Hvordan bli flinkere med penger i hverdagen

Hvis du kjøper en kopp med kaffe hver dag, og den koppen koster 28 kr, så har du brukt 196 kroner på en uke. La oss si at du ga de siste to kronene i tips hver dag, og du har brukt 210 kr på en uke. Rundt 200 kroner hver uke bare på kaffe. Dette utgjør ca. 800 kr i måneden. I året blir det 10.400 kroner. Bare på kaffe hver dag.

Dette visste du. Det er logisk. Det er logisk at jeg ikke kommer til å dø av edderkopper også, men allikevel er jeg pinlig redd dem. Derfor har jeg skrevet noen greie tips til hvordan man kan bli flinkere med penger i hverdagen. For mange er disse tingene åpenbare, for andre er økonomi vanskelig.

1. Lag en matkonto
Hvor mye skal du bruke på mat? Sett disse pengene inn på en egen konto med et eget kort, sånn at du er sikker på at du har penger til mat. Da får du oversikt over hvor mye penger du bruker på mat og du får en viss sum å forholde deg til. Hos oss setter kjæresten inn en viss sum og jeg setter inn en viss sum, så bruker vi kun matkontoen når vi handler inn til kjøleskapet.

2. Lag dagsbudsjett
Månedsbudsjett er lite håndfast, men dagsbudsjett er enkelt å ha oversikt over. Lag først månedsbudsjett (veldig nyttig for å få oversikt!). Finn ut hvor mye du har igjen etter du har satt av penger til bolig, bil, forsikringer, telefon, mat osv, og del resten av pengene ut over antall dager det er til neste lønning. Jeg har valgt å sette av mer penger i helgene, og da blir det mindre i ukedagene. Er det tomt på dagsbudsjettet, så er det tomt.

3. Betal regningene når du får dem
Du taper kanskje tre kroner og en bugg i renter dersom du betaler regningene før forfallsdato, men purregebyrer er skyhøye og inkassogebyrer enda verre. Hent posten, logg på nettbanken og betal. Evt. heng dem på kjøleskapet og betal flere i slengen. Ikke legg dem i en skuff/under senga/under sofaputa. Den blir ikke borte med mindre du betaler den.

4. Lag ditt eget kredittkort
Ha en “kredittkortkonto”, hvor du har penger som du kan “låne av”, og må betale tilbake til, akkurat som med et kredittkort. Eneste forskjellen er at du får rentene og at du ikke taper masse penger. Jeg har 5000 kr på min “kredittkortkonto”, og har jeg brukt noe av den, må jeg fylle den opp når neste lønning kommer.

5. Kjøp aldri på avdrag
Ha pengene før du kjøper noe. Ellers betaler du masse for luft, og luft er fullstendig unødvendig å betale for. Spar, så kjøp. Ellers blir det sinnsykt mye dyrere enn det behøver (se hårreisende eksempel pkt. 1 nedenfor).

6. Mange billige ting blir en stor sum til sammen
Har du noen gang vært på IKEA? Gått rundt og tatt med mange små ting til små priser, og kommet til kassa og blitt overrasket over summen? Du er ikke alene. Kutt ut en kaffe om dagen, en sjokolade eller en leiefilm i uka hvis du har dårlig råd. Det kan du spare store summer på.

Jeg har også skrevet noen større økonomitips:

1. Lag en bufferkonto
Du må ha en bufferkonto. Dersom kjøleskapet ryker, trenger du nytt kjøpeskap. Om du kjøper det på avbetaling blir det avsindig mye dyrere. Praktisk eksempel: Elektrolux kjøleskap på Leasy.no – kontantpris 15.499 kr, kredittkjøppris (avbetaling) 29.640 kr. Du betaler bare 449 per måned, men du betaler 14.141 kroner mer enn du bør. Du kaster over 14.000 kroner ut i lufta. Har du råd med det? Lag bufferkonto og ha minst en (helst flere) månedslønninger på den. Da slipper du å kaste penger ut på skyhøy rente.

2. Har du råd, betal ned mer på lån enn du må
Se mer om å betale ned ekstra på lån.
Betal først ned på det som har høyest rente. Dette kan være en bra rekkefølge å betale ned på: Kredittkort/betal ut alle ting man har på avdrag. Fyll opp bufferkonto. Billån/andre lån. Huslån. Fyll opp BSU-konto. Studielån.

3. BSU-konto
Fyll opp, men vær sikker på at du tjener nok slik at du får skattefradraget. BSU er en genial måte å spare på. Se mer om BSU her.

4. Kredittkort – ikke gå i fella
Dette er enkelt: Drit i kredittkort hvis du vet du er dårlig med penger. Hvis du vet at du ikke har oversikt er kredittkort en veldig dårlig idé. Jada, du kan få gratis reiseforsikring og blablabla, men dersom du ikke betaler for deg får du gjerne over 20 % rente, og da har du fort brukt mer på rente enn du ville brukt på reiseforsikring gange tusen. Vær kritisk til deg selv, klarer du å betale ned igjen kortet? I så fall, hvorfor trenger du kredittkort? Lag deg heller kredittkortkonto om du kan (se pkt. 4 i første del).

5. Samle smålån
Hvis du har mange smålån, må du få det refinansiert til et stort lån. Betal ned jevnt og trutt. Lev litt kjipere sånn at du kan betale ned mer på lånet. Desto fortere du blir kvitt lånet, desto fortere får du flere penger å rutte med.

6. Søk hjelp
Hvis det går over stokk og stein så må du ikke være redd for å få hjelp. Det finnes flere måter å få hjelp og råd, slik at du kan snu. Ikke gjem regninger, de blir ikke borte selv om du ikke ser dem. Ikke vær blind for deg selv, selv om det er det enkleste. Gjeldskrisetelefonen er et eksempel på noen du kan ta kontakt med.