Jeg vil være privat på Facebook

Vi er i gang med en ny runde av denne:

Kjære venner. Jeg ønsker å være PRIVAT forbundet med deg på Facebook. Jeg poster bilder av venner og familie, og ønsker ikke at fremmede skal ha tilgang til mine sider. Med de nylige forandringer i Facebook, kan alle se mine aktiviteter på hvilken som helst vegg. Dette skjer når våre venner og familie trykker på “Liker” eller “Kommenter.” Automatisk vil deres venner også kunne se hva jeg poster.
Uheldigvis kan vi ikke fjerne Facebook-settingen selv, fordi Facebook har konfigurert det slik at alle kan se hva vi kommuniserer med hverandre.
Kan du være så snill og gjøre følgende for meg:
… 1. Før MUSA på navnet mitt uten å klikke -> et vindu kommer opp.
2. Før MUSA på “Venner” uten å klikke -> en liste kommer fram.
3. Klikk på “Innstillinger….” i lista -> Fjern haken på “Kommentarer og Liker” og så på “Bilde.”
Ved at du gjør det, kan jeg fortsatt være privat med mine venner og familie, og ikke lenger være offentlig.
Og så, kopier dette og lim det inn på din vegg. Med det samme jeg ser at du har gjort det for meg, vil jeg gjøre det samme for deg.

 

Det er heldigvis ikke helt slik det fungerer på Facebook. Når man kommenterer, liker og skriver veggmeldinger til folk, bør man se etter hvilket ikon som dukker opp under teksten eller bildet. Noen eksempler:

1 Ingvild Moen postet kun til venner
Statusoppdateringen jeg postet 22. juni via mobil er kun synlig for venner. Ser du tegnet ved siden av?

Privatperson postet til venner og venners venner
Denne er synlig for mine venner og mine venners venner.

1 Privatperson postet offentlig
Innimellom vil man oppdatere ting offentlig (jordklode-tegn). Coverbilder er alltid, alltid, alltid offentlige. Profilbilder er offentlige som grunninnstilling, men du kan endre den. Alle oppdateringer du poster, blir vist til de som du velger. Jeg viser hvordan under.

1 Facebooksider poster public offentlig
Facebooksider poster stort sett alltid offentlig. Ser du jordkloden?

 

Den som har to hoder viser at dersom du kommenterer på denne oppdateringen, vil vennene til den som har skrevet statusoppdateringen se det du har skrevet, men ingen andre. Ikke dine venner (kun eventuelle felles venner du har med den som har skrevet oppdateringen) og ingen andre på Facebook.

Dersom du kommenterer eller liker den nederste oppdateringa, den med jordkloden, vil alle i hele verden kunne se det du har skrevet uavhengig av hvilke innstillinger du personlig har. Dette er fordi når noen poster noe offentlig, vil også kommentarene være offentlige.

Det er med andre ord ingen vits i å be folk gå inn på innstillinger på en og en person, vær heller bevisst på at du kan stå for det du skriver og klikker liker på.

 

Hver gang du poster noe fra din profil, bestemmer du 100% hvem som kan se det du skriver ved å klikke på denne knappen rett under der du skriver oppdateringer.
Når det gjelder hva folk kan se på din profil, så kan du enkelt sjekke hvem som ser hva.

De innleggene som har de to hodene, kan kun vennene dine på Facebook se. Dersom du har noe med jordklode, er det offentlig. Du kan sjekke både hva alle andre kan se på Facebook, og hva bestemte venner kan se på Facebook ved å bruke knappen du finner på høyre side når du er inne på profilen din – View as (vis som):

Vis Facebookprofil som

 

 

Jeg har skrevet mer utdypende om dette med flere bilder på resonate.no, der kan du lese mer om personvern på Facebook: Jeg vil være privat på Facebook. Del gjerne denne bloggposten med de du tenker kan ha nytte av det, og still spørsmål om dette dersom du har det – jeg hjelper gjerne til! 

 

Vil du følge med og få oppdateringer om sosiale medier først? 
Facebook – Twitter – Instagram – Google+ – Nyhetsbrev

 

 

Litt om repetert lesing

Jeg har virkelig fått mange skoletanker etter at jeg sluttet som lærer, kanskje fordi jeg nå har tid til å faktisk reflektere rundt hva slags erfaringer jeg fikk? Har lyst til å skrive om noe jeg har lest mye om og som har god effekt når man skal øke lesehastighet. I min 4. klasse gjorde vi denne aktiviteten en time i uka. De aller fleste elevene syntes det var kjempegøy  å se hvordan de leste fortere og fortere hver gang de leste teksten, og mange begynte å gjøre dette hjemme også.

Man gjennomfører repetert lesing hovedsakelig for å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse.

Repetert lesing er en teknikk der elevene leser en bokstav, et segment, et ord, en setning eller en tekst gjentatte ganger – enten leses det et bestemt antall ganger eller så leses det inntil man har nådd et bestemt flytkriterium.

Hvorfor repetert lesing?
Mestringsperspektivet – la elevene lese flytende før de går videre (mestring er motivasjon – god sirkel). Øke lesehastighet, nøyaktighet og forståelse.

Gjennomføring – gjør gjerne dette hjemme
– Eleven skal lese fra begynnelsen i 1 minutt og sette strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Prosedyren skal gjentas 3 ganger (les fra begynnelsen, i 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste).
– Se på strekene som har blitt satt i teksten – hvor mye lengre har eleven kommet for hver gang?
– Snakk om dagens tekst, snakk om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Eleven skal så lese teksten høyt for en voksen.
– Gå eventuelt gjennom minst 3 feilleste ord sammen med eleven. Tenk på hvordan du kommuniserer de feilleste ordene.
– Den voksne leser dagens tekst høyt for eleven.

Gjennomføring i en klasse med 20-30 elever
– I teksten skal det stå hvor mange ord som er lest bak alle setningene (som ved Carlsten-testene), slik at eleven vet hvor mange ord den har lest.
– Jeg valgte i min klasse å si at tallene (lesehastigheten, antall leste ord) var private. Hvis de ville dele tallene med hverandre kunne de gjøre det i friminuttet, men i timen skulle vi ikke snakke om hastigheten. Vi har tidligere snakket om hvordan vi er forskjellige og hvordan noen leser bra, noen løper fort, noen er gode i matte og andre i kunst og håndverk.
– Elevene skal stillelese fra begynnelsen av teksten i 1 minutt – du sier stopp og eleven setter en strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Elevene tar hodet ned på pulten så den ikke ser de andre og du stiller kontrollpåstander med riktig/feil-svar fra begynnelsen av teksten. Om eleven mener at påstanden din er riktig, rekker den opp hånda. Mener den at påstanden er feil, har den hånda nede. (Viktig at elevene vet at de må forstå teksten i tillegg til å lese fort).
– Prosedyren skal gjentas 2 ganger til (les fra begynnelsen 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste – kontrollpåstander fra begynnelsen av teksten).
– Elevene lager et lite stolpediagram i boka si, som tydelig viser progresjonen (vis på tavla). Første gangen leste eleven kanskje 20 ord, andre gangen kanskje 30 ord, siste gangen kanskje 45 ord.

Eleven ser tydelig progresjonen.

– Snakk om dagens tekst, om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Du kan lese dagens tekst høyt for elevene.

Målet med repetert lesing er å forstå denne:
En vitkienpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Kilder: Masteroppgave om repetert lesing av Toril Henni Johansen Stensgård, erfaringer i min klasse, mine dyktige kolleger og sikkert noe fra en eller flere bøker jeg leste på lærerhøgskolen men som jeg ikke husker navnet på.

Running dictations – engelskundervisning

Nå som jeg ikke er lærer lengre, har jeg mye mer overskudd til å dele aktiviteter som fungerte godt for mine elever.

Dette skoleåret har elevene mine (4. trinn) hatt engelsk i 5. time på fredager, det vil si fra 13.30-14.30. Det var en ganske tung og trå time å undervise, så jeg måtte tenke alternativt.

En av tingene jeg gjorde som falt godt i smak hos elevene, var running dictations. Denne aktiviteten kan gjøres både 1 og 1, eller 2 og 2. Jeg printet ut differensierte tekster på engelsk (f.eks. tre ulike eventyr eller sangtekster: If you’re happy and you know it (sunget tidligere), Hit the road Jack (sunget tidligere) og Satelites (i Grand Prix-tiden)). Fordi jeg hadde snakket en del om at vi er ulike og derfor trenger ulike utfordringer gjennom de årene jeg var lærer for disse barna, fikk elevene selv velge sangtekst.

Jeg hengte opp sangtekstene rundt omkring i klasserommet – en av hver tekst ved siden av hverandre. Elevene fikk kun ha en kladdebok og en blyant på pulten, så skulle de løpe til arket, “hente” et ord/frase/setning/vers, og løpe tilbake og skrive det ned i boka. Første gangen jeg gjorde dette, var jeg redd for at det skulle bli bråkete, men det viste seg at elevene konsentrerte seg så mye at det ble helt stille, bortsett fra noen føtter som tasset frem og tilbake, både når de gjorde det en og en, og to og to.

Når elevene gjorde dette to og to, var en elev ved kladdeboka med blyanten, så løp den andre bort for å hente ord/frase/setning/vers, løp tilbake, hvisket til den som hadde boka, den med boka skrev det ned – and so on. Jeg presiserte at det var viktig å holde stemmen nede slik at naboen ikke skulle klare å høre det de sa.

Aktiviteten kan avsluttes etter et visst antall minutter, når den første er ferdig med hele teksten, eller når alle er ferdige med en sang (ved siste alternativ trengs ekstraoppgaver til de som blir først ferdig, f.eks. at de skal “hente” en tekst til).

Så kan man avslutte timen med å synge en eller flere av sangene, eller lese eventyrene.

Undervisning om hygiene – et lite tips

Jeg må innrømme at jeg savner elevene mine. De sjarmerende, personlige, flotte små menneskene som kommer til å bli sjarmerende, personlige og flotte store mennesker. Selv om jeg ikke er lærer lengre, tenker jeg ofte på barna, og ofte på undervisningen. Her om dagen kom jeg på en artig undervisningsøkt jeg hadde (4. trinn).

Vi skulle ha om kroppen, nærmere bestemt om sykdom og hygiene. Da jeg var lærer, startet jeg alltid dagen med å håndhilse på elevene, og denne dagen hadde jeg tatt masse pulverglitter på hendene før jeg trappet opp utenfor klasserommet. Elevene stilte opp som vanlig, hilste på meg og satte seg ned ved pultene sine. Strategisk hadde jeg valgt å tenne stearinlys denne dagen og ha taklyset av, slik at de ikke så glitteret på hendene sine. Jeg sa god morgen, slo på lyset og viste frem hendene mine. Så ba jeg dem om å se på sine egne hender.

Alle 21 barna hadde glitter på seg – både fordi alle hilste på meg, men også fordi de gjerne klemmer og hilser på hverandre mens de henger fra seg sekker og finner pulten sin.

De forsto godt hvorfor vi må huske å vaske hendene våre etter toalettbesøk og før vi spiser.

PS:
Har en rykende fersk facebookside hvis du vil følge med videre:

Jeg digger Google Reader


Jeg synes Google Reader er noe av det fineste som finnes på internett. Google Reader er en RSS-leser, det vil si at den henter RSS-feed fra de nettstedene jeg har lagt inn i min abonnementsliste. Abonnementslisten har jeg lagd ut fra nettsteder jeg besøker ofte og lista mi inneholder veldig mange gode blogger.For de som kjenner til bloglovin, er det litt samme greia.

For å strukturere feeden min, har jeg valgt å lage to mapper: Favoritter og Sosiale medier. Feeden har jeg med meg over alt, fordi jeg har lastet ned en iPhoneapp og en iPadapp (FeeddlerRSS – gratis). Jeg leser stort sett når jeg sitter på bussen eller trikken, eller etter at jeg har lagt meg på kvelden. Jeg slipper å sjekke innom slikejenter, majapiraja, monica, jannekristin, mirakel, sivilstatus og minst 50 andre nettsteder hver dag. Innholdet kommer til meg, jeg kommer ikke til innholdet.

En negativ ting jeg har merket ved RSS-feed-lesing, er at jeg ikke så lett går inn for å kommentere. Jeg leser, blir underholdt/lærer noe/fniser/reagerer på et eller annet vis, men terskelen for å gå inn for å takke eller komme med innspill er høyere, rett og slett fordi det er flere klikk unna (latskap, jeg veit).

Å sette i gang med Google Reader er superenkelt. Hvis du allerede har en googlekonto (gmail f.eks.), er det bare to klikk. Gå inn på Leser øverst på google.com – tykk på “Legg til abonnement”, og legg inn en adresse i feltet (f.eks.: www.plosiv.net). Vips!

Sosiale medier-feeden består per i dag bare av 8 feeds, og jeg ønsker gjerne tips til flere. Kjenner du til noen bra?

Bruker du RSS-leser – og har du noen tips til blogger/nettsteder jeg bør legge til abonnement på? Kanskje du har en blogg jeg bør følge med på?

Slik inviterer du alle vennene dine på facebook samtidig

Jeg synes det er grusomt irriterende å skulle invitere vennene mine på facebook til aktiviteter/sider/grupper jeg synes er interessante, og måtte huke av, bla nedover, huke av, bla nedover. Det trenger ikke være så vanskelig!

Du må bruke Mozilla Firefox/Opera/Safari som nettleser. Internett Explorer fungerer dessverre ikke.

  • Gå inn på gruppen/siden/eventet du vil invitere alle dine venner til.
  • Klikk deretter “Inviter personer til å …“ eller “Foreslå for venner”.
  • Når boksen med vennene dine kommer opp, limer du denne koden inn i nettleserens adresselinje (URL):

javascript:elms=document.getElementById('friends').getElementsByTagName('li');for(var fid in elms) {if(typeof elms[fid] === 'object'){fs.click(elms[fid]);}}

  • Trykk “Enter”.

Vips (etter litt tid hvis du har mange venner), så er alle vennene dine markert.

Eventuelt kan du lage lister med facebookvennene dine. Jeg har skrevet om å lage lister på facebook her – og da kan du til og med skjule deg fra de mest irriterende facebookvennene dine på facebook-chatten. Yey!

Jeg har forresten også skrevet om det å være ny på twitter.

Tips til travle foreldre

Sett poden foran pc-en med biblioteksvar åpent i nettleseren (helst chatten, den er genial), så rekker du å sette på klesvasken før du skal hjelpe han med dagens lekser.

Eller dere kan prøve maxfri, british council-engelskopplæring, dammskolen, dubestemmer, tusenmillioner, abakus, multi, stairs, literacy center, starfall, Regnbuen, IKT (powerpoint), zeppelin, moava eller lesehulen. Sett i gang, lek og lær!

PS: Sidene kan bære preg av at jeg er lærer på småskolen.

Hvordan lære barn hverdagsøkonomi?

Jeg er ingen forelder, men jeg har vært barn, og jeg vet hvordan jeg lærte verdien av en krone. Mamma og pappa var flinke sånn.

buffalosko-moteDa jeg var i tenårene og Buffalosko var in (husker dere dét eller?), fikk jeg følgende beskjed av mamma: “Du kan få buffalosko av meg, eller du kan få 1200 kroner og kjøpe deg hva du vil.” Buffalosko var dyre og egentlig uviktige, så å få 1200 kroner til å kjøpe masse nye klær, var helt perfekt.

Pengene jeg sparte, samt penger jeg tjente av å vaske bestemors hus og selge vafler på nærbutikken, brukte jeg på språkreise som femtenåring. Jeg betalte hele reisa selv, og da jeg klarte det, fikk jeg lommepenger av mamma og pappa, selv om jeg ikke forventet det. Det var en overraskelse, en belønning.

Dyre klær, sko og ting glemmes lett, men en tre ukers språkreise, alene med ei venninne som femtenåring i Bournemouth, England glemmes aldri. Mamma og pappa lærte meg det. De var strenge, jeg fikk aldri alt det jeg hadde lyst på. Hvis jeg har sløst vekk pengene mine og  er blakk, får jeg ikke penger av mamma og pappa. Jeg kan alltid komme hjem, bo og spise der, men jeg får ikke penger.

De er strenge. Jeg elsker dem for det.