Hvordan bli flinkere med penger i hverdagen

Hvis du kjøper en kopp med kaffe hver dag, og den koppen koster 28 kr, så har du brukt 196 kroner på en uke. La oss si at du ga de siste to kronene i tips hver dag, og du har brukt 210 kr på en uke. Rundt 200 kroner hver uke bare på kaffe. Dette utgjør ca. 800 kr i måneden. I året blir det 10.400 kroner. Bare på kaffe hver dag.

Dette visste du. Det er logisk. Det er logisk at jeg ikke kommer til å dø av edderkopper også, men allikevel er jeg pinlig redd dem. Derfor har jeg skrevet noen greie tips til hvordan man kan bli flinkere med penger i hverdagen. For mange er disse tingene åpenbare, for andre er økonomi vanskelig.

1. Lag en matkonto
Hvor mye skal du bruke på mat? Sett disse pengene inn på en egen konto med et eget kort, sånn at du er sikker på at du har penger til mat. Da får du oversikt over hvor mye penger du bruker på mat og du får en viss sum å forholde deg til. Hos oss setter kjæresten inn en viss sum og jeg setter inn en viss sum, så bruker vi kun matkontoen når vi handler inn til kjøleskapet.

2. Lag dagsbudsjett
Månedsbudsjett er lite håndfast, men dagsbudsjett er enkelt å ha oversikt over. Lag først månedsbudsjett (veldig nyttig for å få oversikt!). Finn ut hvor mye du har igjen etter du har satt av penger til bolig, bil, forsikringer, telefon, mat osv, og del resten av pengene ut over antall dager det er til neste lønning. Jeg har valgt å sette av mer penger i helgene, og da blir det mindre i ukedagene. Er det tomt på dagsbudsjettet, så er det tomt.

3. Betal regningene når du får dem
Du taper kanskje tre kroner og en bugg i renter dersom du betaler regningene før forfallsdato, men purregebyrer er skyhøye og inkassogebyrer enda verre. Hent posten, logg på nettbanken og betal. Evt. heng dem på kjøleskapet og betal flere i slengen. Ikke legg dem i en skuff/under senga/under sofaputa. Den blir ikke borte med mindre du betaler den.

4. Lag ditt eget kredittkort
Ha en “kredittkortkonto”, hvor du har penger som du kan “låne av”, og må betale tilbake til, akkurat som med et kredittkort. Eneste forskjellen er at du får rentene og at du ikke taper masse penger. Jeg har 5000 kr på min “kredittkortkonto”, og har jeg brukt noe av den, må jeg fylle den opp når neste lønning kommer.

5. Kjøp aldri på avdrag
Ha pengene før du kjøper noe. Ellers betaler du masse for luft, og luft er fullstendig unødvendig å betale for. Spar, så kjøp. Ellers blir det sinnsykt mye dyrere enn det behøver (se hårreisende eksempel pkt. 1 nedenfor).

6. Mange billige ting blir en stor sum til sammen
Har du noen gang vært på IKEA? Gått rundt og tatt med mange små ting til små priser, og kommet til kassa og blitt overrasket over summen? Du er ikke alene. Kutt ut en kaffe om dagen, en sjokolade eller en leiefilm i uka hvis du har dårlig råd. Det kan du spare store summer på.

Jeg har også skrevet noen større økonomitips:

1. Lag en bufferkonto
Du må ha en bufferkonto. Dersom kjøleskapet ryker, trenger du nytt kjøpeskap. Om du kjøper det på avbetaling blir det avsindig mye dyrere. Praktisk eksempel: Elektrolux kjøleskap på Leasy.no – kontantpris 15.499 kr, kredittkjøppris (avbetaling) 29.640 kr. Du betaler bare 449 per måned, men du betaler 14.141 kroner mer enn du bør. Du kaster over 14.000 kroner ut i lufta. Har du råd med det? Lag bufferkonto og ha minst en (helst flere) månedslønninger på den. Da slipper du å kaste penger ut på skyhøy rente.

2. Har du råd, betal ned mer på lån enn du må
Se mer om å betale ned ekstra på lån.
Betal først ned på det som har høyest rente. Dette kan være en bra rekkefølge å betale ned på: Kredittkort/betal ut alle ting man har på avdrag. Fyll opp bufferkonto. Billån/andre lån. Huslån. Fyll opp BSU-konto. Studielån.

3. BSU-konto
Fyll opp, men vær sikker på at du tjener nok slik at du får skattefradraget. BSU er en genial måte å spare på. Se mer om BSU her.

4. Kredittkort – ikke gå i fella
Dette er enkelt: Drit i kredittkort hvis du vet du er dårlig med penger. Hvis du vet at du ikke har oversikt er kredittkort en veldig dårlig idé. Jada, du kan få gratis reiseforsikring og blablabla, men dersom du ikke betaler for deg får du gjerne over 20 % rente, og da har du fort brukt mer på rente enn du ville brukt på reiseforsikring gange tusen. Vær kritisk til deg selv, klarer du å betale ned igjen kortet? I så fall, hvorfor trenger du kredittkort? Lag deg heller kredittkortkonto om du kan (se pkt. 4 i første del).

5. Samle smålån
Hvis du har mange smålån, må du få det refinansiert til et stort lån. Betal ned jevnt og trutt. Lev litt kjipere sånn at du kan betale ned mer på lånet. Desto fortere du blir kvitt lånet, desto fortere får du flere penger å rutte med.

6. Søk hjelp
Hvis det går over stokk og stein så må du ikke være redd for å få hjelp. Det finnes flere måter å få hjelp og råd, slik at du kan snu. Ikke gjem regninger, de blir ikke borte selv om du ikke ser dem. Ikke vær blind for deg selv, selv om det er det enkleste. Gjeldskrisetelefonen er et eksempel på noen du kan ta kontakt med.

Spar hundretusener av kroner på renter

Jeg er ganske interessert i privatøkonomi. Om jeg tør si det selv, har jeg relativt god oversikt over pengene mine, jeg er flink til å bruke dem smart (men jeg er muligens desto dårligere til å slippe meg løs iblant).

Jeg har et genialt tips! Da Mannen og jeg skulle ta opp førstehjemslån til leiligheten, spurte bankmannen (Sniki McSnik) følgende: “Hvor mange år avdragsfrihet vil dere ha?” – som om det var en selvfølge at vi skulle betale kun renter noen år. Trodde de ikke at vi hadde råd til å betjene lånet vi hadde tatt opp? Og i så fall, hvorfor ga de oss lån? Hm. Det er klart at banken tjener fett på at folk velger avdragsfrihet, og at de derfor spør på Sniki McSnik-måten. Smart (for dem).

Avdragsfrihet er i realiteten å IKKE betale ned på summen du har lånt, kun betale renter. Jeg har forståelse for at man noen ganger trenger avdragsfrihet, mange ting spiller inn på privatøkonomien. Men hvis man skal ta opp 1.1 millioner i lån, bør man klare å betale både renter og avdrag, ellers burde man kanskje ikke få lånet? Se på Amerika og finanskrisa…

Men tilbake til dette tipset da. Dersom du har noen hundrelapper til overs hver måned, og allerede har spart opp en “buffer”, så bør du betale ekstra ned på lånet. Bare noen hundrelapper i måneden utgjør faktisk store summer! Hvor mye du sparer på å betale ekstra, kommer an på hvor mye du har lånt, renta og nedbetalingstid.

Jeg har regnet ut at dersom Mannen og jeg betaler 700 kr ekstra på lånet hver måned, sparer vi 330.637 kr bare i renter! 700 kr på en måned tilsvarer 350 kr på oss hver, og i realtiteten tilsvarer det kanskje én fuktig kveld på byen. Men kanskje vi bare har 150 kr til overs hver i slutten av måneden, og dermed kan betale ned 300 kroner ekstra på lånet. Dette utgjør i sparte renteutgifter 167.591 på lånet vårt (samme betingelser som over). Kanske vi drikker en kaffe mindre om dagen og dermed sparer 167.591 i renteutgifter…

Hvis du vil regne ut med dine lånebetingelser, finner du et fantastisk regneark her: http://mettleine.spaces.live.com/blog/cns!129793F3F5E95E14!215.entry. Hvis du ikke får det til, kan du skrive lånesum, nedbetalingstid og hvor mye du kan betale ekstra i kommentarfeltet, så skal jeg regne ut for deg.