett kun jobbing, slik at jeg kommer i mål med alt jeg skal. Dette tempoet klarer jeg ikke fram til sommerferien, something’s gotta give.

I helga var jeg på Mediaforums Fagkonferanse, hyret inn for å være live-facebooker/tvitrer på vegne av konferansen. (Hvis du vil lese mer om hva vi gjorde, har jeg skrevet om event-facebook/twitter her.) Flotte mennesker, godt fagprogram og gode verter gjorde konferansen til en veldig god opplevelse. Hverdagen blir enklere når det blir færre papirer som skal flyttes fra den ene siden på pulten til den andre. Hverdagen blir enklere når jeg kan fokusere på en ting, og hverdagen blir enklere når jeg tar sats og hopper i det, med begge beina.

Snart er jeg min egen sjef.

Ukas dialektord

Gjennom hele 3. klasse har elevene mine fått servert “ukas dalaord”, et dialektord fra dalen min. De har hørt over 45 dalaord. Noen husker nesten alle, og bruker de hjemme for å tøyse med familie og venner. Huggugælin er et populært ord (betyr svimmel).

Jeg begynner å gå tom for fornuftige dalaord, og jeg skal jo være læreren deres i 4. klasse også. Elevene elsker den lille mandagsrutinen, så jeg vil fortsette, egentlig utvide. Kanskje ukas dialektord? Der de får presentert et ord, og de skal gjette hvor det er fra og hva det betyr?

Det er nå jeg trenger deres kloke hoder. Gi meg dine beste dialektord, og skriv hvor de er fra. Vi kan jammen lære geografi og norsk mens vi leker! Gøy, gøy!

Så: gi meg dine beste dialektord. Skriv hvor du kommer fra (og gjerne noe som kjennetegner akkurat din dialekt). Og hvis du kjenner noen med interessant dialekt, må du sende de innom meg, så elevene mine kan bli enda klokere.

Huh? Sommerferie? Hva er det igjen?

En million sjiraffer

Jeg har fått elevene mine til å tegne sjiraffer til onemilliongiraffes-prosjektet. Jeg forklarte dem at de skulle tegne fine tegninger som skulle havne på internett, og de syntes det var helt fantastisk. Barna lurte blant annet på om alle i hele verden kan se tegningene da, og ble i ekstase da jeg fortalte at alle med internett kan se de.

Siden elevene mine er så flinke, vil jeg vise dere sjiraffene også.

onemilliongiraffes1

onemilliongiraffes2