Litt om repetert lesing

Jeg har virkelig fått mange skoletanker etter at jeg sluttet som lærer, kanskje fordi jeg nå har tid til å faktisk reflektere rundt hva slags erfaringer jeg fikk? Har lyst til å skrive om noe jeg har lest mye om og som har god effekt når man skal øke lesehastighet. I min 4. klasse gjorde vi denne aktiviteten en time i uka. De aller fleste elevene syntes det var kjempegøy  å se hvordan de leste fortere og fortere hver gang de leste teksten, og mange begynte å gjøre dette hjemme også.

Man gjennomfører repetert lesing hovedsakelig for å øke hastighet, nøyaktighet og forståelse.

Repetert lesing er en teknikk der elevene leser en bokstav, et segment, et ord, en setning eller en tekst gjentatte ganger – enten leses det et bestemt antall ganger eller så leses det inntil man har nådd et bestemt flytkriterium.

Hvorfor repetert lesing?
Mestringsperspektivet – la elevene lese flytende før de går videre (mestring er motivasjon – god sirkel). Øke lesehastighet, nøyaktighet og forståelse.

Gjennomføring – gjør gjerne dette hjemme
– Eleven skal lese fra begynnelsen i 1 minutt og sette strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Prosedyren skal gjentas 3 ganger (les fra begynnelsen, i 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste).
– Se på strekene som har blitt satt i teksten – hvor mye lengre har eleven kommet for hver gang?
– Snakk om dagens tekst, snakk om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Eleven skal så lese teksten høyt for en voksen.
– Gå eventuelt gjennom minst 3 feilleste ord sammen med eleven. Tenk på hvordan du kommuniserer de feilleste ordene.
– Den voksne leser dagens tekst høyt for eleven.

Gjennomføring i en klasse med 20-30 elever
– I teksten skal det stå hvor mange ord som er lest bak alle setningene (som ved Carlsten-testene), slik at eleven vet hvor mange ord den har lest.
– Jeg valgte i min klasse å si at tallene (lesehastigheten, antall leste ord) var private. Hvis de ville dele tallene med hverandre kunne de gjøre det i friminuttet, men i timen skulle vi ikke snakke om hastigheten. Vi har tidligere snakket om hvordan vi er forskjellige og hvordan noen leser bra, noen løper fort, noen er gode i matte og andre i kunst og håndverk.
– Elevene skal stillelese fra begynnelsen av teksten i 1 minutt – du sier stopp og eleven setter en strek etter det siste ordet eller siste lyden som han leste.
– Elevene tar hodet ned på pulten så den ikke ser de andre og du stiller kontrollpåstander med riktig/feil-svar fra begynnelsen av teksten. Om eleven mener at påstanden din er riktig, rekker den opp hånda. Mener den at påstanden er feil, har den hånda nede. (Viktig at elevene vet at de må forstå teksten i tillegg til å lese fort).
– Prosedyren skal gjentas 2 ganger til (les fra begynnelsen 1 minutt – sett strek etter det siste ordet eller den siste lyden han leste – kontrollpåstander fra begynnelsen av teksten).
– Elevene lager et lite stolpediagram i boka si, som tydelig viser progresjonen (vis på tavla). Første gangen leste eleven kanskje 20 ord, andre gangen kanskje 30 ord, siste gangen kanskje 45 ord.

Eleven ser tydelig progresjonen.

– Snakk om dagens tekst, om hva den handlet om, hvem som var med og hva som skjedde.
– Du kan lese dagens tekst høyt for elevene.

Målet med repetert lesing er å forstå denne:
En vitkienpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lesbar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

Kilder: Masteroppgave om repetert lesing av Toril Henni Johansen Stensgård, erfaringer i min klasse, mine dyktige kolleger og sikkert noe fra en eller flere bøker jeg leste på lærerhøgskolen men som jeg ikke husker navnet på.

Barns egne regler

Forleden dag hadde jeg en time om beskjeder og regler. Først hadde jeg en gjennomgang av hva en regel er, og hva konsekvens er. Vi snakket om temaet, og barna fikk reflektere. Så fikk barna lage regler hver. Først måtte de lage tre regler for klasserommet, så tre regler for friminuttet. Deretter fikk de lov til å velge hva de skulle lage regler for (eksempelvis hjemme, for sjørøvere, på Nordpolen, fotballbanen, butikken o.l.). Her kan dere se hvilke regler 3. klassingene mine ville hatt om de fikk bestemme:

Klaseromregler:
Være stille når læreren prater
Være ærlige
Du må ikke gjøre noe annet i timen
Jobbe bra og ikke tøyse i timene
Ikke løfte på pultene i timen
Ikke rote i penalet i timen
Vi må huske å ikke prate når læreren gjenomgår
Vi skal gjøre de oppgaver læreren jir
Ikke tenke dome ting om hverandre
Gjøre gode ting med kropen
Være stille
Sitte stille
Høre hva læreren sier
I klaserommet skal man være snille med hverandre og dele gråblyanter
Si hygelige ting
Ikke røm fra klassen
Ikke bli hisaop når andre jør no domt
Man må være snile, man må gi flere sjangser til de som vil det og man kan si fine ting til hverandre.
Være stile, ikke tulle, og hjobe

Frimenut regler:
Viss noen går alene spør om de vil være med
Ikke tvinge andre
Leke det alle har lyst til å leke
Ingen skal slå andre
Ingen skal sparke andre
Man må spøre andre for og bli med på leken
Man må spøre hva den andre personen vil leke

Fotballbanen:
Ikke ta med ballen hjem
Ikke fall med vilje
Man skal følge med
Sentre til andre enn gutter

Butikken:
Ikke stjele
Være snill
Ikke mase

Sjørøver:
Være skummel
En  sjørøver skal være modig
Hvis en sjørøver er snil må han håppe fra planken
En sjørøver skal være slem

Regler hjemme:
Jeg kan ikke plage lillesøster
Jeg kan ikke plage storebror så ofte, bare litt
Prøv å vær snill mot søster og bror selom de er minst
Ikke være sur
Være blid
Ikke slå

Nordpolen:
Være godt kledd
Være forsikti

– Er det noe rart jeg synes jeg har de fineste elevene som finnes? “Ikke røm fra klassen” f.eks. – hvordan finner man på noe så rart og morsomt?