Om å bo på Grønland

Når jeg sier til gamle kjente at jeg har kjøpt meg leilighet på Grønland i Oslo, lurer de på om jeg er gælin. “Har du hørt at Plosiv som voks opp 3 mil fra nærmeste Kiwi, har fløtt tæll Grønlænn i Oslo? Dæ ær itte trygt dæ ama!” Man hører om ran, overfall, voldtekter og drap i Oslo, og da nevnes gjerne Grønland i samme åndetak. Noen mener til og med at man bør gå med overfallsalarm og pepperspray på Grønland, dersom man enten har pupper eller noe annet av verdi.

Men er det egentlig så gæli? Nå skal jeg ikke si at det aldri kommer til å skje noe med meg, men det kan tross alt skje hvor som helst. Jeg føler meg faktisk trygg på Grønland. Det er alltid masse folk i gatene og folkene som er her virker jordnære.

Jeg bodde på Majorstua før jeg flyttet til Grønland, og det er noen forskjeller mellom disse to stedene. På Majorstua er folk gjerne rike, fjonge og nesten aldri ute av de store leilighetene sine. De hilser aldri og mener at hunden min har festlig pels. Til sammenlikning fant jeg en over 10 år gammel artikkel hvor det står at folk i Urtegata på Grønland tjente minst i Norge, men folk lever, smiler, hilser og er hyggelige.

I tillegg er det billig. Skal man ha tre pils holder det med en hundrings på et utested. Kjøtt, grønnsaker og ris er rimelig å handle. Det finnes kjente butikkjeder, samt kule ukjente sjapper i umiddelbar nærhet. Man er én t-banestopp fra sentrum, eller her vi bor – 1 km å gå. Med andre ord veldig sentralt. I tillegg har de bygd en opera rett nedi høgget her, og om to år skal det stå ferdig en bro som går over jernbanen mellom Grønland og Bjørvika. Grønland er et flott sted å bo. Det eneste jeg kunne klart meg uten, er alle de gærne sjåførene.