Tips til travle foreldre

Sett poden foran pc-en med biblioteksvar åpent i nettleseren (helst chatten, den er genial), så rekker du å sette på klesvasken før du skal hjelpe han med dagens lekser.

Eller dere kan prøve maxfri, british council-engelskopplæring, dammskolen, dubestemmer, tusenmillioner, abakus, multi, stairs, literacy center, starfall, Regnbuen, IKT (powerpoint), zeppelin, moava eller lesehulen. Sett i gang, lek og lær!

PS: Sidene kan bære preg av at jeg er lærer på småskolen.

Let me google that for you

Når man underviser små hoder hele dagen, bruker man gjerne opp tålmodighetskvota. Når noen da spør meg om jeg kan google noe for dem, gjør jeg gjerne det.

La oss si at du lurer på hva fml er. Da gir jeg deg bare denne lenken, og du får svar på spørsmålet, du lærer hvordan du finner svaret selv og du gir et bittelite spark bak samtidig.

@hitthebutton på Twitter lærte meg dette. Ah, er ikke sosiale medier fantastiske?!

Du vet du er din mors datter…

…når du tørker zalo av Zalo-flaska før du får besøk fordi du vil at det skal se rent og pent ut i hjemmet ditt.

Mamma er et fantastisk menneske. Hun har alltid gitt alt av seg selv til alle hun har møtt. Hun tok seg av meg og mine tre søsken, jobbet hardt som lærer, var engasjert i lokalmiljøet, lot oss alltid ha med venner hjem, lagde mat, tok seg av huset og vi var avlastingsfamilie for to handikappede barn en helg i ny og ne. Blant annet. Hun sto på og brukte så mye energi at det til slutt sa stopp.

skog Jeg tror jeg gikk i 7. klasse da det sa stopp. Plutselig var mamma stort sett sengeliggende, og ingen leger i den lille bygda vi bodde visste hva som var galt med henne. Jeg husker jeg var redd fordi mamma kunne sove i dagesvis. Jeg husker at jeg i blant snek meg ned på soverommet bare for å kjenne at hun levde og si hei og håpe hun ikke hadde det vondt. Hun sa aldri at hun hadde vondt, men jeg så det. Hun smilte litt og jeg fikk en femmer for å kose henne på ryggen, vi gjorde vårt og sånn gikk dagene.

Jeg tror det tok år før mamma fikk en diagnose. ME het det. Hun måtte kjempe for å få den, og da hun hadde kjempet nok var så sliten at hun ikke orket å si hele navnet en gang. Myalgisk encefalomyelitt tror jeg det heter. Mamma fortalte at det var en sykdom man dør med, ikke dør av. Jeg ble lettet av å høre det. Nå ønsker jeg at dere mammaer der ute kan lære noe av min mamma.

Gi litt faen. Hør litt på fr. martinsen. Hun skriver:
Jeg har ikke vasket gulvet siden jeg flyttet inn her for flere år siden. Jeg støvsuger og fukter en fille når det kommer en flekk. Det eneste jeg innvilger er vinduspuss og en blank vask. (…) Det er ikke nødvendig å vaske gulvet mer enn til jul hvis du ikke har en baby som kravler. Støvsug og vask sokker. Det eneste stedet noen blir svakt skitne hvis du slutter å vaske er under sokkene.” (resten finner du her – velskrevne ord, les de gjerne).

Gi litt faen i blant. Tenk litt for deg selv sånn at du varer lenger. Sånn at du varer lenger for deg selv og for de rundt deg.

Jeg tror det har gått rundt tolv år siden mamma ble dårlig. Hun er bedre nå. Hun prøvde seg som lærer igjen, men det fungerte ikke, yrket er for tungt. Hun arbeider frivillig nå. Krisetelefon og litt diverse. Hun trenger ting å gjøre, er ikke lat, sånn som noen trodde en stund da hun lå i senga i mange dager. Hun og pappa gikk Jotunheimstien (en sti som slynger seg fra Oslo til Jotunheimen) etappevis i løpet av de to siste sommerne. På beina. Dama som sov ørten timer om dagen noen år tidligere gikk på sine egne to ben fra Oslo til Jotunheimen, ca 320 km. Gåing har blitt hennes redning.

Hun er en fantastisk dame. Hun sier hun har lært å kjenne grensene sine bedre etter det hun har vært gjennom. Hun har lært meg hvordan jeg kan kjenne mine grenser også. Og jeg sier til dere: gi litt faen i blant. Ikke vask gulvet hver uke, ikke jobb deg ihjel. Gjør ting som gir deg energi så du har energi å gi til andre.