Litt om repetert lesing

Jeg har virkelig fått mange skoletanker etter at jeg sluttet som lærer, kanskje fordi jeg nå har tid til å faktisk reflektere rundt hva slags erfaringer jeg fikk? Har lyst til å skrive om noe jeg har lest mye om og som har god effekt når man skal øke lesehastighet. I min 4. klasse gjorde vi denne aktiviteten en time i uka. De aller fleste elevene syntes det var kjempegøy  å se hvordan de leste fortere og fortere hver gang de leste teksten, og mange begynte å gjøre dette hjemme også.

Man gjennomfører repetert lesing hovedsakelig for å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse.

Repetert lesing er en teknikk der elevene leser en bokstav, et segment, et ord, en setning eller en tekst gjentatte ganger – enten leses det et bestemt antall ganger eller så leses det inntil man har nådd et bestemt flytkriterium.

Hvorfor repetert lesing?
Mestringsperspektivet – la elevene lese flytende før de går videre (mestring er motivasjon – god sirkel). Øke lesehastighet, nøyaktighet og forståelse.

Gjennomføring – gjør gjerne dette hjemme
– Eleven skal lese fra begynnelsen i 1 minutt og sette strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Prosedyren skal gjentas 3 ganger (les fra begynnelsen, i 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste).
– Se på strekene som har blitt satt i teksten – hvor mye lengre har eleven kommet for hver gang?
– Snakk om dagens tekst, snakk om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Eleven skal så lese teksten høyt for en voksen.
– Gå eventuelt gjennom minst 3 feilleste ord sammen med eleven. Tenk på hvordan du kommuniserer de feilleste ordene.
– Den voksne leser dagens tekst høyt for eleven.

Gjennomføring i en klasse med 20-30 elever
– I teksten skal det stå hvor mange ord som er lest bak alle setningene (som ved Carlsten-testene), slik at eleven vet hvor mange ord den har lest.
– Jeg valgte i min klasse å si at tallene (lesehastigheten, antall leste ord) var private. Hvis de ville dele tallene med hverandre kunne de gjøre det i friminuttet, men i timen skulle vi ikke snakke om hastigheten. Vi har tidligere snakket om hvordan vi er forskjellige og hvordan noen leser bra, noen løper fort, noen er gode i matte og andre i kunst og håndverk.
– Elevene skal stillelese fra begynnelsen av teksten i 1 minutt – du sier stopp og eleven setter en strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Elevene tar hodet ned på pulten så den ikke ser de andre og du stiller kontrollpåstander med riktig/feil-svar fra begynnelsen av teksten. Om eleven mener at påstanden din er riktig, rekker den opp hånda. Mener den at påstanden er feil, har den hånda nede. (Viktig at elevene vet at de må forstå teksten i tillegg til å lese fort).
– Prosedyren skal gjentas 2 ganger til (les fra begynnelsen 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste – kontrollpåstander fra begynnelsen av teksten).
– Elevene lager et lite stolpediagram i boka si, som tydelig viser progresjonen (vis på tavla). Første gangen leste eleven kanskje 20 ord, andre gangen kanskje 30 ord, siste gangen kanskje 45 ord.

Eleven ser tydelig progresjonen.

– Snakk om dagens tekst, om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Du kan lese dagens tekst høyt for elevene.

Målet med repetert lesing er å forstå denne:
En vitkienpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Kilder: Masteroppgave om repetert lesing av Toril Henni Johansen Stensgård, erfaringer i min klasse, mine dyktige kolleger og sikkert noe fra en eller flere bøker jeg leste på lærerhøgskolen men som jeg ikke husker navnet på.

Running dictations – engelskundervisning

Nå som jeg ikke er lærer lengre, har jeg mye mer overskudd til å dele aktiviteter som fungerte godt for mine elever.

Dette skoleåret har elevene mine (4. trinn) hatt engelsk i 5. time på fredager, det vil si fra 13.30-14.30. Det var en ganske tung og trå time å undervise, så jeg måtte tenke alternativt.

En av tingene jeg gjorde som falt godt i smak hos elevene, var running dictations. Denne aktiviteten kan gjøres både 1 og 1, eller 2 og 2. Jeg printet ut differensierte tekster på engelsk (f.eks. tre ulike eventyr eller sangtekster: If you’re happy and you know it (sunget tidligere), Hit the road Jack (sunget tidligere) og Satelites (i Grand Prix-tiden)). Fordi jeg hadde snakket en del om at vi er ulike og derfor trenger ulike utfordringer gjennom de årene jeg var lærer for disse barna, fikk elevene selv velge sangtekst.

Jeg hengte opp sangtekstene rundt omkring i klasserommet – en av hver tekst ved siden av hverandre. Elevene fikk kun ha en kladdebok og en blyant på pulten, så skulle de løpe til arket, “hente” et ord/frase/setning/vers, og løpe tilbake og skrive det ned i boka. Første gangen jeg gjorde dette, var jeg redd for at det skulle bli bråkete, men det viste seg at elevene konsentrerte seg så mye at det ble helt stille, bortsett fra noen føtter som tasset frem og tilbake, både når de gjorde det en og en, og to og to.

Når elevene gjorde dette to og to, var en elev ved kladdeboka med blyanten, så løp den andre bort for å hente ord/frase/setning/vers, løp tilbake, hvisket til den som hadde boka, den med boka skrev det ned – and so on. Jeg presiserte at det var viktig å holde stemmen nede slik at naboen ikke skulle klare å høre det de sa.

Aktiviteten kan avsluttes etter et visst antall minutter, når den første er ferdig med hele teksten, eller når alle er ferdige med en sang (ved siste alternativ trengs ekstraoppgaver til de som blir først ferdig, f.eks. at de skal “hente” en tekst til).

Så kan man avslutte timen med å synge en eller flere av sangene, eller lese eventyrene.

Undervisning om hygiene – et lite tips

Jeg må innrømme at jeg savner elevene mine. De sjarmerende, personlige, flotte små menneskene som kommer til å bli sjarmerende, personlige og flotte store mennesker. Selv om jeg ikke er lærer lengre, tenker jeg ofte på barna, og ofte på undervisningen. Her om dagen kom jeg på en artig undervisningsøkt jeg hadde (4. trinn).

Vi skulle ha om kroppen, nærmere bestemt om sykdom og hygiene. Da jeg var lærer, startet jeg alltid dagen med å håndhilse på elevene, og denne dagen hadde jeg tatt masse pulverglitter på hendene før jeg trappet opp utenfor klasserommet. Elevene stilte opp som vanlig, hilste på meg og satte seg ned ved pultene sine. Strategisk hadde jeg valgt å tenne stearinlys denne dagen og ha taklyset av, slik at de ikke så glitteret på hendene sine. Jeg sa god morgen, slo på lyset og viste frem hendene mine. Så ba jeg dem om å se på sine egne hender.

Alle 21 barna hadde glitter på seg – både fordi alle hilste på meg, men også fordi de gjerne klemmer og hilser på hverandre mens de henger fra seg sekker og finner pulten sin.

De forsto godt hvorfor vi må huske å vaske hendene våre etter toalettbesøk og før vi spiser.

PS:
Har en rykende fersk facebookside hvis du vil følge med videre: