Erfaring med Airbnb – fremmedfolk på gjesterommet

– Hvordan er det å ha turister boende på gjesterommet?

Det er et spørsmål jeg får ganske ofte, jeg har nemlig lekt Bed and Breakfast-eier i litt over et år nå. Eller – egentlig Bed-eier, for jeg er jo ikke noe god på frokost.  For litt over et år siden fikk jeg leiligheten jeg bor i nå for meg selv, og for å kunne betjene huslånet mitt måtte velge mellom å ha en person boende på gjesterommet kontinuerlig, og å leie ut til turister og andre gjennom tjenesten Airbnb. Det var egentlig ikke så vanskelig å velge. Jeg setter alenetiden min ganske høyt, og jeg hadde lyst til å bli flinkere til å bli kjent med nye mennesker, noe som gjorde Airbnb til det riktige valget. Takket være Twitter og @hmwold, ble stedet hetende “Ingville”.

Så i juli 2012 la jeg ut leiligheten på Airbnb.

Mange var fryktelig skeptiske og bekymra da jeg fortalte hva jeg hadde gjort. Fremmede mennesker man har møtt på internett skal ha nøkkel til leiligheten din, og kunne komme og gå som de vil? Jeg måtte i hvert fall love å låse døra til soverommet mitt, mente noen.

Denne uka har jeg besøk av en amerikansk pensjonist. Han har vært med på strukturere og bygge opp USAs tilskuddsordning til fattige familier som ønsket at barna deres skulle få utdanning. På 70-tallet en gang, bodde han i Washington og sendte ut 10.000.000 tomme søknadsskjemaer i posten til ulike High Schools, og fikk 4 millioner søknader tilbake. Da jeg kom hjem fra Øyafestivalen sent fredag, viste han meg bilder fra hjemmet sitt i North Dakota mens jeg spiste nattmat – han hadde nemlig forstått at han kunne speile iPaden sin på TV-en min gjennom Apple TV.

Dette får jeg penger for å oppleve.

Jeg har hatt nesten 50 gjester boende, og 44 av de har skrevet anmeldelser av hvordan det var å bo hos meg. Jeg har ikke låst rommet mitt en eneste gang, har ikke hatt behov for det; alle gjestene har vært hyggelige og respektfulle. Jeg husker dem alle sammen, og har møtt flere igjen ved senere anledninger. Har blitt invitert til alle verdens hjørner, og tar alltid kontakt med dem igjen dersom jeg skal på tur dit de bor, noe som gjør at mine reiser ut av landet også har blitt mer opplevelsesrike. Har bodd gjennom Airbnb to steder (New York og Florida), og det var veldig givende. Og mye billigere enn hotell, noe lommeboka mi setter stor pris på.

airbnb plosiv ingvild moen leie ut gjesterom

En av gjestene mine (til venstre) og meg på kjøkkenet mitt. Ei veldig hyggelig dame fra England som jeg nok kommer til å treffe igjen.

 

Jeg har noen erfaringer jeg tenker kan være nyttige for andre, derav:

6 tips til Airbnb-verter

1. Når folk bor lengre enn en uke, blir de gjerne veldig komfortable. De roter mer, bråker mer, og tar seg generelt sett godt til rette. Jeg vil veldig gjerne at de skal føle seg hjemme (og basert på tilbakemeldinger har jeg stort sett fått til det), men jeg vil at de skal være gjester og ikke samboere. Så for min del har det fungert best å ha en maksgrense på 1 uke.

2. Det blir utrolig mye klesvask, og man tvinges til å holde leiligheten ren og pen, på godt og vondt. Sett av tid til det.

3. Det kan være greit å sette noen grenser for hvor mye kontakt du ønsker med gjestene dine. Noen ganger har man god kjemi og kan invitere dem med på ting – andre ganger er det ikke full klaff. Det er helt ok å ikke klaffe med folk så lenge du er hyggelig og høflig. I starten ble jeg sliten av å ha folk rundt meg hele tida, men jeg har tv på soverommet, og når jeg har hatt gjester og ikke har hatt energi til å være med dem, har jeg surret rundt på rommet mitt. De aller fleste har respektert dette.

4. Om du er sjenert, er dette en fantastisk måte å få bukt med sjenertheten på. Etter hvert kan man nesten prate med alle typer mennesker om det aller meste. I tillegg har jeg lært at det å dele stillhet med fremmede mennesker er utrolig fint. Jeg vet nesten ikke hva klein stillhet er lengre. Før tenkte jeg at man må prate hele tiden, men det er jo litt slitsomt. Pust ut, gjør dine egne greier. Stillhet er fantastisk.

5. Folk kommer nesten alltid senere enn de har sagt. Det er veldig lett å feilvurdere hvor lang tid det tar å komme seg fra flyplass, togstasjon eller ferjekai. Vennene mine har måtte lide for dette, fordi jeg har planlagt ting rett etter at gjester skulle ankomme. Det gjør jeg ikke lengre. Legg inn en buffer på minst en time, gjerne mer.

6. Vær bevisst på hvem du tillater å få booker rommet. Har du dårlig magefølelse, så sier du nei. Vil du kun ha gjester med anmeldelser? Er du dame og vil kun ha kvinnelige gjester? Kun folk med profilbilde? Skriv det i profilen din og vær kompromissløs. Det er ditt hjem, det er dine regler som gjelder. Du vil nok få snåle henvendelser, men da bare takker du nei, og/eller rapporterer.

 

Har du lyst til å enten reise med, eller leie ut et rom gjennom Airbnb? Bruk gjerne denne lenka når du registrerer deg. Det er en affiliate-lenke, som betyr at jeg får en kickback om du reiser/leier ut. For deg utgjør det forsåvidt ingen forskjell, utenom at du gjør meg veldig glad.

Hva synes du? Prøvd det, eller kunne tenkt deg å prøve?

 

Vil du følge med på videre? 
Facebook
 – Twitter – Instagram – Google+ – Bloglovin

[instapress userid=”plosiv” piccount=”6″ size=”90″ effect=”0″]

Du vet, sånne mennesker

Jeg kjenner mennesker som gir meg energi. De som forstår at hverdagen er travel, men som jeg likevel kan ringe når som helst. Venner som kan ringe meg når som helst, venner som ringer når som helst.

Du kjenner kanskje noen?

Mennesker som opplever vanskelige ting, men som ikke lar det knekke dem. Mennesker som man kan leke med, virkelig leke – som om man var 17 år igjen. Mennesker man kan bade i fontener med. Mennesker man kan møte på kafé, og det føles som om det har gått ett minutt, men det har virkelig gått to timer, og man må gå hvert til sitt. Mennesker man kan være stille med.

Mennesker som tvinger en til å se dokumentarer, ikke bare filmer med hvitt cover. Mennesker som forstår når man sovner på sofaen deres, og som brer over et teppe og lar en sove. Mennesker som kan sende en melding med bare ett ord, ett ord som sier mer enn 200 ord noen sinne kunne gjort. Mennesker som deler musikk, tips, anekdoter, livet. Mennesker som elsker, og som mener det. Mennesker som man skal ta én øl med, men så blir én øl til to, og to øl blir etter hvert til noen øl og etter hvert nachspiel og nachspiel blir til skravling og latter til sola nesten står opp.

Tålmodige mennesker. Mennesker som lar meg synge høyt til rar/god musikk selv om jeg ikke synger pent. Mennesker som sender melding midt på natta og spør om man er ute. Mennesker man venter på fordi de er verdt det. Mennesker som gir en frihet til å leve sitt eget liv. Mennesker som inviterer på fest selv om de vet at man er opptatt, de inviterer bare fordi de er fine folk som vil at man skal føle meg inkludert.

Mennesker man blir glad av å tenke på og være med.

Det er slike mennesker jeg vil være med, de inspirerer meg og motiverer meg til å bli et bedre menneske, til å fortelle bedre historier ved å leve litt mer, ikke bare jobbe. Det er mennesker som viser sin styrke, som overrasker meg ved sin styrke, som gjør at jeg blir flau når jeg tenker på de små tingene jeg klager over. Det er mennesker som deler, som man lever og puster med. Små opplevelser med store mennesker gir gode minner man husker.

Det er slike mennesker som gjør meg takknemlig. I dag er jeg takknemlig. Jeg skal bli flinkere til å ta vare på dere.

Jeg hører mye på musikk om dagen. Musikk for tiden.