Telefonselgere som selger Facebooksider

Å være selvstendig næringsdrivende (som det så fint heter) innebærer å få en del “fantastiske” tilbud, og i dag ble jeg oppringt av en fyr som mente at jeg burde få bedriften min aktiv i sosiale medier, og med sosiale medier mente han Facebook. Artig, tenkte jeg – siden jeg jobber med dette. Duden påsto at han hadde et uslåelig tilbud, og at jeg bare måtte slå til på det.

Jeg spurte hvor han hadde funnet nummeret mitt, og han fortalte at han fant det via nettsiden. Greit nok det, men på nettsiden har jeg lagt inn en slik boks:

.

Men aktiv på Facebook måtte vi være, denne boksen hadde ingenting å si, mente han (merk: denne boksen betyr at vi har en Facebookside).

Duden påsto at vi kom til å øke omsetningen vår med 40 % ved å få oss en Facebookside. Spurte så hva de skal gjøre for å rekruttere folk som liker siden, og da sa de at det ville gå helt av seg selv – “viralspredning, vet du”. Ville de lage en fane med f.eks. kontaktskjema, eller andre type faner med designelementer eller noe annet? Nei, men de skulle laste opp et profilbilde for meg. Strategi? Nei. Plan? Nei. Hva man skal gjøre etter den har blitt lagd? Vet ikke. Prislappen? 11.900,- for å opprette siden (uten faner, design, noe annet). Da jeg kommenterte at prisen var stiv, sa han at han til nød kunne gå ned til 9.900,-, men da hadde de nesten ingen fortjeneste.

Jeg spurte om jeg kunne gjøre jobben selv, og det sa han at det ikke er mulig. Da jeg sa jeg ikke var interessert, begynte han å snakke om hvor viktig det var å være til stede og at jeg nærmest var dum som ikke ville slå til på det gode tilbudet.

Hårreisende, spør du meg! Hvis han ringer deg og tilbyr Facebooksider til 11.900,-, så si ifra, så skal jeg lære deg å gjøre det selv. Så mye misliker jeg slike luringer.

Tanker om mobbing og avisskriverier

Mobbing. Alle oppegående mennesker ønsker mobbing vekk – vekk fra skoler, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, ja, alle slags aktiviteter. Hvis jeg finner ut av mobbing i min klasse eller på min skole, slår jeg hardt ned på det, og det samme gjør alle andre lærere jeg kjenner.

Den dyktige læreren som går under bloggenavnet Størstepia la igjen en kommentar på bloggposten min “Å være lærer eller å la være å være lærer“, kommentaren finner du her.

Jeg siterer fra hennes kommentar:
“Dessverre har skolen jeg jobber på vært utsatt for mye avisskriverier (lokalpressen) i det siste, mange mobbesaker. Foreldre går ut og sverter skolen og lærerne og forteller usannheter og løgn… Det er ikke noen av mine elever det er snakk om her heldigvis, men jeg ser hvor lett det er å bli stemplet som “udugelig” lærer av enkelte foreldre… Disse lærerne har jobbet r… av seg for at disse barna skal ha det bra på skolen, men allikevel går foreldre ut i pressen. Det gagner verken elevene eller lærerne…”

Dette har jeg prøvd å diskutere med en facebookbekjent på facebook. Det har vært en del avisartikler i lokalavisa der denne fb-bekjente bor, hvor det står om at en skole har blitt anmeldt etter mobbesak, og facebook har blitt brukt til å skrive om hvor forferdelig man mener at dette er.

Da jeg så at denne bekjente brukte facebook for å fortelle hvor forferdelig skolen, lærerne og ledelsen på skolen var, bestemte jeg meg for å si at jeg ikke synes hetsingen var ok. Jeg skrev “Er ikke meninga å være den kjipe her, men vet du alle fakta? Har du hørt begge sider av saken? (…)” og “Forsvarer ingen, men det finnes alltid flere sider av en sak. Vær forsiktige med å dømme noen/noe.”. Dette utviklet seg til å bli en stor diskusjon.

Jeg presiserte at jeg ikke visste noe om den saken som ble diskutert, men jeg mente at lærere også har et liv – og at lærere ikke kan klare å se alt, alltid, men da fikk jeg beskjed om at jeg bare kunne slutte som lærer. Da jeg sa at arbeidsmengde påvirker skolehverdagen, fikk jeg beskjed om at lærere alltid klager på lønn og arbeidsmengde, og at når man tar en slik jobb må man yte 100%. Jeg fikk også beskjed om at jeg har valgt feil yrke. Fra folk jeg overhode ikke kjenner, som ikke kjenner meg eller den jobben jeg gjør. Jeg var bare hun dumme, unge, blonde læreren som valgte å forsvare skolen og lærerne som ikke gjorde noe med mobbingen – og derfor snakket de svært nedlatende til meg. Det mente de var helt ok. Antageligvis snakket de om meg rundt stuebordet, slik man gjerne gjør i små lokalsamfunn.

Var de noe bedre? Hvordan kan man forvente at skolen gir 100 % når det man får vite av folk som ikke en gang har fakta på bordet, at man er udugelig som lærer fordi man ikke ser alt, alltid? Hvordan kan foreldre mene at de kan behandle lærere, skole og administrasjon på den måten, og så skal skolen være perfekte? Hvordan kan de tro at skolen skal bli bedre av at de sitter og snakker dritt om den enten på facebook eller hjemme i stua?

Jeg ser ikke alt, jeg får ikke vite alt som skjer. Det er en ærlig sak. Jeg er ikke perfekt. Heldigvis er foreldrene til elevene mine flinke til å si ifra til meg når noe skjer. Heldigvis mener de at jeg kan få ha et liv ved siden av jobben min. Heldigvis sitter de ikke på facebook og snakker dritt om meg bak ryggen min, ei heller hjemme i stua. Heldigvis kan jeg stole på dem, og det fører til at jeg yter litt ekstra.

Ingen er tjent med at noen sverter andre og ingen er tjent med mistilliten som følger.

Mitt beste råd dersom ditt barn opplever mobbing, er at du tar kontakt med kontaktlærer. Hjelper ikke det, tar du kontakt med sosiallærer. Hjelper ikke det, tar du kontakt med ledelsen. Krev møter, og krev at det blir tatt tak i – og gjør ditt for at det blir funnet en god løsning. Det er mye du som forelder kan gjøre: Inviter med barn hjem, bli med på aktiviteter og oppsøk sosiale miljø, gjerne sammen med barnet. Snakk med foreldrene til den som mobber. På skolen min tok faktisk en forelder en ufarlig prat med en elev som ertet sønnen hans, og det førte til at eleven lot sønnen hans være i fred.

Jeg mener at ingen er tjent med at man tar kontakt med lokalavisa i en sånn situasjon – i små samfunn vet alle hvem alle er, og alle vet med ett hvem som har blitt mobbet, i hvilken klasse, hvem som er læreren, hvem som er foreldrene – og alle får en mening om hvor skylden skal plasseres. Og når man har kommet dit hen at man skal plassere skyld, glemmer man å fokusere på det viktige, nemlig en løsning på problemet. Hva kan man gjøre for å fjerne problemet?

Snakk sammen, snakk til hverandre – ikke om hverandre. Lærere og foreldre har nemlig det samme målet: At barna skal trives på skolen, og at de skal lære. Det er et bedre utgangspunkt enn mange har.

“Ikke vis facebookprofil på googlesøk”

“Ikke vis facebookprofil på googlesøk”. Ja, det var det du søkte på, da du kom inn på plosivbloggen. Uansett, som du spør, skal du få svar.

1. Logg inn på facebook-kontoen din.

2. Klikk på “Brukerkonto” øverst til høyre. Klikk så på “Personverninnstillinger”. Da kommer du hit:


(Klikk på bildene for å få de større.)

3. Klikk på “Søk”. Da kommer du hit:

Og voila, der bestemmer du deg for hva du vil folk skal se, både når de søker på facebook og hos søkemotorene.

Jeg har forresten skrevet om facebook tidligere også:

Les om hvordan du ordner personverninnstillingene på bilder, statusoppdateringer – og hvordan du lager lister på facebook.

Eller les om hvordan du slipper å være pålogget på facebook-chatten hos alle vennene dine samtidig.

Du kan forresten også invitere alle facebook-venner samtidig, om du vil det.

Lurer på: Hva synes du om sende samme oppdateringer til twitter, facebook og linkedin?

Det er superenkelt å skrive en ting på twitter, og få den til å dukke opp på både twitter, facebook og linkedin. Hva synes du om det? La oss si at du følger meg på twitter, linkedin og facebook – og at jeg legger ut alt jeg sier (sagt på én og samme måte)  i alle de tre kanalene. Synes du det er bra? Overkill? Irriterende? Fascinerende? Smart? Informerende? Masende? Koselig?

Stem her, eller kommenter i kommentarfeltet.

Fra bloggen min havner kun poster gjennom twitterfeed automatisk både på facebook (plosiv-profilen) og twitter. Tumblr får også RSS-feeden fra bloggen rett i åra. Dette fordi jeg er lat.

Personlig, på linkedin, har jeg stort sett folk jeg har jobbet med/et proffesjonelt forhold til. Har bl.a. en del foreldre der – der skriver jeg sjelden, men når jeg skriver der, skriver jeg for å promotere meg selv, i tilfelle tidligere, nåværende eller framtidige arbeidsgivere/kolleger er der. På twitter har jeg alle typer mennesker, og der fjaser jeg aller mest. På min personlige facebook, har jeg stort sett kun venner.

Lenker til bloggen min havner alltid på twitter, sjelden eller aldri i min personlige facebook-statusoppdateringsfelt, og blogglenker havner aldri, aldri på linkedin. Dette er tre ulike arenaer, og dermed kommuniserer jeg på tre ulike måter i de ulike arenaene.

Jeg er ikke glad i for mye automatikk, og jeg mener at det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan du bruker de ulike kanalene. Er du bevisst?

Apropos lister på facebook

Etter at jeg skrev posten om lister på facebook (hvordan begrense profilen på facebook), kom jeg på en annen ting som er genialt med facebooks listefunksjon. Nemlig at man ikke trenger å stå som pålogget på facebook-chatten for alle!

Når du bruker facebook lister (se hvordan du lager facebook-lister her), kan du nemlig gå inn på chatten og trykke på den lille, runde knappen (innrammet i rødt på bildet nedenfor), og være registrert som pålogget hos noen, og ikke hos andre.

På bildet nedenfor, får de som er på listen “elever” se at jeg er pålogget på facebook, mens alle de som ikke er i noen lister (“Andre venner”), tror jeg ikke er på facebook.

Dette er en funksjon jeg digger! Genialt!

Begrenset profil på facebook – how to

Som lærer har jeg fått en del venneforespørsler fra elever og foreldre på facebook. Jeg godtar foreldre og tidligere elever, men de får kun tilgang til en begrenset profil. Det innebærer at jeg bestemmer hvilken informasjon de får se, og hvilken de ikke får se.

Jeg skriver aldri ting jeg ikke kan stå for på facebook, men det finnes grenser for hva de trenger å vite. Nå skal jeg vise dere hvordan dere kan begrense deres profil, steg for steg. Klikk på bildene for å se de større (men da får du ikke se menyene mine på siden…).

1. Logg inn på facebook.

2. Klikk på Brukerkonto, og så Rediger venner.

3. Du kan droppe dette punktet, men jeg anbefaler det fordi da kan du legge elever/foreldre/andre  rett i lista, og dermed gi dem begrenset tilgang med en gang de legger deg til som venn. Dersom du dropper dette punktet, må du inn og redigere personverninnstillingene for hver person som legger deg til.

Klikk på Alle Kontakter – så Lag ny liste.

4. Denne boksen popper opp. Lag et passende navn på listen, og huk av de personene du ønsker å gi begrenset tilgang. Trykk Opprett liste.

5. Nå ser du hvilke personer som er lagt til i hvilke lister. Nå må du klikke på Brukerkonto -> Personverninnstillinger.

6. Klikk deg videre inn på Profilinformasjon. (Prøv deg gjerne fram på de andre personverninnstillingene også.)

7. Velg hvilken informasjon du vil skjule/vise. Bilder og videoer tagget av meg er noe jeg f.eks. skjuler. Klikk på Tilpass.

8. Denne boksen kommer opp: Her kan du velge å gjøre informasjon/bilder synlig for – eller skjult for personer eller grupper (lister). Nå er det praktisk at du lagde liste først, for når du nå skriver navnet på listen, gjelder restriksjonene for alle personene i listen (også for personer du senere legger til i listen).

9. Nå ser du at det står f.eks. “Bare venner; untatt: *navn på gruppa*”. Anbefaler samtidig å endre innstillingene på Fotoalbum.

10. Klikk, og gjør det samme som du gjorde da du endret innstillingene i sta.

Vips!

Edit: Du bør forresten lese kommentaren til Espen her.

Du kan forresten følge meg på facebook.

Slik inviterer du alle vennene dine på facebook samtidig

Jeg synes det er grusomt irriterende å skulle invitere vennene mine på facebook til aktiviteter/sider/grupper jeg synes er interessante, og måtte huke av, bla nedover, huke av, bla nedover. Det trenger ikke være så vanskelig!

Du må bruke Mozilla Firefox/Opera/Safari som nettleser. Internett Explorer fungerer dessverre ikke.

  • Gå inn på gruppen/siden/eventet du vil invitere alle dine venner til.
  • Klikk deretter “Inviter personer til å …“ eller “Foreslå for venner”.
  • Når boksen med vennene dine kommer opp, limer du denne koden inn i nettleserens adresselinje (URL):

javascript:elms=document.getElementById('friends').getElementsByTagName('li');for(var fid in elms) {if(typeof elms[fid] === 'object'){fs.click(elms[fid]);}}

  • Trykk “Enter”.

Vips (etter litt tid hvis du har mange venner), så er alle vennene dine markert.

Eventuelt kan du lage lister med facebookvennene dine. Jeg har skrevet om å lage lister på facebook her – og da kan du til og med skjule deg fra de mest irriterende facebookvennene dine på facebook-chatten. Yey!

Jeg har forresten også skrevet om det å være ny på twitter.

Må du snart betale for facebook?

Det går rykter (på facebook) om at facebook kommer til å bli en betalingsside fra første august. Tretti kr. hver måned var ryktet jeg hørte. Jeg føler at dette blir oppsummert ganske godt her:

Så har ryktet endelig blitt sant: fra 1.august blir facebook en betalingsside. Det kommer til å koste 9.000.000 kr pr. måned, med tilbakevirkende kraft tilbake til år 1967. Facebook vil også samle inn foreldreløse barn og piske dem med brennenesler, samt drukne 40 kattunger dagligt. Hjelp dine venner og katter, del denne nyheten med alle.

Så har vi fått klarhet i det.

PS: Stem gjerne plosiv frem som miss twitter mens du er her. Hvorfor? Du kan stemme mer enn en gang, og du trenger ikke registrere deg. Hint, hint. Dessuten leder jeg, og da er jeg jo tett ved å vinne, om du stemmer.

Digsby – enkelt!

Dinside.no anbefaler Digsby på sine nettsider i dag. Det samler MSN, Twitter, Facebook og slike sosiale medier i ett program. Snedig?

Det må jo prøves, tenkte jeg ivrig og lastet ned programmet på her. Det første jeg bet meg merke i, var hvor viktig det var å holde tunga rett i munnen. Anbefaler de som velger dette å klikke på “decline” på tilleggsprogrammene. Les og bare installer det du trenger (du ser en oversikt over hva du velger å installere på venstre side. Ryddig og fint).

Når installeringen var gjort, var det bare å fylle inn fire felter for å lage en konto. Brukergrensesnittet er bra, designet er bra, og den lille grønne fyren er veldig søt.

Så var det bare å skrive inn brukernavn og passord på de kontoene man ønsket oversikt over på Digsby-en.

Snedig!! Anbefales herved av plosiv.