Du vet, sånne mennesker

Jeg kjenner mennesker som gir meg energi. De som forstår at hverdagen er travel, men som jeg likevel kan ringe når som helst. Venner som kan ringe meg når som helst, venner som ringer når som helst.

Du kjenner kanskje noen?

Mennesker som opplever vanskelige ting, men som ikke lar det knekke dem. Mennesker som man kan leke med, virkelig leke – som om man var 17 år igjen. Mennesker man kan bade i fontener med. Mennesker man kan møte på kafé, og det føles som om det har gått ett minutt, men det har virkelig gått to timer, og man må gå hvert til sitt. Mennesker man kan være stille med.

Mennesker som tvinger en til å se dokumentarer, ikke bare filmer med hvitt cover. Mennesker som forstår når man sovner på sofaen deres, og som brer over et teppe og lar en sove. Mennesker som kan sende en melding med bare ett ord, ett ord som sier mer enn 200 ord noen sinne kunne gjort. Mennesker som deler musikk, tips, anekdoter, livet. Mennesker som elsker, og som mener det. Mennesker som man skal ta én øl med, men så blir én øl til to, og to øl blir etter hvert til noen øl og etter hvert nachspiel og nachspiel blir til skravling og latter til sola nesten står opp.

Tålmodige mennesker. Mennesker som lar meg synge høyt til rar/god musikk selv om jeg ikke synger pent. Mennesker som sender melding midt på natta og spør om man er ute. Mennesker man venter på fordi de er verdt det. Mennesker som gir en frihet til å leve sitt eget liv. Mennesker som inviterer på fest selv om de vet at man er opptatt, de inviterer bare fordi de er fine folk som vil at man skal føle meg inkludert.

Mennesker man blir glad av å tenke på og være med.

Det er slike mennesker jeg vil være med, de inspirerer meg og motiverer meg til å bli et bedre menneske, til å fortelle bedre historier ved å leve litt mer, ikke bare jobbe. Det er mennesker som viser sin styrke, som overrasker meg ved sin styrke, som gjør at jeg blir flau når jeg tenker på de små tingene jeg klager over. Det er mennesker som deler, som man lever og puster med. Små opplevelser med store mennesker gir gode minner man husker.

Det er slike mennesker som gjør meg takknemlig. I dag er jeg takknemlig. Jeg skal bli flinkere til å ta vare på dere.

Jeg hører mye på musikk om dagen. Musikk for tiden.

Min favorittlenke

Tenker du at det er noe saftig? Eller en blogg? Kanskje din blogg? Hm. Klikk her du!

Den er lagret som “uio” – tre knapper som sitter rett ved siden av hverandre og som er lett tilgjengelige. En ordbok må alle ha. Bokmerk den nå!

Vil du høre en hemmelighet?

Hvis du vil vite hemmeligheten min, må du komme helt inntil meg. Så tett at du kjenner den varme pusten min i øret ditt, så tett at leppene mine nesten streifer øreflippen din. Du må love meg å ikke dele hemmeligheten min med noen andre, jeg vil dele den med deg, bare deg.

Om du hadde latt meg stole på deg og tillat leppene mine inntil øret ditt, ville jeg hvisket hemmeligheten sakte til deg, med sårbar usikkerhet i stemmen. Jeg ville fomlet med ordene, som om jeg ikke har sagt dem høyt tidligere, som om ingen har sagt dem høyt tidligere, noen sinne. Dersom du hadde sagt at du ville hørt hemmeligheten, ville jeg usikkert prøvd meg frem. Ord for ord, setning for setning, hviske det stille. Rotete, men taktfast. Jeg ville vært ærlig og du ville forstått. Jeg vet du ville forstått, ja til og med sagt det samme til meg. Allikevel vet jeg ikke om du tillater meg så nært, så sårbar, inntil deg igjen allerede – vet ikke om jeg tillater meg selv det heller. Ikke allerede, ikke enda, ikke for ofte, men kanskje snart. Hvis Når det føles riktig.