Noen ganger savner jeg å være lærer

Jeg savner elevene mine i blant. Jeg savner å få være kreativ sammen med dem, å utfordre og å bli utfordret. Da jeg så denne filmen, ble jeg veldig rørt. “Har du det i deg?” er helt fantastisk, og jobben som har blitt gjort med kampanjen inspirerer meg på mange måter. Det er blant annet dette læreryrket handler om, å utgjøre en forskjell i noens liv – faglig og personlig.

Tidligere denne uka møtte jeg en av foreldrene til elevene mine, og hun fortalte at sønnen hennes fremdeles snakker om meg, og at de savner å lære dialeketord (jeg kommer jo fra bygda og underviste i Oslo, og lærte elevene mine ett nytt dialektord hver uke – sånn som kvælve, hoso og åkle). Mammaen sa også at den nye læreren er flink. Det er jeg glad for. Men jeg savner dem, disse fantastiske barna. Noen ganger lurer jeg på om jeg rakk å utgjøre en forskjell, om de kommer til å huske meg om ett år, om tre år, om fem år eller om tjue år.

Jeg var kontaktlærer i et og et halvt år, og kanskje jeg ikke rakk å gjøre et stort nok inntrykk på den kortet tiden, kanskje de kommer til å vagt huske en eller annen ung jente som var læreren deres, som lærte dem mange rare dialektord. Forhåpentligvis kommer de til å huske litt om pluss og minus også, og kanskje, hvis jeg er heldig, husker de omsorgen jeg hadde for dem. Og som jeg faktisk fremdeles har for dem.

.
.

Jeg lagde forresten en film til mamma også, og delte den på Facebooken hennes. Hun har nemlig vært lærer (helt til hun ble syk av det), og jeg er helt sikker på at hun har vært en slik lærer, en lærer som betydde noe, og en person som fremdeles betyr noe mange år senere.

Å være lærer er toppen, som Liv Marie Schou skriver.

PS: En annen morsom detalj for meg, er at jeg har jobbet sammen med hun som er lærer i klassebildet som vises midt i filmen. Det eneste jeg savner er mulighet til å embedde filmen, f.eks. her på bloggen.

Running dictations – engelskundervisning

Nå som jeg ikke er lærer lengre, har jeg mye mer overskudd til å dele aktiviteter som fungerte godt for mine elever.

Dette skoleåret har elevene mine (4. trinn) hatt engelsk i 5. time på fredager, det vil si fra 13.30-14.30. Det var en ganske tung og trå time å undervise, så jeg måtte tenke alternativt.

En av tingene jeg gjorde som falt godt i smak hos elevene, var running dictations. Denne aktiviteten kan gjøres både 1 og 1, eller 2 og 2. Jeg printet ut differensierte tekster på engelsk (f.eks. tre ulike eventyr eller sangtekster: If you’re happy and you know it (sunget tidligere), Hit the road Jack (sunget tidligere) og Satelites (i Grand Prix-tiden)). Fordi jeg hadde snakket en del om at vi er ulike og derfor trenger ulike utfordringer gjennom de årene jeg var lærer for disse barna, fikk elevene selv velge sangtekst.

Jeg hengte opp sangtekstene rundt omkring i klasserommet – en av hver tekst ved siden av hverandre. Elevene fikk kun ha en kladdebok og en blyant på pulten, så skulle de løpe til arket, “hente” et ord/frase/setning/vers, og løpe tilbake og skrive det ned i boka. Første gangen jeg gjorde dette, var jeg redd for at det skulle bli bråkete, men det viste seg at elevene konsentrerte seg så mye at det ble helt stille, bortsett fra noen føtter som tasset frem og tilbake, både når de gjorde det en og en, og to og to.

Når elevene gjorde dette to og to, var en elev ved kladdeboka med blyanten, så løp den andre bort for å hente ord/frase/setning/vers, løp tilbake, hvisket til den som hadde boka, den med boka skrev det ned – and so on. Jeg presiserte at det var viktig å holde stemmen nede slik at naboen ikke skulle klare å høre det de sa.

Aktiviteten kan avsluttes etter et visst antall minutter, når den første er ferdig med hele teksten, eller når alle er ferdige med en sang (ved siste alternativ trengs ekstraoppgaver til de som blir først ferdig, f.eks. at de skal “hente” en tekst til).

Så kan man avslutte timen med å synge en eller flere av sangene, eller lese eventyrene.

Google Alerts – du vet aldri når lokalavisa skriver om deg

Jeg har satt opp Google Alert på mitt eget navn (og plosiv-navnet). Det innebærer at jeg får mail når noen har skrevet om meg (iallfall stort sett, tjenesten er ikke 100%). I går ble jeg veldig overrasket da jeg fikk en mail om at jeg har blitt nevnt i en artikkel med overskriften:

…noe som overrasket meg stort, siden jeg ikke har snakket med avisa som har omtalt meg, Nordstrand Blad. (Artikkelen kan du lese her.) Jeg har blitt intervjuet av NRK, men den saken har jeg ikke sett på nett enda.

Jeg stusset litt da et par foreldre begynte å følge meg på Twitter for et par dager siden, men at jeg hadde blitt omtalt i lokalavisa var jeg ikke klar over. Så, jeg anbefaler deg å sette opp et Google Alert-søk, du vet aldri når det dukker opp artikler om deg.

Samlepost om lærer-ting

Det er en del lærere innom bloggen min, og for at dere skal kunne finne fram litt enklere, kan dere bruke denne posten, samt kategorien skole. Håper dere finner noe dere kan bruke her, jeg skal prøve å holde denne oppdatert.

Tips, undervisningsopplegg og liknende:
Tips til undervisning om kropp, helse, hygiene og partikler (ganske artig)
Om da jeg lærte 3. klassingene mine å blogge
Anbefalte bøker til 3.-4.-trinn
Ukas dialektord
Barnas egne regler
Om mobbing
– “Hvorfor tror du så mange liker internett?
Kunnskapsbank for skolefolk: Digitale ferdigheter
Om repetert lesing og hvorfor du bør gjøre det
Running dictation – aktiv engelskundervisning
Tips for en hyggeligere hverdag

Tanker om læreryrket:
Følelsen av å ikke strekke til
Kunnskapsløse lærere
Å være lærer eller å la være å være lærer
Forskjellen på en fersk og en erfaren lærer
Bak tallene er det mennesker
Om favorittlærere
Hva jeg brukte “pausene” mine til
Om kroppsøving
Til foreldre med skolebarn

.

Følg gjerne med på Facebook.

.

Undervisning om hygiene – et lite tips

Jeg må innrømme at jeg savner elevene mine. De sjarmerende, personlige, flotte små menneskene som kommer til å bli sjarmerende, personlige og flotte store mennesker. Selv om jeg ikke er lærer lengre, tenker jeg ofte på barna, og ofte på undervisningen. Her om dagen kom jeg på en artig undervisningsøkt jeg hadde (4. trinn).

Vi skulle ha om kroppen, nærmere bestemt om sykdom og hygiene. Da jeg var lærer, startet jeg alltid dagen med å håndhilse på elevene, og denne dagen hadde jeg tatt masse pulverglitter på hendene før jeg trappet opp utenfor klasserommet. Elevene stilte opp som vanlig, hilste på meg og satte seg ned ved pultene sine. Strategisk hadde jeg valgt å tenne stearinlys denne dagen og ha taklyset av, slik at de ikke så glitteret på hendene sine. Jeg sa god morgen, slo på lyset og viste frem hendene mine. Så ba jeg dem om å se på sine egne hender.

Alle 21 barna hadde glitter på seg – både fordi alle hilste på meg, men også fordi de gjerne klemmer og hilser på hverandre mens de henger fra seg sekker og finner pulten sin.

De forsto godt hvorfor vi må huske å vaske hendene våre etter toalettbesøk og før vi spiser.

PS:
Har en rykende fersk facebookside hvis du vil følge med videre:

“Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”

Jeg var ikke så trygg på meg selv da jeg skulle fortelle foreldre og elever at jeg har sagt opp jobben min som lærer. Det var vanskelig å stå foran dem og forme setningene. Først på foreldremøtet, “jeg har noe trist å fortelle dere” – foreldrene reagerte fint, sa at de syntes det var trist, men at de var forståelsesfulle. Ønsket meg lykke til og sa at jeg har vært en god lærer. De reagerte slik jeg håpet at de skulle reagere. Noen har til og med sendt varme, flotte e-poster.

Dagen etter foreldremøtet skulle jeg fortelle det til elevene mine, det var vanskeligere. De er så logiske og “enkle”, så jeg øvde meg i speilet før jeg gikk inn i klasserommet. Mannet meg opp og fortalte at jeg har startet en bedrift og at jeg har veldig mye å gjøre, og at jeg skal slutte som lærer. “Hvorfor kan du ikke slutte i den andre jobben, da?”, sa en. Det var vanskelig å svare på hvorfor jeg skulle gi opp dem i stedenfor firmaet mitt. På skolen min har vi fag-grupper i tillegg til vår egen klasse, det innebærer at jeg har noen elever i norsk, andre i matte pluss kontaktelevene mine. Jeg sa det til mattegruppa og til norskgruppa, og selv om det var litt fint når ei jente sa “men, ikke nå da, nå som jeg har fåttden beste mattelæreren!”, føltes det rart.

Rart og riktig. Jeg er sikker på at jeg har tatt den riktige avgjørelsen. Foreldrene, elevene og kollegene fortjener en lærer som er 100% fokusert, og jeg fortjener noen timer fritid på en uke. Slik situasjonen er nå, jobber jeg på skolen fra 8-17, så drar jeg hjem/på kontoret og jobber til 23. I helgene er det stort sett kun jobbing, slik at jeg kommer i mål med alt jeg skal. Dette tempoet klarer jeg ikke fram til sommerferien, something’s gotta give.

I helga var jeg på Mediaforums Fagkonferanse, hyret inn for å være live-facebooker/tvitrer på vegne av konferansen. (Hvis du vil lese mer om hva vi gjorde, har jeg skrevet om event-facebook/twitter her.) Flotte mennesker, godt fagprogram og gode verter gjorde konferansen til en veldig god opplevelse. Hverdagen blir enklere når det blir færre papirer som skal flyttes fra den ene siden på pulten til den andre. Hverdagen blir enklere når jeg kan fokusere på en ting, og hverdagen blir enklere når jeg tar sats og hopper i det, med begge beina.

Snart er jeg min egen sjef.

Kunnskapsbank for skolefolk: digitale ferdigheter

Jeg har lagd en facebookgruppe som heter “Kunnskapsbank for skolefolk: digitale ferdigheter“. Tanken er at du kan noe jeg ikke kan, og Per på hjørnet kan noe annet – og sammen kan vi faktisk ganske mye forskjellig. Så hvis du er interessert i å både lære og dele, er det bare å klikke seg inn og bli medlem.

Når du kommer inn, kan du dele lenker, opplegg, artikler eller andre ting du tenker er interessant i denne forbindelsen. Jeg har stilt spørsmål og fått mange gode svar, og jeg har lest artikler jeg nok ikke ellers hadde fått med meg. Tanken er at alle som kan noe, kan dele det der.

Jeg tror vi har mye å lære av hverandre. Share the knowledge!

Forskjellen på en nyutdannet og en erfaren lærer

I fjor var jeg en frustrert, sliten og lei nyutdannet lærer.  I år har jeg erfaring, og er en sliten og erfaren lærer. Og hva er forskjellen på en ny og en erfaren lærer? Jo, nå skal du se notatene mine fra et møte, begge varighet 1 time.

En nyutdannet lærer (i hvert fall om den er meg) noterer så mye på et møte (er det noe rart jeg var sliten?):

Jeg noterte og noterte – det var jo så sinnsykt mange beskjeder, og jeg kunne ikke stole å at jeg skulle klare å huske alle disse tingene. Ingen rutiner var inne, ingen erfaring, ingen rominndeling, ingen elevgrupper, ingen kolleger. Derav alle bokstavene og ordene. Bildet øverst med alle notatene er fra august 2009.

En erfaren lærer (i hvert fall om den er meg) noterer så mye på et møte:

Bildet er fra 2. mars 2010. Om det er apati fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å klare å huske å gjøre alt jeg noterer, om det er overlevelsesstrategi fordi jeg tenker at jeg kan si at jeg ikke husket det og ikke noterte det, om det er at rutinene sitter, kollegene er på nabokontoret, elevene er snille, foreldrene er blide, eller om det er latskap eller utslitthet kan jeg ikke si sikkert.

Noe har i hvert fall skjedd. Hva tror du har skjedd?

Å være lærer, eller å la være å være lærer

Jeg vurderte å ikke ta et nytt vikariat som lærer etter mitt første arbeidsår. Jeg søkte på og var i finaleintervju til en helt annen jobb, en jobb der jeg ville sittet bak en pc-skjerm, hatt faste, stabile arbeidstider og fornuftige arbeidsoppgaver.

Til tross for at jeg har de flotteste elevene en kan ønske seg, til tross for at foreldrene har tillit til meg, behandler meg bra og synes jeg er dyktig og til tross for at teamet mitt samarbeider godt, vurderte jeg å slutte.

Rett før sommerferien hadde jeg storyline-prosjekt med elevene mine. Styringsfaget var matematikk – temaet geometri. Vi lagde kafé. Elevene var ufattelig kreative – lagde trekantstoler, sirkel-bord, kvadratisk kafédisk med peis inni og sirkelformet heis. De var fantastiske – og de var selvstendige. Jeg bare veiledet og smilte.

Likevel vurderte jeg å slutte.

Før vi tok ferie hadde vi sommeravslutning. Jeg fikk gaver, klemmer og rosende ord. Alle foreldrene takket varmt for alle timene jeg hadde lagt inn i løpet av skoleåret. De fortalte at elevene har respekt for meg, men at de også vet at jeg er glad i dem. De vet hvor grensene går, og de liker at det er klare grenser. Foreldrenes ros ga meg en følelse av at alle de ekstra timene jeg har lagt igjen ved pulten min har vært verdt det. Foreldrene var takknemlige.

Likevel vurderte jeg å slutte.

På sommeravslutningen framførte damene på teamet mitt og jeg “Vi er tre små fine damer” (revidert tekst fra vi er to små fine damer) for foreldre og elever. Vi lo så vi gråt da vi øvde, og vi smilte stolt etter vi hadde vært uhøytidelige. Vi samarbeider godt, de tar vare på meg, de veileder og hjelper meg. De er fantastiske.

Likevel vurderte jeg å slutte.

Jeg får slike hilsninger i skoledagbøkene:

Likevel vurderte jeg å slutte som lærer.

Papirhaugene vokser og vokser. Møtene tar mer og mer tid. Alt skal dokumenteres – dersom jeg har gitt muntlig tilbakemelding til en elev, bør det dokumenteres skriftlig i tilfelle eleven en dag finner ut at han skal saksøke skolen. Kopimaskina har papirstopp, og vi har bokløs matematikk, altså må alle matteoppgaver vi skal gjøre kopieres fra en bok. Man har ryddeuke på et kjøkken man slett ikke bruker. En del arbeidsoppgaver er fullstendig irrellevante. Lønna er forholdsvis lav (og ja, den er lavere for nyutdannede i Oslo enn utenfor Oslo).

Man bruker så mye tid på møter, papirer, vurdering, dokumentasjon, vasking, trøsting, kopiering, flytting, rydding og tull at jeg ikke rekker å planlegge timene mine. Når jeg har gjort alt det rare jeg skal gjøre, har jeg gjerne mindre enn en time på meg til å planlegge 4 klokketimers undervisning – og gjerne rette en del lekser.

Jeg rekker ikke gjøre alt jeg vil. Jeg rekker ikke lage det kjempekule engelskopplegget jeg lærte om på lærerhøgskolen. Jeg har ikke tid til å lage naturfagsoppgaver som jeg lærte om på kurset “Forsterket lærerutdanning”. Det er ingen tid til å finne opp nye metoder, det er ingen rom for å spørre kolleger om råd (selv om de garantert ville hjulpet meg om jeg hadde spurt).

Det er ingen tid til å gjøre det jeg virkelig ønsket meg da jeg utdannet meg – nemlig å undervise barn. Å se glede i øynene deres da de har lært noe nytt. Å høre dem resonnere rundt et emne, å diskutere med dem, å leke med dem slik at de lærer – slik at de kan møte fremtiden med god basiskunnskap.

Derfor vurderte jeg å takke for meg som lærer etter bare ett år.

Knyttneveprøven – bra når barn skal velge bøker

Knyttneveprøven er en flott måte å finne ut om en bok er for vanskelig for barnet ditt å lese.

1. Velg en bok og slå opp på en vilkårlig side.
2. Legg den ene hånda flatt ved siden av boka.
3. Les sida.
4. Hver gang du finner et ord du ikke forstår, bøyer du en finger.
5. Dersom den flate hånda blir til en knyteneve, er boka kanskje litt vanskelig.
6. Prøv 2 – 3 sider til.
7. Hvis du også her finner 5 vanskelig ord, bør du vurdere å finne ei ny bok.

Oppsummeringen er fritt etter Susan M. Glazer.

Bloggprosjekt 3. trinn

Jeg har startet opp et lite bloggprosjekt for elevene mine. Annenhver mandag har jeg IKT-undervisning for elevene mine, og fram til sommerferien skal vi jobbe med bloggprosjektet jeg har planlagt siden før jul.

På forhånd lagde jeg en youtube-kanal til elevene. Dette fordi vi har en Creaza-plugin til fronter, så elevene lager selv tegneserier, videoer, photostory o.l. Hvis du er lærer og dere bruker fronter, anbefaler jeg denne. En kan gjøre veldig mye gøy, og de som står bak verktøyet er dyktige og hyggelige.

Jeg forsto på elevene at en del foreldre var skeptiske til bloggprosjektet. Etter at de fikk informasjon, både om at personvernet til barna deres blir ivaretatt, og om at prosjektet selvfølgelig knyttes opp mot lærerplanen, fikk jeg positive tilbakemeldinger.

For å rydde i mine egne tanker, brukte jeg mindmappingsverktøyet til Creaza, og lagde dette tankekartet (klikk for å få stort):

Jeg så for meg fire “avdelinger”, alle med ulikt ansvar. Disse ansvarsområdene kan rullere, bortsett fra de to som publiserer innholdet. Det er to elever som har fått et lite wordpress-kurs, slik at de kan publisere innhold på bloggen selv. Alle elevene i klassen skriver med andre ord tekster, lager filmer/tegneserier/photostories/andre ting, og sender dette til publiseringsavdelingen, som publiserer.

Elevene gjør alt selv, jeg veileder dem bare (om dette skal fungere, anbefaler jeg at introduksjonene/oppstart av timene er svært godt planlagt).

Brukte selvfølgelig Kunnskapsløftet som utgangspunkt for planene mine:
Mål fra LK06 (læreplanen – kompetansemål etter 4. årstrinn)
– finne fram i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres (samfunnsfag)
– følge enkle regler for personvern når en bruker internett (samfunnsfag)
– foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (norsk)
– finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og internett (norsk)
– presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilder, film, modeller og digitale verktøy (samfunnsfag)
– lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (norsk)
– plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy (matte)
– innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (naturfag)
– beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger (norsk)
– elevene skal gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill, og TV-programmer (norsk).

Foreldrene fikk en egen side på fronter, hvor jeg forklarte hva en blogg er, hvorfor jeg vil lære bort om dette til barna deres (nevnte bl.a. at en av norges mest leste blogg har avsindig mange lesere daglig og skrives av en jente på 14 fra Hønefoss (ja, jeg tenker på Voe). Jeg forklarte at bloggen ikke er søkbar, samt at vi aldri legger ut hverken bilder eller navnene på elevene.

Kan godt skrive om hvordan jeg organiserte og introduserte timene, dersom det er ønske for det.