Beboerparkering

I kveld er det et eller annet manne-interessant på tv, og kjæresten er benket foran tv-en. Han sitter helt frammerst på sofakanten, og jeg er redd for at han skal tippe overende og ramle fra sofakanten hvert øyeblikk, så engasjert er han.

Jeg sitter med laptopen på fanget, surfer og hører på musikk. Har lite tid til å surfe om dagen, så har helt glemt hva jeg pleide å surfe på før jeg fikk det så travelt. Det endte med at jeg begynte å lese om beboerparkering, som bilen min er en del av. Det er et parkeringsprøveprosjekt iverksatt i tre bydeler i Oslo av byrådet, deriblant Grønland/Gamle Oslo hvor vi bor.

Jeg har tidligere vært sinna på trafikketaten fordi de bilnappet bilen min, men jeg er litt fornøyd med dem også.

Kjære byråd, for et fantastisk tiltak!
Tidligere ble gratis gateparkering på Grønland ofte brukt av drosjer og falleferdige biler som aldri ble kjørt. Næringsdrivende og pendlere var også hyppig brukere av gratis gateparkering i området, noe som ikke var vanskelig å merke. Bilen min ble ikke brukt så ofte, men de få gangene jeg kjørte, brukte jeg gjerne 45-60 minutter for å finne parkeringsplass. Nå tar det kanskje fem minutter, og ofte er det ledige plasser rett utenfor leiligheten. De falleferdige bilene som bare sto og tok opp plasser er borte, og drosjene parkerer ikke som tidligere. Forskning fra andre byer viser at kollektivtrafikken blir mer brukt av pendlere og næringsdrivende når slike tiltak blir satt i gang i sentrumsgater, i følge Aftenposten.

Det er noen smarte kriterier for å få beboerkort, og det koster 300 kr i prøveperioden. For at flere enn beboerne skal kunne bruke plassene, kan man betale med mynter og stå parkert 2 timer på dagtid, samtidig som det er gratis for alle på ettermiddager/kvelder og søndag.

Jeg har riktignok blitt nødt til å lære meg lukeparkering etter at jeg flyttet hit. På oppkjøring til førerkortet presterte jeg faktisk å “luke”parkere foran en port merket med “parkering forbudt, borttauing uten varsel” med ett dekk halvt oppe på fortauet. Nå lukeparkeres det mer eller mindre smertefritt, og det kan nok være litt fordi det faktisk er plass til bilen. Tusen takk til byrådet og trafikketaten – dette synes jeg fungerer veldig, veldig bra!

Dette kan likne på meg og mine parkeringsferdigheter:

Om å bo på Grønland

Når jeg sier til gamle kjente at jeg har kjøpt meg leilighet på Grønland i Oslo, lurer de på om jeg er gælin. “Har du hørt at Plosiv som voks opp 3 mil fra nærmeste Kiwi, har fløtt tæll Grønlænn i Oslo? Dæ ær itte trygt dæ ama!” Man hører om ran, overfall, voldtekter og drap i Oslo, og da nevnes gjerne Grønland i samme åndetak. Noen mener til og med at man bør gå med overfallsalarm og pepperspray på Grønland, dersom man enten har pupper eller noe annet av verdi.

Men er det egentlig så gæli? Nå skal jeg ikke si at det aldri kommer til å skje noe med meg, men det kan tross alt skje hvor som helst. Jeg føler meg faktisk trygg på Grønland. Det er alltid masse folk i gatene og folkene som er her virker jordnære.

Jeg bodde på Majorstua før jeg flyttet til Grønland, og det er noen forskjeller mellom disse to stedene. På Majorstua er folk gjerne rike, fjonge og nesten aldri ute av de store leilighetene sine. De hilser aldri og mener at hunden min har festlig pels. Til sammenlikning fant jeg en over 10 år gammel artikkel hvor det står at folk i Urtegata på Grønland tjente minst i Norge, men folk lever, smiler, hilser og er hyggelige.

I tillegg er det billig. Skal man ha tre pils holder det med en hundrings på et utested. Kjøtt, grønnsaker og ris er rimelig å handle. Det finnes kjente butikkjeder, samt kule ukjente sjapper i umiddelbar nærhet. Man er én t-banestopp fra sentrum, eller her vi bor – 1 km å gå. Med andre ord veldig sentralt. I tillegg har de bygd en opera rett nedi høgget her, og om to år skal det stå ferdig en bro som går over jernbanen mellom Grønland og Bjørvika. Grønland er et flott sted å bo. Det eneste jeg kunne klart meg uten, er alle de gærne sjåførene.