Jeg tvitrer ikke for rådgivere

Her om dagen fikk jeg en pussig DM på twitter fra en som syntes det var rart jeg hadde så mange følgere på Twitter, og at jeg burde tvitre mer “slik som konsulentene sier at man bør,” som vedkommende sa.

Artig skrue.

Jeg tvitrer ikke for konsulenter og rådgivere. Jeg tvitrer for deg og for meg selv. Ja, jeg tvitrer om hunden min, om elevene mine og om bilen min som het Plosiv. Jeg er personlig, ekte og jeg liker å snakke med folk, alfakrøllen er min venn. Ikke alt jeg tvitrer er “retweetable” eller “sharable”, og hvis du ikke liker det, står du fritt til å trykke unfollow.

Jeg er Plosiv privatperson og Ingvild gründer/lærer, og disse to rollene går sammen, både i sosiale medier og i det virkelige liv. At kundene mine følger meg på Gowalla og dermed ofte vet hvor jeg befinner meg, har jeg ingen problem med. At bransjekollegene mine vet hva jeg tvitrer om og skriver om på bloggen min, har jeg ingen problem med. Dette er jo uansett informasjon jeg styrer, jeg velger selv hva jeg legger ut når og hvordan jeg formulerer meg. At svigermor kommer på overraskelsesbesøk derimot, det har jeg litt problemer med (på grunn av at oppvasken ikke flytter seg inn i oppvaskmaskinen automatisk og støvsugeren tar ikke hundehårene uten litt innsats fra meg).

Snakket forresten med en kar på en konferanse her en dag (tror han hadde en fancy tittel, noe ala rådgiver i nye og digitale og dialogskapende medier). Han mente at de fleste tvitrere som har mange følgere ofte har lite å komme med til følgerne sine. Jeg søkte han opp på twitter, og han hadde i overkant av 250 followers, hans siste tweet handlet om Groupon, og alle tweetene nedover var enveis, det fantes ikke en eneste @mention.

Artig skrue.

Nå lurer jeg på mye:
Hva mener du om uskrevne regler i sosiale medier?
Har du noen do’s og don’ts ?
Hva gjør at du leser en blogg eller følger noen på twitter?


..

.

Hva jeg bruker “pausene” mine til

Jeg ble spurt på twitter om jeg snart kunne blogge litt om det vriene i skolehverdagen (etter Følelsen av å ikke strekke til, som ble skrevet i høst). Heldigvis merker jeg at jeg begynner å bli innkjørt, så hverdagslige greier som valg av arbeidsoppgaver for elevene, rutiner og liknende går mye enklere. En del møter brukes på å planlegge timer oppe i hodet mitt, slik at planleggingen går mer effektivt. Nå bruker jeg omtrent så mye tid på jobb som arbeidstidsavtalen min tilsier, så framt det ikke kommer noe ekstra (som utviklingssamtaler o.l.).

Det jeg kjenner tar en del energi i jobbhverdagen min nå, er de såkalte pausene – når elevene har friminutt. Så nå skal dere få vite hva jeg bruker friminuttene til.

Mandag: Uteskole, og dermed ingen pause (men er ute hele dagen og spiser med elevene når de spiser, så det er jo koselig).
Tirsdag: Inspeksjon.
Onsdag: Inspeksjon.
Torsdag: Garderobevakt som har ansvar for å hjelpe elever med votter, sko, jakker, glidlåser, rydding i garderobe o.l.
Fredag: Ingenting – har to friminutt hvor jeg drikker te og svarer på e-post!

I tillegg må man være konfliktløser, man har kjøkkentjeneste, rydde uteskolerom, tømme melkekartongposer og svare på haste-mail fra foreldre.

Og ikke nok med det (!) –  rapporter forteller at hvis man skal være en god lærer må man skape relasjoner til elevene. En av måtene å gjøre det på, er å komme litt tidligere til klasserommet før timen begynner, og bli litt etter timen er over. Det synes jeg er et bra råd, så det prøver jeg å følge så godt det lar seg gjøre.

Jeg prøver å prioritere de tingene som jeg vet gir avkastning for elevene mine, så utsetter jeg de mindre viktige tingene og multitasker litt for å få alt gjort. Det merker jeg gjør godt, og jeg har ikke den samme følelsen av å ikke strekke til som jeg hadde i høst.

Nå gjenstår det bare å se om jeg får (og vil ha) jobb på samme skole neste skoleår. Er i et vikariat, så ingenting er sikkert (selv om jeg har fått sterke indikasjoner på at de ønsker å ha meg med videre).

Litteratur til 3. trinn

Som nyutdannet lærer, synes jeg det er vanskelig å vite hvilken litteratur jeg skal velge når jeg skal lese høyt for elevene mine. Som assistent før sommerferien leste jeg Ole Lund Kirkegaards Albert og andre ugangskråker, og den slo svært godt an hos både jentene og guttene. Til tross for at jeg har hatt om, og fått god karakter i emnet om barne- og ungdomslitteratur på lærerhøgskolen, ble jeg usikker på hvilke bøker jeg burde velge for 3. klassingene mine i høst.

Twitter er et flott verktøy når man er usikker, så jeg spurte etter tips, og @einjen, @halvordahl, @elisabethDL, @hegnil, @fimreite, @gietlitevink, @Trond_s, @kraaketaer, @Flippflopp, @mariberglund, @ithildancer og Rachel, Maria, Maja Piraja,  Theri og størstepia delte sine favoritter og hjalp meg å sette sammen følgende liste til 3. trinn.

Skjønnlitteratur for 3. trinn
Ole Lund Kirkegaard – Gummi-Tarzan
Kenneth Grahame – Det suser i sivet
Roald Dahl – SVK
Roald Dahl – Charlie og sjokoladefabrikken
Roald Dahl – Matilda
Roald Dahl – Verdens største fersken
Roald Dahl – Danny og den store fasanjakten
Roald Dahl – Georgs magiske medisin
Michael Ende – Trylledrikken
Michael Ende – Jim Knapp og Lukas Lokomotivfører
Jon Bing – Azur – kapteinenes planet
Jo Nesbø – Doktor Proktor-bøkene (prompepulver og tidsbadekar)
Jostein Gaarder – Julekalenderboken – da antar jeg at det er Julemysteriet man mener
Marit Nicolaysen – Svein og rotta–bøkene
Kjetil Indregård- Linus i svingen–bøkene
Bjørn Sortland – ….mysteriet– bøkene
Arne Svingen – Hubert–bøkene.
Erlend Loe – Kurt-bøkene.
Erlend Loe – Kurt og fisken.

Har du noen tips til litteratur du likte godt da du var liten, eller som barna/elevene dine liker?

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle foreldre
Ta med barnet/barnene dine på biblioteket. Vis dem at du er entusiastisk og glad i bøker, og la dem lete frem bøker de synes ser spennende ut. La dem lese litt i boka før dere tar den med hjem – bruk “knyttneveprøven” for å finne ut om boka er for vanskelig, eller om den er grei å forstå for barnet. Ta med bøkene hjem og la barna kose seg med litteratur. Les høyt for dem, og la dem lese for seg selv.